pølse i vaffel

Her i huset har vi forskjellig perspektiv og interessefelt om dagen.
Petrinemannen gleder seg til at fotballsesongen er i gang,
og han ser frem til å ta med seg Petrus, noen leker
og godt mot opp på stadion.
Minsten har lært seg å rope:
» Kom  igjen, kællær!»,
og han har lært at pølse i vaffel er fotballmat.

Petrus har hatt sin første dag i barnehagen etter en
stillesittende pause. Han gleder seg til over å være sammen med
vennene sine. For det er i barnehagen han har dem.
Det er i barnehagen han leker og tuller
Det er der han skaffer seg sosial erfaring
og glede sammen de som er like gamle som han.
Det er der han kommer seg på tur,
møter dyr og lærer barnekultur.

Petrine er glad for at dagene er lyse,
hun kjenner at hun har lyst på vårlige klær til både seg og minsten,
og hun er fristet til å ta han under armen og finne et fly til et varmt land,
med sol, sand og vann.

Hun er også opptatt av at hun skal komme ajour på jobben,
eksamen nærmer seg med stormskritt
og elevene er ute i praksisfeltet.

forside vg

Petrine er også opptatt av rapportene som er markedsført på Vg.
Hun er utdannet til å tro på barnehager.
Vg er til for å fortelle oss at det er ikke sikkert at
det er trygt eller sunt for barnet å være der.
Jeg er glad for at det settes fokus på
hvordan barn har det
både fysisk og
psykisk,

både i
barnehagen
og i samfunnet forøvrig.

Men jeg tror at bildet er mer nyansert enn hva en rapport kan si noe om,
samtidig som jeg er glad for at man forøker å finne ut metoder for å kvalitetessikre
den offentlige barnepassen i Norge.
Det skulle bare mangle,
de flest produkter blir testet og markedført ut fra resultatet.
Så hvorfor skal man ikke se hva man kan gjøre for at barn får det optimalt gjennom dagen,
hvor det blir passet av flotte mennesker,
som har viet sin arbeidtid til å ivare de tillittsfulle og aktive små.
Dessuten kan rapporten si noe om alt det flotte og målrettede arbeidet
som blir utført rundt om i Norge.

Daglig er mange barn.
som i likhet med Petrus,
glade for å møte sine venner i barnehagen.
Barna møter også voksne som de har blitt glad i.
De voksne som møter smil og tørker tårer,
som smører mat og som skifter bleier.
De voksne som forhåpentligvis liker jobben sin,
De som er tilstede
og som er bevisst den tid og det liv de forvalter hver dag.
Noe jeg har tro på!
Det fordi mange års erfaring har lært meg at
å jobbe i barnehage er ikke for hvem som helst.
Jeg vil tro at det er de som brenner for yrket sitt som forblir.
For tro meg,
det er mange flotte folk ute i felten,
de som hver dag møter våre små underverk igjen og igjen.
Med nysgjerrighet og glede,
med varme og humor
og med planer om hvordan dagen, uka
og året skal gjennomføres.
Jeg snakker av erfaring,
–  fra innsiden!

For de foreldrene som får vondt i magen av oppslaget i VG.
De som føler de ikke har noe valg i forhold til om de skal bruke barnehage eller ikke,
så kan kanskje rapporten som er publisert på folkehelseinstituttet være til trøst?

Rapporten er skrevet på et doktorgradstudie om barnehagebarn og utvikling.
Det er sett på  barnehager i lys av debatten som er om dagen.
Rapporten er entydig på at barnehagebarn har en særs god språkutvikling.
Barn som har en tidlig barnehagekarriere har en lav grad av forsinket språkutvikling.
Det vises til at  studier er mer tvetydige på hvordan barn i risikosonen utviler atferd.
Det konkluderes allikevel med at barn ikke får atferdsproblemer av å gå i barnehage.
Videre sies det at barnehagen stimulerer nysgjerrighet, kunnskap og mestring.
Det er understreket at kvaliteten på barnehagen er med på å påvirke resultatet,
slevfølgelig nok.

