Vi har sofatjeneste i dag

Jeg ser på deg, – du har nettopp sovnet.
Det er tidlig morgen, – det er fyr på peisen, det er barnlig underholdning på tv og du ligger på sofaen under dyna di. Vi er trøtte begge to, fordi du har hatt smerter i ørene og har vært våken i natt. Det vil si at jeg har massert, trøstet, snakket, lagt hodet høyt og stelt om deg, uten å kunne ta bort det vonde. Lille gutten min, sov godt du!

Så skal pappa og jeg bestemme hvem som skal være hjemme med deg.

Det samme hver gang, den diskusjonen om hvem som kan bli hjemme. Det er heldigvis slik at vi synes at vi har en viktig jobb å fylle begge to og derfor kjenner vi på at vi ikke kommer en dag.  Jeg er glad for at vi har en avtale om at at vi bytter på å ta ut dager om poden er syk og noen ganger har vi delt opp dagen slik at jeg i alle fall får undervist timene mine og Petrinemannen har fått fylt opp noe av vakten han har på jobben.  Jeg har også en arbeidsplass som møter meg hyggelig også om jeg har et sykt barn, men alikevel så kjenner jeg på den klumpen i magen, – den litt dårlige samvittigheten fordi jeg ikke får fylt arbeidsdagen min. Jeg tenker videre at tanken er helt bak mål. Minstemann som ellers spretter rundt og er aktiv, han sover nå på sofaen.  Han er syk. Selvfølgelig skal han få være hjemme til han er frisk, så får vi voksne ta pusslespillet…

Men, si meg er det bare jeg som føler på at jeg er borte fra jobben? Det være seg om Petrus eller jeg er syke.

Vi har sofatjeneste i dag, Petrus og jeg :)

Ha en god torsdag!

Petrine