Å la Petrus ta styringen over såingen

I dag har Petrus og jeg sådd i håp om å kunne høste inn litt forskjellig i løpet av sommeren. Vi har gjort det etter tilfeldighetsmetoden. Det vil si at vi har vært en tur i kjøleskapet og plantet frø av det vi hadde i jorden. Det blir spennende tider, for jeg har aldri forsøkt slikt før.  Eller jeg har plantet sitrussteiner, men ikke en skive med agurk. Det ville nemlig Petrus, så da gjorde vi det. Seriøst, der jeg er låst til frøposer så er han åpen for å finne ut hva som går og hva som ikke er mulig. Derfor har vi  en kjøkkenbenk som er overfylt av krukker og kar. Og de igjen er fylt med frøene fra paprika, søt paprika, tomater, cherry tomater og steinene fra melon og sitron.  Og siden jeg er låst til frøposer, så har vi sådd erteblomster i pose fra Felleskjøpet.

 

Petrus har vannet noen ganger og han har vært ute for å se om det har begynt å spire. Dermed kan vi konstantere at det ikke kommer en plante opp av jorden en time etter at frøene er puttet ned. Jeg skal få han til å fotografere de daglig, så han kan se forskjellen om en stund. For om det kommer opp noe så vil jeg tro at de ikke kommer i samme tempo. Skal de forskes, så skal det forskes :)

Og i år må vi forsøke å ivareta plantene etter at de har kommet opp, – for her i huset så kan det glippe noen ganger: Jeg hadde en  mamma som i alle år arbeidet med blomster og jeg har definitivt ikke arvet hennes grønne fingre, men jeg setter veldig pris på planter og blomster, på å plukke bær og på å høste inn andre ting. Derfor er det litt rart at jeg ikke er så opptatt av prosessen før det. Men, Petrus har driven, så i år har jeg troa. Han vil ta ansvaret der jeg glipper .

Er dere flinke til å la det spire og gro? Og har dere tips til noe som er enkelt å holde for barn?

Og by the way : I fjor så hørte jeg om tønner som det var plantet poteter i. Jeg vet det er vanlig i Danmark, men vet noen om hvor jeg kan finne det i Norge?

 

Petrine