Da kvaliteten på hvordan barnehagen drives er en medvirkende faktor
på hva slags utbytte barn har,
så synes jeg det er greit at det blir satt søkelys på
hvordan de ulike barnehagene blir drevet.
Ikke for å henge de ut,
ikke for at foreldrene skal få dårlig samvittighet,
ikke for at personalet skal føle at de har gjort en dårlig jobb.
Men rett og slett fordi man kan få et verktøy for å se hva man må bli bedre på,
og hva man kan jobbe målrettet med
for å bli enda bedre.

Jeg heier på barnehagene!

og jeg gleder meg over våren.
de lyse dagene
og jeg ønsker ny garderobe.
Det mens gutta venter på fotball sesongen.
og jeg drømmer meg til sol og sommer!

Petrine :)


10 mars, 2013

Den tomme stolen

Huset er fylt av festpyntede.
Det er en stol som står tom.
Den er tom og opptatt.
Både da og for alltid!
Det var ikke plass til en ukjent

Hvordan møter du nye mennesker?

Petrine


fra avisa
Foto
: Ingeborg Øien Thorsland

For et par uker siden,
så hadde vi besøk av en hyggelig dame og hennes unge assistent.
Hun har intervjuet meg og andre bloggere i lokalsamfunnet vårt.
Og dermed ble bloggen presentert i lokalavisa.
Har du lyst til å ta deg en titt så kan du trykke her.

Petrine

 

 


Ordet manuellterapeut dukker opp på tv her en dag.
Aksel Lund Svindal fikk behandling av skaden han pådro seg i et løp av en.
Petirnemannen lurte på når og hvor vi hadde vært borte i en som hadde den utdannelsen?

Det var strevsomt for lille Petrus å komme til verden.
Alikevel så var han en gutt med høyt volum og gråtelyd,
så høyt at sykepleieren som stelte han på intensiven
kom ut for å fortelle meg at hun bare var god med han.
Noe jeg absolutt ikke betvilte.

Vel hjemme fortsatte lille Petrus å gråte høyt og mye,
og han vred ikke hodet sitt til venstre.
Dermed sendte helsestasjonen oss til en manuellterapeut.
Det var en merkelig opplevelse.
Vår lille pode ble lagt i noen store hender.
Mannen som eide hendene flyttet to fingre nedover ryggraden
og han sa han at der var det en låsning.
Mannen utførte et lite mirakel med fingrene sine.
Petrus slappet plutselig av og sovnet i de store hendene.
Etter den tid, så kunne han vri på hodet
og han gråt mye sjeldnere.
Dog ikke med mindre volum.
Men hva gjør vel det?

Det skjedde noe godt med gutten vår i løpet av et lite øyeblikk.
På Helsestasjonen så hadde de tenkt at det var låsning
som gjorde at vår lille gutt var så misfornøyd.
De kalte det Kiss/Kidd -syndrom.
Samme for meg hva det kalles,
for noen store og gode hender
forvandret den Petrinske families hverdag.
Det hører med til historien at vi var tilbake et par ganger
samtidig som han ble fulgt opp hos barnefysioterapeut.

Petrine er nysgjerrig og har i ettertid gått inn og lest hva det er.
Det handler om låsninger i øverste nakkeledd.
Akkurat de øverste leddene i nakken er viktige for barns motoriske utvikling,
for deres oppfattelse av egen kropp og
der har vi et balanseorgan som samarbeider med øynene.
På grunn av ledddense funksjon så kan man få vansker om det ikke blir rettet opp i feilstillingene.
Sjevheten kan blant annet oppstå i en vanskelig fødsel,
hvor det blir brukt sugekopp, tang, dragning i hodet etc.
Noe som passet til hvordan Petrus kom til verden.

