Tag: barn og lek


Hei og god dag!

Her i vinter så fikk jeg nummeret ved siden av hysterisk anfall da jeg så Petrus være i nærheten av veibanen en dag det var superglatt.  Mitt forhold til vei og biler er en nedarvet redsel, som jeg fikk i gave fra mamma. Bestefaren min omkom i en trafikkulykke. Han ble påkjørt. Det vil si at jeg ikke var adekvat på tilbakemeldingen til gutten vår, der jeg hysterisk hylte at han skulle flytte seg. Han var på siden av veien, men for meg var han nok nesten foran bilen.

Etter den episoden har jeg tenkt mye på hvordan det er smart å gi tilbakemeldinger, – og siden det er friluftsfredag i dag, så tenkte jeg å relatere det til å være ute i skogen, ved vannet og andre steder i naturen. Det er ikke så lenge siden jeg skrev om risikolek og at barn trenger den for å vokse, – og for å utvikle et godt selvbilde og god selvtillit. Hvordan vi kommuniserer med, når de er aktive , er med å underbygge dette bildet.

Min hysteriske måte å be Petrus om å komme sg unna veibanen på var ikke konstruktiv.  – Det er også lite hensiktsmessig å si : «vær forsiktig!» Barn trenger konkrete tilbakemeldinger! Når man bare sier: » vær forsiktig», så kan barnet under seg over hva det skal se opp for. En tilbakemelding som er spesifikk og beskrivende er lettere å forstå og dermed til konkret hjelp. Vi ønsker jo ikke at de skal bli forvirret, men vi vil skåne de mot å skade seg. Derfor må vi sette fokus direkte på episoden.

En annen ting som kan oppstå når vi ber om at barnet skal være forsiktig er at vi skaper frykt. Det kan få barnet til å unngå å oppsøke risiko, – og derigjennom ikke bli rustet til å mestre situasjoner som krever problemløsning og ekstra mot. Det kan være at de slutter å oppsøk situasjoner som er vanskelige og krevende, noe som kan hindre en sunn og god vekst hos barnet.

Tenk deg at barnet ditt er i toppen av et tre. Du ser at det klatrer utover grenene, – og du er redd for at det skal falle ned. Har du katastrofetanker så kan det være at du ser en scene som har vært tenkelig utfall. Kanskje du ser barnet ditt ligger mørbanket på bakken. Det er svært nærliggende for deg som har ansvaret for barnet å si : «Vær forsiktig!» Ja, for meg også!

Jeg trener på å gjøre noe annet i stedet for å si : «Vær forsiktig!»
Jeg trener på å stoppe opp og se på situasjonen for å finne ut hva det er lurt å si. Det betyr også at jeg tenker igjennom hvor sannsynlig det er for at barnet blir alvorlig skadet om det faller ned. Er det så stor risk som jeg tenkte med en gang? Hva er det ved denne situasjonen som gjør at jeg føler ubehag? Er min egen frykt jeg kjenner på? Det er ikke minst viktig at vi tar oss tid til å se på om barnet mestrer situasjonen eller om det trenger litt veiledende hjelp.
Jeg vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men jeg hørte på  Hanna H Brorson, som har skrevet boken Tankevirus. Hun fortalte at om maler fremtiden med skumle bilder så vil vi fremme angst og redsel.  Om vi derimot forholder oss til hva som skjer her og nå så vil bildet se annerledes ut . Hun beskrev at nuet gir oss handlingsrom. Det vil si at vi må handle raskt og hjelpe barnet om det er i fare: Det kan også bety at vi må veilede det til klare å komme seg ned uten å skade seg.

Om vi tenker på barnet i forannevnte eksempel, – det som er på vei utover greinene. Til  det  er det bedre å komme med konkret forklaring. Det kan vi gi ved å fortelle de at greinene er tykkere og tåler mer innved stammen, at det er lurt å holde seg fast eller hvor de skal sett føttene for å komme opp eller ned.

Hva du kan si i stedet for «Vær forsiktig!»

