04 februar, 2016
Å lære seg å fotografere
Et av de tingene jeg hadde som ønske for 2016 var at jeg skulle få fotografert mer. Derfor meldte jeg meg på et kurs på nettet, hvor det gis enkle tips til hobbyfotografer. For meg har det vært ypperlig, – det har nemlig truet meg til å utforske kameraet mitt og dermed så har jeg funnet ut hva mange av knottene skal brukes til. Nå gjenstår det bare å få automatisert hvordan knottenes innstilling påvirker resultatet på bildet.
Det er nemlig ingen automatikk i at jeg har forstått prinsippet, mitt ønske om bilde og det endelige resultat. Det ligger utenfor det gyldne snitt må du vite. Men, det er kult å stille inn, knipse og se resultatet etterpå. Og når jeg ser på resultatet så lurer jeg på om jeg har fått gammelmanns syn. Jeg får stadig uklare bilder!!
En dag, dere! En dag er kameraet og jeg gode venner,
– tror jeg!
Petrine :)
01 februar, 2016
Om å være utenfor komfortsonen
Jeg fortalte for en stund siden at jeg gjorde flere ting som får meg utenfor komfortsonen denne høsten. Det handler ikke om å trene bort høydeskrekken, ei heller å synge på Karl Johan, men det er seriøst utenfor det jeg kan kalle komfort. Hun som utfordret meg, hun mener aktiviteten er deilig, men jeg vil definere den som forfriskende. Og, de som følger meg på sosiale medier, vet at det handler om å bade vinteren igjennom.
Ja, jeg bader enda! Ja, det er godt under ti grader! – og ja, jeg liker det! ( I dag var det tre grader )
Hver helg har vi truffet hverandre på stranden for å bade. Vi må svømme hver gang, – og vi har badet både lørdag og søndag når det passer seg slik. De første ukene så vasset jeg sakte ut i vannet, – jeg kjente at det ble kaldere og kaldere. Da vannet kom til magen så stoppet jeg opp, før jeg la meg på svøm. Etter mye om og men.
Nå er den mentale styrken bedre og taktikken en annen. Jeg bare går ut og legger på svøm, sammen med den fine damen som har fått meg med på galskapen. Vi teller tak, – og skravler der vi står i vær og vind på stranden etter nedkjølingen. Det mens blodet strømmer godt gjennom årene og ut i huden. Det kan jeg være med på at er deilig, man er lysvåken og kjenner kroppen lever. Det uten å fryse i ettertid. Jeg som alltid har vært en frossenpinne er nesten alltid varm nå, jeg vet ikke om det handler om at de sisste månedene har vært spesielt milde eller om badingen øker blodgjennomstrøningen også utenom badingen.
Da venninnen min utfordret meg så var det enda sommer, – men jeg måtte inn å lese om det var noe fornuftig i å fortsette badesesongen. Jeg fant ut at de som følger opp badingen vinteren igjennom ofte holder seg friske og at de korte badeturene har samme effekt som en løpetur. Jeg kan like noen korte treningsøkter og jeg kan like å ha god helse. Og når det også påstår at isbadere forbrenner flere karbohydrater så konkluderte jeg at det var verdt å bli med på forøke. Nå er det slik at jeg ikke har sett resultater på verken vekten eller kondisen, – men jeg håper at den målrettede, mentale styrken kan overføres til andre situasjoner senere. For jeg skal på banen igjen, – på alle plan, og jeg skal finne tilbake til meg og hvem jeg er. Det har vært veldig mye alle andre og deres problemer. Slutt på det, – men mer isbading. Prøv du og-
Drar du deg selv utenfor komfortsonen en gang i mellom?
Jeg har vært på stedet hvil litt lenge.
Jeg kretser ofte innom tanken at jeg har lyst til å finne min plass.
Kanskje en ny plass, – men jeg forblir nok i det vante.
Fordi jeg trives i det jeg holder på med.
Men, på fritiden vil jeg bli mer sosial, mer i farta, si NEI og le mer…
Petrine:)
31 januar, 2016
Å se tilbake på januar
Årets første måned er over og vi kan kaste et blikk over skulderen for å titte på minnene. Jeg deler noen med dere i form av bilder.
- Petrus rakk å lage seg en snømann før vinteren forsvant. Den sto og smilte i mange dager, men plutselig hadde tyngdekraften fått hjelp av femåringen. Dermed forsvant Kalle med et brak. De to andre bildene er tatt her på øya i det klare, kalde vinterværet. ÅHH, jeg liker når det er ordentlig vinter også.