Det sies at låsninger i virvlene som ikke blir behandlet
kan føre til forsinket pyskomotorisk utvikling
og annen forstyrret utvikling.
Det kommer av at barnet unngår å gjøre de ting som er vansklig
og dermed ikke lærer seg de tingene som man naturlig skal kunne.

Vi hadde en observant helsesøster,
som heldigvis sendte oss videre i systemet.
Og vi har nå en meget fornøyd gutt som til normalt er i farta.
Akkurat nå holdes han i ro,
da han har brukket noen ben i foten.
Men fra mandag er han nok i farta igjen.
Da får han nemlig en gips som han kan gå på.

Ha en god torsdag!

Petrine


Barnas evne til å forstå språk,
er det vi tenker på når vi snakker om barns ordforråd.
Barns språkforståelse, deres evne til å forstå begreper og ord,
kan være avgjørende for deres skoleprestasjoner.
Språket er også vesentlig i kommunikasjon med voksne og barn, og derigjennom så kan den være avgjørende for barnas læring, sosiale relasjoner og vennskap.
Det man kanskje ikke tenker så mye på er at språket også er redskap for tenking,
noe som påvikrer barnets evne til å uttrykke tanker og følelser.

I Aftenpostens nettavis fant jeg en artikkel
hvor det vises til at de språksterke 4 – åringene forstår tre ganger
så mange begrep som den språksvake gruppen.
Ved en oppfølgingsundersøkelse tre år senere, så viste det seg at differansen var den samme.
Det ser ut at barn med dårlig ordforråd ikke klarer å ta igjen barn med et godt begrepsapparat.
Man kan anta at mye av grunnlaget for språkferdigheter bygges i småbarnsalder.

Det er både arv og miljøet som er avgjørende for barns språkutvikling.
For å  få det beste ut av de genene,
så kan riktig stimulering få frem det optimale.

Men hva skal til for å stimulere til god utvikling?
Det er mange faktorer som spiller inn, og her kommer et lite utvalg av tips.

Vesentlig for all utvikling er samspillet man har med omsorgspersonene.
Lenge før barnet har fått et verbalt språk, så har det noe å fortelle oss.
Foreldre forstår ofte barnet sin gråt, de ser når det ikke vil ha mer mat,
og om det for eksempel vil ha en leke.
Et tips da er å sette ord på hva du ser at barnet kommunisere:
«Du snur hodet vekk, da vil du nok ikke ha mer mat?»
«Du strekker deg frem etter bilen. Jeg tror du vil ha den.»
Det å snakke med og til barnet,
det å overtolke hva det sier.
Det å sette ord på hva man gjør
er med på å stimulere barnets språk.

Når barnet blir større er det fortsatt viktig å tolke hva det sier,
gjenta det du tror blir sagt og se hva slags respons du får.
Barnet vil korrigere deg om du har misforstått,
og de vil føle at du er interessert i hva det sier og hvem det er.

Jeg gjentar alltid det jeg tror Petrus har sagt.
Jeg bruker ikke energi på å korrigere uttale,
ei heller gramatisk oppbygning av setningen.
Barn snakker oftest ikke rent fra starten av,
det er noe som kommer på plass etter hvert.

Jeg ser på opplevelser og ulike erfaringer som vesentlig for språkutviklingen.
Det er fordi deres forståelse for ordet øker med kunnskapen om hvordan tingen kan brukes til.
Ser man en ball på et bilde, så vil man etterhvert kjenne igjen den runde tingen.
For de barna som leker med ball, triller, sparker og kaster en,
så er en ball mer enn en rund sak.
Jeg tror derfor på at man kan gi mye språkstimulering ved å ta barna med på dagligdagse sysler,
ved å leke med det, ved å skape opplevelser sammen etc.