Barn er ulike og har ulik erfaring med å utforske naturen. Det vil si at når vi er i skråninger, balanserer på steiner langs vannet eller klatrer oppover på steiner så må vi hjelpe barna til å være bevisste, se eventuelle farer og ta de beste valgene. Det gjør vi ved å bytte ut «Vær forsiktig» med

  • legg merke til
    – at fjellet er glatt
    – at du kan skli på den mosen
    – at det er kråkeboller i vannet
    – at stokken er råtten
    – at det er en stein som stikker ut der oppe. Den kan være løs
  • ser du at
    – vennen din er rett foran deg
    – det er to som allerede går på balanselina
  • prøv å
    – bevege hendene dine raskt
    – ta tak steinen til høyre
    – sett bena godt inn i fjellsprekken
    – holde deg godt fast
    – kjenne at foten din har fest når di går over på stenene
    – å holde meg i hånden
    – sitte stille til jeg får hjulpet deg
  • kjenner du at
    – brua gynger
    – at det er store bølger og at båten er ustø?
    – at snøen kjennes ut som is?
    – at det er varmt på steinen som er rundt bålet?
  • Hvordan opplever du det?
    – Får du det til?
    – Trenger du hjelp?
    – er det skummelt
    – Er det spennende?
    – er det morsomt?
  • Hva er din plan?
    – Hvordan har du tenkt til å komme over dit?
    – Hva er den smarteste måten å komme seg ut i båten på?
    – hvor er det trygt å stå og fiske?
    – Vil du ha noen med deg? Hvem skal bli med deg? ( om man vil at barnet skal ha støtte/ ikke gå alene)Dere ser hvordan jeg har tenkt.

 

Ved å stille spørsmål og veilede i stedet for å be de være forsiktig så anerkjenner vi samtidig barnet og utfordrer deres evne til å tenke problemløsende og risikoananlysere sitasjonen. Gjennom dette så viser vi at vi har tro på de og vi hjelper de til å styrke både selvbilde og selvtillitt gjennom å fremme deres ferdigheter.

Ha en god dag, med eller uten et «vær forsiktig !»

Petrine

Tror du at noen andre hadde hatt godt av denne påminnelsen så hadde jeg blitt glad for at du deler innlegget , – også om du ville følge bloggens facebooksiden <3 Takk for at du leste


Det er treningsdag for Petrus i dag, – og han gleder seg. Det er fotball som er tingen i dag, – og han dro avgårde, riktig kledd for anledningen. For han betyr det at det er en treningsbukse, en genser i blå farge, fotballstrømper og leggskinner. De uten strikk! Viktig detalj!

Her en dag var det hockey og da er det en hel bag med utstyr som skal fraktes. Det tar mer plass og tid å forberede seg til det enn til fotballen. Det var ikke utstyr og ulikheter i sport som jeg hadde tenkt til å skrive om, men om barn og bevegelse.

Jeg kom nemlig over en rapport fra det Karolinsk sykehuset som sier at fireåringer er i for lite bevegelse og at det er bare 22 prosent av alle jenter som beveger seg de 60 minuttene som de er anbefalt daglig. Og her er det ikke snakk om systematisk trening eller noe som vi voksne har lagt til rette for. Det er ikke snakk om det som krever treningstøy og spesialutstyr. Det handler om å bevege seg mer, generelt. Det handler ikke om hva barnet gjør, men at det er i bevegelse.

Det kan være lek ute, oppsøke en stor lekeplass, gå til skolen eller butikken, – eller til bestevennen, støvsuge eller rengjøring, hjelpe til med rydding, rake plenen og så videre. Du er med på tankegangen?

Det er dessverre slik at det ikke er politikere, lærere, ansatte i barnehagen eller andre har ansvaret for helsa til barnet vårt. Det er heldigvis slik at det er vårt ansvar og vårt valg, – og resultatet av det er at den samme dokumentasjonen jeg viste til tidligere sier at barna beveger seg aller minst i helgen når vi har ansvaret. Da er det under tyve prosent av alle fireåringer som oppnår minimumskravet for bevegelse. Og det synes jeg er flaut, – at vi som foreldre ikke tar dette ansvaret, – for det handler jo mest om å legge til rett for.