2) Petrus har vært syk og har derfor fått god til til å bygge og leke med lego. Han fylte også dagene og ark med farger da han var på bedringens vei. Undertegnede har for første gang i sitt liv vært på Afternoon tea, noe som var både hyggelig og sosialt. Nok en gang så priser vi oss lykkelige over de dagene vi hadde med snø.
Håper dere hadde en fin januar
Petrine :)
31 januar, 2016
Å være på skirenn uten snø
God søndag!
I dag kommer en billedlig oppsummering av dagens høydepunkt for Petrus.
I dag var det nemlig klart for Bråtenstuarennet, – og tradisjons tro stilte vi opp på på det alltid så hyggelige rennet. Det er en barnehage på øya vår som er arrangører. De står for både løypelegging, matservering, underholdning og ikke minst premieutdeling. Petrus har vært med siden vi kunne plassere han på ski. Løpet er nemlig flatt og har en løype som gir mestring for liten og stor. Det er antall runder og hvor raskt du går som er ulikt for de som fullfører.
I år manglet en vesentlig ting, nemlig snø. Og siden nød lærer naken kvinne å spinne, eller mangle på snø gjør folk kreative, så var det selvfølgelig et alternativt skirenn. Hinderløype fikk barna aktive, selv om min pode mente at han var dødsliten etter en runde ( og dermed ble undertegnede bekymret for kondisen hans :) ), så var det noen barn som tok flere og tyve runder.
Hinderløypa var i ren Braåtenstuastil, uhøytidelig, hyggelig og med mulighet for mestring for store og små. Hindrene stimulerte balanse, bevegelse, fart, krabbing og ikke minst glede.
På full fart ut fra start
… og under ei snor
gå planken
For Petrus var høydepunktet medaljeutdelingen, og han ventet spent på at speakeren skulle rope han opp.
Endelig var det hans tur til å få en gylden skatt rundt halsen.
Enda en medalje å bli stolt over.
TAKK TIL DE SOM ARRANGERTE FOR ENDA ET RENN SOM STÅR TIL GULL, – det til tross for at det var uten snø.
Petrine
21 januar, 2016
Vi har sofatjeneste i dag
Jeg ser på deg, – du har nettopp sovnet.
Det er tidlig morgen, – det er fyr på peisen, det er barnlig underholdning på tv og du ligger på sofaen under dyna di. Vi er trøtte begge to, fordi du har hatt smerter i ørene og har vært våken i natt. Det vil si at jeg har massert, trøstet, snakket, lagt hodet høyt og stelt om deg, uten å kunne ta bort det vonde. Lille gutten min, sov godt du!
Så skal pappa og jeg bestemme hvem som skal være hjemme med deg.
Det samme hver gang, den diskusjonen om hvem som kan bli hjemme. Det er heldigvis slik at vi synes at vi har en viktig jobb å fylle begge to og derfor kjenner vi på at vi ikke kommer en dag. Jeg er glad for at vi har en avtale om at at vi bytter på å ta ut dager om poden er syk og noen ganger har vi delt opp dagen slik at jeg i alle fall får undervist timene mine og Petrinemannen har fått fylt opp noe av vakten han har på jobben. Jeg har også en arbeidsplass som møter meg hyggelig også om jeg har et sykt barn, men alikevel så kjenner jeg på den klumpen i magen, – den litt dårlige samvittigheten fordi jeg ikke får fylt arbeidsdagen min. Jeg tenker videre at tanken er helt bak mål. Minstemann som ellers spretter rundt og er aktiv, han sover nå på sofaen. Han er syk. Selvfølgelig skal han få være hjemme til han er frisk, så får vi voksne ta pusslespillet…
Men, si meg er det bare jeg som føler på at jeg er borte fra jobben? Det være seg om Petrus eller jeg er syke.
Vi har sofatjeneste i dag, Petrus og jeg :)
Ha en god torsdag!
Petrine
17 januar, 2016
Når buksa ikke passer
Jeg gikk glipp av dagens bad her, men fikk tatt et bilde om ikke annet
Da har helgen kommet til vei ende. Resultatet er at en hel legoby er i ferd med å ta form og at jeg ikke rakk badet i Oslofjorden i dag. Men, jeg fikk en hyggelig runde i solen med den flotte venninnen min. Petrus er fortsatt inneværende og har blitt en racer på å lese tegninger til legosettene og til å trene sammen med meg.