En liten samtale daglig,
på vei hjem fra barnehage/ skole, på sengekanten eller rundt kjøkkenbordet er også med på å fremme barns språk og deres evne til å uttrykke seg.
Ved å fortelle om sin egen dag kan man få barnet til å fortelle om sin.
Jeg har møtt mange foreldre som forteller at barna
ikke har noe å fortelle om de blir spurt om hva de har gjort den aktuelle dagen.
Men det å skape rutiner på små dagligdagse talk,
kan fremme utviklingen hos barna.

Å leke med ord,
lese rim og regler,
lese bøker
og synge sanger er
også med å skape et større ordforråd hos barna.

Samspill og lek med andre barn fører til kommunikasjon.
Barna bruker språket sitt i leken,
de setter ord på hva de gjør
og de forhandler med hveradre.
Det vil si at å leke med jevnealdrende også kan stimulere språket.

språkutvikling

Petrine


26 februar, 2013

Lek som fremmer bevegelse

kappkjerring

Petrus trives med snøen.
Petrine lengter etter bar bakke,
etter grønt gress og unger som leker ute på fellesområdet.
I den forbindelse har
elevene komme med forslag på leker de pleide å leke da de var små.
Dette er leker jeg nesten hadde glemt at eksisterte.
De kom med følgende forslag:

hauk og due

Et av de flotte KUL – TUR kortene fra barnebokforlaget, som vi er så heldige å ha.

Hauk og due:
Det ine med Hauk og Due er at du ikke trenger utstyr til leken, og dermed kan du spontant sette denne leken i gang. Et barn blir valgt til Hauk, et blir Due – mor og de andre barn blir duebarn. Due – mor og barna hennes stiller seg opp på hver sin side av for eksempel en plass, en gymsal etter et annet avgrenset område.

Due – mor: » Alle mine duer kom hjem!»
Duabarna: » Vi tør ikke: Hauken tar oss.»
Due – mor: » Kom alikevel!»

Due – mammaen roper barna sine hjem, og barna skal komme dit uten å bli tatt av Hauken.
Blir de tatt, så omvandles de til Hauker, og skal være med på å fange duebarna.

Rødt lys:
Et barn står. Det står med ryggen til de andre på den ene siden av et avtalt område. De andre står på den andre siden. De skal bevege seg over til den andre siden mens den som står har ryggen til. Den kan nemlig rope : » Rødt lys», og snu seg rundt. Og da gjelder det for de andre å stå helt rolig. Er det en eller annen form for bevegelse til stede, så kan de bli sendt tilbake til utgangspunktet av den som står. Den som kommer først over til den andre siden har vunnet.

Boksen går:
Et barn står ved blikkboksen og teller til 100. De andre barna gjemmer seg. Barnet som teller skal lete opp de andre barna, løpe tilbake til boksen for å holde på den å si: «Ole på boks». Dette gjentar seg for hvert av de gjemte barna han finner.

Alle som gjemmer seg kan snike seg mot boksen, og prøve å sparke den bort. Klarer de det uten å bli sett, så roper de: «Boksen går», og alle de barna som har blitt funnet kan gjemme seg på nytt.

Husker du noen leker fra du var liten?

Petrine :)


23 februar, 2013

Give away – Barnevaderne

 

barnevadere121

 

Vann og barn!

Det virker som magnet på hverandre.

Der det er vann er det rom for lek,

og der kan vi finne Petrus.

 

barnevadere122

 

Jeg tror at jeg klarer å ta vare på barnas glede med å hoppe i sølepytter,

med å putte olje på de samme pyttene eller med å stå under en lekk takrenne.

Det sistnevnte gir en flott trommende lyd på regnjakka.

Det med trommeingen skaper assosiasiasjon til barndommens teltturer.

barnevaderne

Jeg husker spesielt en gang… …. ….

Det regnet bøtter i Kristiansand.

Vannet steg opp til dørene på bilen.

Familien valgte å spise på resturant.

Alt ble ryddet inn i innerteltet,

alt utenom en ting…

nærbilde barnevadere

Da vi var tilbake

kom min kjære far bærende ut av teltet

med en koffert.