Og hva kan vi gjøre for at barna våre skal være mer i farta?

  • La det alltid ligge en ball tilgjengelig. Hos oss, og sikkert hos flere, så må den sparkes om den er der.
  • Lag en paradis på bakken
  • Ta med sykkelen i skogen, spennende sykkeltur ( vit om hvordan underlaget og terrenget er, sikkerhet er viktig)
  • Gå en tur sammen, – gjerne lommelykttur om kvelden
  • La barnet gå til skolen i stedet for å bli skysset
  • Ga sammen med barnet til ulike aktiviteter
  • Ikke bær barnet inn i barnehagen fra de er små, la de gå.  Det skaper gode vaner
  • Dra på tur til steder hvor det er spennende å utforske
  • Barnet kan bli med på hus – eller hagearbeid
  • Inviter barn til skattejakt
  • Hopp i senga
  • Lag en diskotime
  • Lær barna leker som bjørnen sover, høy i hatten, ballspill etc. Fenger det så vil de leke det selv etter hvert.
  • og mye, mye mer…

Og det morsomte er at Reima har en utfordring som de kaller Million Hours of Joy,– hvor du kan registere barnets bevegelser i løpet av en uke. Da jeg startet å registere så var det høsteferie og poden var på hockeycamp, i klatrepark og på sykkelbane, og han hadde fra 7 – 9 timer i farta hver dag. Og jeg registerte hver dag, og det er helt feil. Så nå noterer jeg i almanakken og registrer en gang i uka. Men, det er sånn at Norge ligger langt under våre naboland, – så gjør en innsats for barnet ditt sin helse og gjerne for landet vårt i den lille og uhøytidelige utfordringen som Reima har satt i gang.

Petrine

( Jeg er ikke sponset av Reima, men Petrus synes det er morsomt å notere ned det han beveger seg og han har ReimaGo, som han bruker periodevis. Det passer dårlig på treningstøyet , – og vi glemmer det, men de gangene det er i bruk, så er det stas å se hvor langt han kommer på appen )

 

#kidventure #millionshoursofjoy #barnoglek #barnogbevegelse

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


For noen år siden så hadde ei venninne med seg noen barn fra innlandet til stranda rett ved der vi bor. Det ene barnet løp avgårde og ropte, «Se her, det er leker over alt!»

Og for meg, som mener leken gir næring til forsking og utvikling, så har akkurat den setningen limt se fast.

Jeg er jo en av de som er bekymret over at det er mindre tid til spontan lek, at leken er byttet ut med stillesitting for de yngste skolebarna og at man går glipp av erfaring og bevegelse som leken gir næring til.

Men, tilbake til stranda og leken.

Jeg kan skrive under på at strender og vannkanter er de flotteste lekesteder. Jeg vet ikke hvor mange ganger og timer vi har tatt med oss Petrus ned til strendene rundt i Moss. Han har alltid noe å leke med, han har mye å holde på med og han er aldri klar til å bli med hjem.

Det som er kult med at barn leker i vannkanten er at de til og med kan opparbeide seg både ferdigheter og kompetanse underveis.  På bildene under så ser du funn av ei reke og en liten fisk.

 

Lek i naturen kan gi de fineste fiunn

Vi er jo heldige for byen har et stort utvalg av steder hvor barn kan forske og leke seg i vannkanten, enten det er saltvann eller ferskvann. Vi har jo både Vansjø og Oslofjorden, samt noen tjern her og der.

#fremsnakkMoss #BarnevennligeMoss #friluftsliv #hjemmeferie #kortreisteopplevleser #barnetogleken #uteliv

Petrine

Lik gjerne innlegget eller del det, om du tror noen kan komme seg ut i naturen eller vil se hvor fint det er med kortreiste opplevelser.