Til jul så ønsket jeg meg nemlig en joggebukse, – dere vet en myk, deilig og litt feminin utgave av en innebukse. En som man kan ha på seg hjemme og alikevel føle seg litt bedre enn en bums. Jeg fikk joggebukse, men den skulle brukes til jogging!! Den var flott og da jeg tok den på så konstaterte jeg at den slo alle hold inn truser og strømpebukser langt ned i støvlene. For her ble jeg presset sammen, – kompressjonsbukser var nemlig tilnavnet, – og jeg ble trykket inn mot skjelettet samt opp og utover bukselinningen. Poenget med buksa er at den skal øke blod – og derigjennom oksygentilførselen til musklene for å forhindre stølhet og forebygge skader. Dessuten skal den hjelpe til å få gode treningsresultater, Jeg kan skrive under på at den gjør det . Den virker nemlig som treningsmotivasjon. Jeg holder avtalene med meg selv om å trene, selv om kulden har gjort at jeg holder meg borte fra løpingen. Jeg må jo komme inn i buksa uten å føle meg flatklemt, valkete og polstret. Det er her Petrus ferdigheter i å trene kommer inn. Med på øktene har jeg nemlig en treningskamerat på snart 120 cm, – hyggelig, inspirerende og morsomt.
Før helgen så fortalte jeg at jeg hadde planer om å fotografere litt, -og jeg ble helt hektet på at jeg ikke fikk riktig lys når jeg fototgraferte i snøen. De ble enten mørke eller lyse, – om jeg tror jeg forsøkte det meste av lukkertid og blenderåpninger. he, he uten å treffe senter på blinken. Men, jeg fikk aha- opplevelser på hvordan kameraet mitt fungerte og i det ligger det motivasjon til å fortette å knipse. Ergo jeg lærte noe annet enn det jeg tenkte , – og det er jo bare inspirerende. Motivasjon til å fortsette økte. Så dette skal jeg fortsette meg :) i morgen er det planlagt en ny knipserunde.
(By the way: Er det noen der ute som vet hvordan jeg skal få frosne såpebobler? De sprakk riktignok ikke, og ble liggende, men de ble ikke stive, gjennomkalde om du skjønner hva jeg mener. Og dermed ikke fasinerende fargerike)
Jeg håper du har hatt en god helg, med eller uten inspirerende bukser eller kamera med knapper å utforske.
Ha en glad uke!
Petrine
16 januar, 2016
Det enkel er ofte det beste?
Hei, og god lørdagskveld!
Denne lørdagen har vært hyggelig og lat. Petrus er skikkelig på hostern, – og han måler hvor sliten han er i forhold til hvor mye han hoster. Derfor har det gått i saktefilm de siste dagene. Så sakte at han faktisk har ligget på sofaen, men i dag var energien litt tilbake, – og vi takket ja til å treffe en venninne av Petrus. De lekte godt og mye sammen i de første barnehageårene, men nå ser de hverandre svært så sjelden. Med et full- ladet batteri og litt gruer – gleder- meg – til – å – møte – henne – stress så dro vi avgårde. Han brant en del energi, prøvde en del grenser og hadde det kjekt med frøkna fra fortiden. Han var så fornøyd med treffet at han nesten var utladet da han kom hjem, – men hyggelige inntrykk.
Og jeg kom hjem med masse inspirasjon, fordi vi voksne snakket litt om hytte. Og vi har jo en hyttetomt, som gjerne skulle hatt et bittelite krypinn på seg. Derfor har jeg brukt lørdagskvelden til å lete etter små, plassøkonomiske hytter som kan lose oss før og etter turer ut i marka, på ski, på fisketurer eller turer til familie. Men, jeg må si at jeg synes det er vanskelig å velge, – fordi det jo er så mange å velge i og hva som er inkludert i prisen er enda mer variert. Samtidig som valgene er vanskelige er det morsomt å finne inspirasjon og ideer, – så selv om jeg ikke har kommet nærmere valg av hytte, så er det noen løsninger som virker mer geniale enn andre.
Derfor frir jeg til dere lesere i dag, kan dere hjelpe meg? Dagens store spørsmål er nemlig: Er det noen av dere lesere som har tips om praktiske, små og enkle hytter som kan passe til en aktiv barnefamilie? Den skal ligge på en vidde med snø :)
Tips mottas med takk!
Petrine :)
05 januar, 2016
Godt nytt år!
Hei, – og godt nytt år , alle sammen!