En koffert fylt av vann og klær.

Jeg husker at jeg lo

da pappas kammerat kom med følgende kommentar:

«Det renner av kofferten din» 

Det kom heldigvis sol og sommerklær tørker raskt i været.

Sånn er det med barnas klær også,

de tørker igjen.

 

nærbilde barnevadere

 

Det er alikevel et plagg som jeg er glad for at vi har.

Det hver gang Petrus sitter med bena rett frem i en sølepytt,

eller når han står uti vannet i strandkanten,

Det er de flotte barnevaderne.

Det er bukser og støvler i ett.

De finnes i glade farger og med morsomme motiv.

Ta gjerne en titt her.

Petrus har vokst ut av et par,

vi har kjøpt et nytt og vi konstanterte i dag

at vi må invistere i et tredje.

 

Det sparer oss nemlig for mange skift,

mye mas og

det opprettholder Petrus sin glede over å

få lov til å leke i det våte element.

 

 

Påsken er rett rundt hjørnet,

og  da har jeg en formening om at våren er her.

I den forbindelse så skal jeg ha en give – away her på bloggen.

Jeg gir bort et sett barnevadere til en av mine flotte lesere.

 

 

 

 

 

 

Lodd får du på følgende måte :

 

1 lodd :

Gå inn på barnevaderne sine hjemmesider.

Finn ønsket bukse.

Skriv farge, modell og str i kommentarfeltet.

Har du ikke blogg så kan du enten legge igjen mailadressen din,

eller sende meg en mail på petrusogpetrine@gmail.com

 

1 lodd ved å bli/være følger av bloggen her eller på facebook.

 

3 lodd ved å dele give awayen med dine lesere på fjesboka eller på bloggen din.

Bruk da det øverste bildet og link hit :)

 

Tilsammen 5 lodd !

Husk å skrive hvor mange lodd du trekker.

 

 

Dette er det første paret vi kjøpte til Petrus, etter intens let

etter slike bukser. Vi visste nemlig at de solgte slike i Danmark.

Vi fant det jo heldigvis i Norge og

 

 

Trekning 20. mars

 

Lykke til !

 

Petrine

 

Ps! Jeg har presentert barnevaderne tidligere her og her.

Og jeg vil minne om at om dere lar barna ha på seg barnevaderne ved vannet,

så husk at de kan fylles med vann om de havner uti.

Det er jo selvfølgelig,

men jeg bare må minne om det :)


Da jeg tok utdannelse så hadde jeg barnevern som særemne.
Jeg fikk belyst temaet som kom til å røre følelsene mine den gang da
og
de gangene jeg har forholdt meg til små mennesker
som ikke har hatt optimale oppvekstmiljø i hjemmet.
Jeg har alltid vært offentlig ansatt. Jeg har vært og er forpliktet til å melde min bekymring for små barn og unge videre. Heldigvis så ble jeg sendt på et kurs om barnevern, som gikk over to år, da jeg var relativt nyutdannet. Det gjorde at jeg ble flinkere til å ta kontakt med etaten om jeg var redd for barnas ve og vel. Noen ganger har jeg tatt kontakt for å drøfte situasjonen og beskrive barnet anonymt, andre ganger for å sende en melding.  Jeg ser på barnevernet som en støttespiller i småbarnsfamiliers liv, hvis ytterste konsekvens er å flytte barnet fra hjemmet.
Jeg har tatt kontakt med barnevernet
både som arbeidstaker og som privatperson.

Hver gang jeg møtte et barn
som bukket unna for et stryk på kinnet,
som har hatt tomme, utrykksløse og litt døde øyne,
som har mer enn en dags skitt på klær og kropp,
som klamrer seg til meg eller tar ekstremt avstand fra meg
som dytter uhemmet i seg maten som blir servert på en måte som tilsier at mat ikke er dagligdags
eller som på andre måter får det til å ringe en bjelle i ryggmargen min,
da ble jeg grepet.
Jeg fikk en klump i magen.
En klump bygget på en uggen følelse.
Jeg får  også en uggen følelse på vegne av de barna jeg kanskje ikke så.

Jeg kan ikke si at andre saker ikke har grepet meg som Christoffer saken.
Det handler kanskje om at jeg har hatt barn på fanget
som har opplevd helt ekstreme og helt utenkelige ting.
Den har fått meg til
å forsøke å forstå det utenkelige,
til å føle avsky
og til å kjenne på maktesløshet, gråt og sinne
på vegne av et forsvarløst lite menneske.
Ekstremt ufattelig.

Sannheten er at det foregår barnemishandling i Norge, og kanskje i din omgangskrets.
Statistisk så utsettes ti prosent av alle barn for omsorgsvikt, vold eller misbruk.
Det er derfor naivt at vi ikke tror at det foregår i vårt miljø.
Min oppfordring til deg er at om du er i tvil, så ta heller en telefon for mye enn for lite til barnevernet.
Ingen ting er bedre enn at du tar feil, men det kan være at du har kjennskap til et barn som trenger hjelp til å få optimale oppvekstmiljø på hjemmebane.

Christoffer ble 8 år.
Han døde av skader han ble påført i hjemmet.
I den havn som skulle ivareta hans behov for omsorg og trygghet
hver dag, kveld og natt etter skole eller andre aktiviteter.
Stefaren ble dømt til åtte års fengsel for skadene han påførte Christoffer.
De skadene som førte til at han døde.
Han har blitt en symbol forsømte og lidende barn i Norge.

Stefaren har nok tidligere også vært voldelig mot sin stesønn,
da mennesker rundt Christoffer hadde reagert på merkser og sår på kroppen som
ikke er de man får ved å bare være et barn i aktivitet.
Observasjonene ble ikke meldt til barnevernet,
verken av nære personer, av lærere eller lege.
Utfallet kjenner vi til.

Det er flere enn meg som har blitt berørt av Christoffer saken.
En gruppe med enkeltpersoner har laget kampanjen «Ta barns parti«.
Sammen med Christoffer sin bestemor jobber de med å spre kompetanse
om vold og overgrep mot barn.
De har som mål å sende ut boken «Christoffer» til alle barnehager og Sfoer i Norge.
Sender en sms med kodeordet Christoffer til 2430 så gir du 120,-
Det dekker utgiftene til å sende ut en bok til en barnehage eller SFO.

På bloggen til Susanne Kalzua fant jeg et par videosnutter
fra kampanjen til Stine Sofie stiftlesen:
«For barnets beste, må du tenke det værste«.

Målet med den kampanjen er å
«å få flere til å innse at omsorgssvikt, vold og misbruk av barn er langt mer utbredt enn de tror, og få dem til å aktivt handle for å komme dette til livs.»

På Stine Sofie stiftelsens hjemmesider så finner man også en veileder som kortfattet sier hva som kan ligge under begrepene barnevern og omsorgssvikt, og de har en veileder som sier noe om symptomer man kan være til stede ved mishandling.

Suzanne Kalzua og fru Jacobsen med bloggen Mer enn bare en mammablogg inspirerte meg til å skrive dette innlegget. Nettopp fordi de små barna er avhengig av voksne for å få den omsorg, trygghet og den oppvekst som de fortjener. Ta en titt på deres utdyping av temaet.