Det var så deilig å være på fjellet i juleferien, både fordi vi fikk ro til å gjøre ingenting og fordi de var så vakkert! Det var tåke i mange kuldegrader og hele landskapet ble helt eventyrlig. Jeg kommer nok aldri til å bli lei skiturer blant hvite snøtunge trær. Skiløyper på hvitevidder og hvite trær er mitt optimale vinterbilde.
Vi koste oss alle sammen! Gutta akte og lekte seg i snøen, etter hvert fikk vi oss noen skiturer – og jeg overleve selv om jeg hadde glemt strikketøyet hjemme. Jeg er ingen superstrikker, men jeg har alltid et prosjekt på pinnene. Akkurat nå er det en lue og ferdigstilling av en genser.
Vi kom oss ned fra fjellet i helgen, noe vi synes var mørkt og utrivelig den første kvelden. Nå har det faktisk kommet litt snø her nede i Østfold også, dermed ser alt bokstavlig talt litt lysere ut. Det var forøvrig godt å komme hjem til dyna, til vaskemaskinen, til julegavene ( som ikke var lekt med) og ikke minst til strikketøyet. Dessuten så fikk jeg «flyttet» inn i almanakken, – og siden jeg alltid har digget kladdebøker, almanakker, tusjer, penner og ryddighet, – så må jeg innrømme at jeg ble helt fascinert av Gunn Beates sin punkjournal. Om du er glad i pene kladdebøker, ryddig innhold og systemer så anbefaler jeg dere å besøke Systemblogglaget og se på innleggene #punktjournal eller sjekk ut Bullet journal på Pinterest. Jeg er hekta.
I år har jeg faktisk satt meg et par nyttårsforsett, – og de skal jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Foreløbig har jeg holdt avtalene jeg har med meg selv, – og er fornøyd med det. Hvordan er det med deg, – har du satt deg mål for det nye året, – og deler du de vidre?
Ha et forrykende godt nytt år, – la 2016 stelle godt med deg!
Petrine :)
30 desember, 2015
Sorger, gleder og andre ting fra 2015
60 ting jeg er glad for i 2015:
Jeg er glad for
- Petrus, – ingen over, ingen ved siden
- Petrinemannen
- Resten av gjengen som jeg setter pris på
- De som var der hver uke, etterhvert hver dag, hver eneste time helt til pappa sovnet inn og frem til begravelsen var i boks. Det er snakk om å gi ubetalig hjelp og støtte.
- God helse, – jeg har kommet så langt opp i livet at jeg digger å være frisk
- Tiden jeg brukte sammen med pappa, – den får jeg jo aldri tilbake
- Løpegruppa «Nybegynnere og skilpadder». De har fått meg i gang med å løpe igjen. Strategien med å gå 500 og løpe 500 i starten var genial for meg. Jeg ble aldri dødssliten og sluttet derfor ikke å løpe
- Petrus sine morsomme refleksjoner over livet og øyeblikkene. De er reflekterende, observerende og satt i barnlige perspektiv.
- De folka som virkelig har vært der når det har vært som tøffest. Det være seg som barnevakt, som oppmuntrer, som støttespiller, treningskamerat eller besøkende. pluss, pluss, pluss…
- at jeg har meldt meg på fotokurs fra januar. Jeg har gjennom flere år hatt lyst til å lære mer om fotografering. Gleder meg
- Jobben min, – jeg har en fin arbeidsplass med flotte mennekser
- Den gode, optimistiske, varme og gale venninnen min som har fått meg med på å bade hver eneste helg ( det er snakk om Oslofjorden) Resultatet er at jeg sjelden fryser (og jeg har vært en frossenpinne)
- Nytt kjøkken, – vannlekkasje var håpløst, men kjøkkenet ble fint til slutt :)
- Hyttetomt, – jeg har kjøpt en plass for å danne minner, for å slappe av og som vi kan glede oss til å forme til et sted å være. Den ligger nærmere folka mine. De jeg er glad for å være sammen med, de som er glad for meg og gjengen. Vi gleder oss alltid til Hedmarken, – uansett hvem vi er med eller hvor vi er.
- Petrus sin glede over det meste. Han gleder seg til venner, til turer, til å leke med storebror, til å få besøk, til å gå på besøk, leke, lage prosjekter, bli oppfinner, kokk, brannmann, skolegutt, fotballspiller, hockeyspiller, politimann, baker, jobbemann,
- Bøkene jeg har rukket og tatt meg tid til å lese. Før var jeg en boksluker, – og de siste årene har vært dårlige på å få satt av tid til nettopp å lese.
- Lysten til å føle meg vel igjen, å komme i form, å sove godt og å kle seg hyggelig har havnet på ønskelisten min.
- Skiturer, – vi fikk et par turer på fjellet med snø og skiløyper. Deilig
- Latterkuler, – det er faktik noen som har fått meg til å kjenne på slitne magemuskler på grunn av morsomme ord, handlinger eller opplevelser.
- Negllakk, – har jeg fortalt at det er to ting jeg alltid får av Petrus i gave, – sjokolade og negllakk. Sistnevnte er nok også fordi han elsker fargede negler. Han bruker de nok mer enn meg
- At jeg har evnen til å tro, på livet, på forandring, på mål, på at ting ordner seg, på folk, på Gud, på flaks, på sol, på nettopp troen.
- Personalet i barnehagen, de som gjør at Petrus får erfaring, rom for lek og ivaretar han på en god måte når vi ikke gjør det.
- Vennene til Petrus i barnehagen, – alle sammen, både han som alltid er snill, hun som er kjæreste, hun som er tvilling, han som ikke alltid vil være med, han som digger de samme lekene som Petrus og alle de andre. De gjør at vi alle har en god hverdag.
- Vaskemaskinen, – den forrige byttet vi ut fordi den hadde svelget masse sand, og vi ønsket en ny velkommen. Vi hadde ikke klart oss uten, selv om klærne blir møkete igjen er det ikke kult å kle på seg noen skitne. Det er vel heller ikke spesielt hygienisk heller?
- Nærmiljøet vårt, – vi digger stranda, skogen, stiene og lyset. Sorry, dere som bor på andre siden, vi gleder oss ofte over pent vær når vi ser det høljer ned hos dere..
- Alle sommerdagene, – selv om den varmeste tiden ble etter at vi var på jobb igjen, så var sommeren og høsten god og lys.
- Alle turene i naturen, – vi er nok aller best til oppholde oss langs sjøen, men vi liker godt å være ute, uansett.
- Tiden med venner
- Petrus sin egendriv, kreativitet og evne til å være i aktivitet i timesvis
- Mer kontakt med løpevenninnen mi og familien hennes igjen.
- Himmelen, – en setning som stadig sies i det Petrinske hjem er : «Se på himmelen nå!!» Den er fascinerende, fin, fargerik, voldsom, lav, blå, rosa, lilla, regntung, svart,
- Hunden vår, – uansett hvor lenge jeg har vært borte, hvor tung kroppen eller humøret er så får jeg den største velkomsten hver gang. Det er dansing, løperunder og logring, selv om jeg bare har vært ute etter posten omtrent. Humørpille.
- At jeg var ferdig med de fleste julegavene til 1. desember og at jeg har tatt meg så god tid at jeg ikke rakk å bli ferdig med julekortene i tide. Selv om de var ferdige laget i november.
- Flaggermus-safari på verandaen på Mallorca
- Anbefalingen om å dra til Kerteminde på sommerferie. Vi likte oss godt i den lille Danske sommerbyen med røde tak og å besøke venner i Horsens
- Besøkene på Hamar
- Hovinsholmen
- Petrus sin entusiasme i forhold til å gå på skøyter
- Sjokolade,- trenger ingen forklaring
- Tur på vollane i gamlebyen Fredrikstad
- Alby og området rundt er ypperlig til å gå tur, ta seg en pause eller en løpetur i.
- Lybøker, de er redningen på vei til og fra jobb, de får slitsomme tanker bort, de får meg til å sovne når jeg grubler, de underholder.
- Bibliotek appen som gjør at jeg kan låne bøker når jeg plutselig har lyst på nytt lesestoff
- å få lov til å hilse på de små, nesten nyfødte sauene
- Strikketøy, alt strikk som Petrus har fått av alle og alt jeg har laget selv.
- De få gangene jeg får tid til. Å ta en kaffekopp, alene om morgenen, spesielt om den blirservert på sengen.
- Latteren til Petrus, den er alltid hjertlig, klingende og mange ganger i løpet av dagen
- Fargeblyanter, kladdebøker, tusjpenn og alt slikt jeg digget da jeg var liten. Jeg blir ikke ferdig med å like det, å glede seg over en ny almanakk
- Petrus fikk et lite elektrisk piano til jul, når han sover benytter jeg anledningen til å lete opp gamle kunstner
- Brev eller kort i postkassa. Si hva du vil, men snailmail er kjempekoselig
- En liten, varm hånd med løvetann i
- Å hente en møkkete gutt i barnehagen, – som har hatt det allsidig og kjekt
- Take away-kaffekoppen min, -ønsker meg ny
- Å strikke luer til ei venninne
- Å spise lunsj med ei fra videregående, ei som jeg ikke har sett på utallige år.