Vil du sende melding til barnevernet så kan du bruke skjemaet som du finner her.
Du kan også ringe til Alarmtelefonen for barn og unge på nummer 116 111.
Ønsker du mer informasjon kan du finne det på barnevernenet.no,
hos Stine Sofie Stiftelsen og på «Barnas parti»

Petrine


18 februar, 2013

To-åringens favorittbøker

favorittbøker
Den Petrinske familie liker bøker.
Det er nok 11- åringen
og minstemann som kommer seg gjennom flest verk.
Yngstemann leder nok fordi bøkene hans er raske å lese,
akkurat passe for en liten pjokk på to år.
Ludde
Bøkene av Ulf Løfgren har enkle tegninger
og er bøker med historier som toåringen kan kjenne seg igjen i.
Bøkene har humor for liten og for stor,
og av erfaring så vil også langt eldre barn like Ludde – bokene.
Hos oss er det Ludde og Hugo + Ludde som får besøk som leses om dagen.
(Viktig: I boken om Ludde og Hugo så er det til og med sjørøver….)
favorittbøker
Finne den, sa Marius
Hos Mormor og Morfar så forsvinner det noen ting,
og dagen går med til å lete etter det forsvunnede.Bøker om sjørøvere
Av en eller annen grunn så har sjørøvere med Kaptein Sabeltann og Kaptein Sortebill
i spissen inntatt vår lille podes interessefelt.
Hiv og hoi, synges det med hatten på snei,
og det blir dratt frem bøker om sjørøvere når han skal velge.
Den ene vi har er boken om Langbein og Mikke på sjørøvertokt.
Den andre er Løveungen og Frøken Kanin på sjørøverøya,
hvor hovedfigurene er fra Karsten og Petra.

Hakkebakkeskogen og Karius + Baktus
Egneråret og mammaen forhold til Egner har nok påvikret dette valget.
Han hører gjerne at vi leser, liker at vi snakker om bildene og hører gjerne lydbøkene vi har.

favorittbøker
Lillesøster-bøkene
Her er det boken Lillesøster skal tisse og Lillesøster har bursdag som er favoritten.
Denne serien treffer også den yngre garde, netopp fordi de kan kjenne seg igjen
Gjentakelse og gjenkjennelse er bra for de søte små.By the way:
I dag starter Mammutsalget, om noen trenger påfyll av lesestoff og inspirasjon

Ha en god mandag!
Petrus skal en tur på biblioteket,
Han var med meg på apoteket og ble lei seg.
Det var da han spurte etter Karius og Baktus at jeg forsto hvorfor han var trist.
Forventningene ble ikke innfridd blant resepter og hostesaft.

Petrine


12 februar, 2013

Grip dagen

Petrine er ei relativ fornuftig dame.
Og i tidligere år krysset mine veier ei flott dame,
som jeg alltid er kjempeglad for å treffe på.
Hun var opptatt av at vi ikke må noen ting,
fordi vi har mulighet til å ta egne valg.
Om hun var fattig,
som man kan være som ung og nyetablert,
så kjøpte hun seg ei bok, litt musikk eller noen blomster.
Jeg hadde nok den gang,
kjøpt meg havregryn og melk.
Mat må man jo ha,
selv om man er fattig.

Eller?

Hennes filosofi var at er man fattig så kan man lese,
lytte til musikk eller nyte synet av blomster igjen og igjen.
Nytelsen gjorde at hun følte at pengene varte lenger.
Hun er og var ikke ei dame som
trøstehandlet for øyeblikkets gleder.
Nei, hun er ei livsnytende dame,
som kjenner sine bøker og sin musikk
og som vet å nyte øyeblikket.

Jeg er nok mer flink til å nyte øyeblikket
og livets enkle gleder nå.
Jeg har ofte tenkt på hennes enkle filosofi med dette verset
fra sangen: Jeg vil male dagen blå :
(eller Regnverjsdag i november)

Jeg vil male dagen hvit,
glemme arbeidslivets slit.
Kjøpe franske anemoner
for de siste tjue kroner,
lytte til Vivaldis toner.
Jeg vil male dagen hvit.

Grip deg selv i å kose deg i hverdagen!
Den dagen som vokser i lengde for hver dag som går,!
Våren er i anmarsj…

Petrine


Page 62 of 67« First...102030...6061626364...Last »