- Alle gode ord , det være seg muntlig ,skriftlig, på telefon,sms eller som røyksignaler
- To varme, gode og små hender som hver morgen finner mine. Deretter kommer det en refleksjon, noe å glede seg til, gode opplevelser og varme ord fra en femåring som er mer våken enn meg
- Et kult femtiårsdag
- Invitasjoner på middagen kjøkken eller vann
- Alt jeg har lært
6 ting som gjorde 2015 til et bratt år:
- Jeg mistet min støtte, min kunnskapskilde, min påle og min syke pappa. Redsel, sorg og savn har preget meg.
- Det sies at i harde tider så ser man folk er lagd av, – og jeg skulle faktisk ønske jeg var blind.
- Vannlekkasje, vi bodde mange måneder skikkelig dårlig.
- Jakka mi, – etter at jeg kjøpte den så har jeg vært i utallige begravelser: Oløpet av to uker så var den faktisk i tre, og siden da har det vært flere. Jeg kvittet meg med den :)
- Braklandingen etter å ha vært redd om, vært mye hos og bekymret meg for den syke og gamle. Kombinert med å være på jobb, være mamma og forsøkt å være litt sosial så har det vært litt mye for meg og kroppen min. Jeg har vært sliten, oppgitt, trøtt, trist og lei.
11mål for neste år:
- Lære mer fotografering, har som sagt meldt meg på kurs.
- Fortsette å løpe, mandager og lørdager fast pluss de dagene jeg får det til.
- Det er en avtale mellom meg og kroppen min om å kutte mer sukker og om å få formen opp på 2010 nivå igjen. Hvor lenge kan man leve på en graviditet liksson. Jeg har inngått en avtale med Hanna , som skal heie på meg og som jeg skal heie på. Små, konkrete mål gir store steg
- Lese enda flere bøker
- Være mer sammen de folka som gir meg glede og energi, de som jeg kan le og glede meg sammen med. Også de som Petrus setter pris på og.
- Plotte inn ting å glede seg i almanakken , og holde de hyggelige avtalene med meg selv og gjengen min. Passe på tid til meg selv og til å være sosial.
- Benytte tiden i hockeyhallen til å lese eller strikke, – egentid
- Være ute i naturen
- Blogge
- Ha det kjekt
- fortsette å bade både i i Oslofjorden og Ibsens sammen med Petrus
Dermed var året 2015 listet opp
Ha et godt, morsomt, gledelig, opplevelsesrikt , omsorgsfullt, hyggelig, fartsfylt eller et avslappet år i 2016.
Det jeg prøver å si, jeg sender deg de beste ønsker for2016
Petrine
30 desember, 2015
I dag har jeg utnevnt meg selv
Her kommer det en rapport fra fjellet hvor jeg er egenhendig utnevner meg til løypesjef. Avgjørelsen tok jeg etter minst femti runder på området rundt hytta. Vi dro jo til fjells for å gå på ski, men når det snør og det er lavere temperatur enn det som er anbefalt for barn, så er fnuggene lettere enn luft, de blåser avgårde som bare det. Det kunne se ut som om skiferien var lagt på is og fnugglett snø, bokstavlig talt.
Jeg tok spaden i egne hender, eller når sant skal sies så var skistavene der. Skia var på bena, lua var hodet og vinden blåste frisk i kinnene. Målet var å lage en brukbar skiløype rundt hytta.
Jeg gikk og jeg gikk. Jeg gikk helt til
– jeg mistet tellingen ved femti runder
– jeg var varm i de ellers stive skuldrene
– tankene løp av seg selv
– jeg glemte tid og sted
– jeg erkjente at jeg likte skigåing
– jeg var knallrød i kinnene og helt hvit på anorakken
– løypa var dyp, fin glatt og godt preparert
-de andre hadde gått inn og var klare for mat
Gutta har lekt seg i snøen, på akebrett, – og har ikke brukt løypa.
He, he uten at det gjorde noe, jeg koste meg jo veldig,
Allting blir ikke alltid slik man har tenkt, selv om det ikke blir dårlig av den grunn.
I morgen så skal vi gå i de ferdige preparerte løypene rundt vannet. Alle sammen!
Vi har gode og late dager, med og uten ski.
Petrine