26 februar, 2013

Lek som fremmer bevegelse

kappkjerring

Petrus trives med snøen.
Petrine lengter etter bar bakke,
etter grønt gress og unger som leker ute på fellesområdet.
I den forbindelse har
elevene komme med forslag på leker de pleide å leke da de var små.
Dette er leker jeg nesten hadde glemt at eksisterte.
De kom med følgende forslag:

hauk og due

Et av de flotte KUL – TUR kortene fra barnebokforlaget, som vi er så heldige å ha.

Hauk og due:
Det ine med Hauk og Due er at du ikke trenger utstyr til leken, og dermed kan du spontant sette denne leken i gang. Et barn blir valgt til Hauk, et blir Due – mor og de andre barn blir duebarn. Due – mor og barna hennes stiller seg opp på hver sin side av for eksempel en plass, en gymsal etter et annet avgrenset område.

Due – mor: » Alle mine duer kom hjem!»
Duabarna: » Vi tør ikke: Hauken tar oss.»
Due – mor: » Kom alikevel!»

Due – mammaen roper barna sine hjem, og barna skal komme dit uten å bli tatt av Hauken.
Blir de tatt, så omvandles de til Hauker, og skal være med på å fange duebarna.

Rødt lys:
Et barn står. Det står med ryggen til de andre på den ene siden av et avtalt område. De andre står på den andre siden. De skal bevege seg over til den andre siden mens den som står har ryggen til. Den kan nemlig rope : » Rødt lys», og snu seg rundt. Og da gjelder det for de andre å stå helt rolig. Er det en eller annen form for bevegelse til stede, så kan de bli sendt tilbake til utgangspunktet av den som står. Den som kommer først over til den andre siden har vunnet.

Boksen går:
Et barn står ved blikkboksen og teller til 100. De andre barna gjemmer seg. Barnet som teller skal lete opp de andre barna, løpe tilbake til boksen for å holde på den å si: «Ole på boks». Dette gjentar seg for hvert av de gjemte barna han finner.

Alle som gjemmer seg kan snike seg mot boksen, og prøve å sparke den bort. Klarer de det uten å bli sett, så roper de: «Boksen går», og alle de barna som har blitt funnet kan gjemme seg på nytt.

Husker du noen leker fra du var liten?

Petrine :)


23 februar, 2013

Give away – Barnevaderne

 

barnevadere121

 

Vann og barn!

Det virker som magnet på hverandre.

Der det er vann er det rom for lek,

og der kan vi finne Petrus.

 

barnevadere122

 

Jeg tror at jeg klarer å ta vare på barnas glede med å hoppe i sølepytter,

med å putte olje på de samme pyttene eller med å stå under en lekk takrenne.

Det sistnevnte gir en flott trommende lyd på regnjakka.

Det med trommeingen skaper assosiasiasjon til barndommens teltturer.

barnevaderne

Jeg husker spesielt en gang… …. ….

Det regnet bøtter i Kristiansand.

Vannet steg opp til dørene på bilen.

Familien valgte å spise på resturant.

Alt ble ryddet inn i innerteltet,

alt utenom en ting…

nærbilde barnevadere

Da vi var tilbake

kom min kjære far bærende ut av teltet

med en koffert.

En koffert fylt av vann og klær.

Jeg husker at jeg lo

da pappas kammerat kom med følgende kommentar:

«Det renner av kofferten din» 

Det kom heldigvis sol og sommerklær tørker raskt i været.

Sånn er det med barnas klær også,

de tørker igjen.

 

nærbilde barnevadere

 

Det er alikevel et plagg som jeg er glad for at vi har.

Det hver gang Petrus sitter med bena rett frem i en sølepytt,

eller når han står uti vannet i strandkanten,

Det er de flotte barnevaderne.

Det er bukser og støvler i ett.

De finnes i glade farger og med morsomme motiv.

Ta gjerne en titt her.

Petrus har vokst ut av et par,

vi har kjøpt et nytt og vi konstanterte i dag

at vi må invistere i et tredje.

 

Det sparer oss nemlig for mange skift,

mye mas og

det opprettholder Petrus sin glede over å

få lov til å leke i det våte element.

 

 

Påsken er rett rundt hjørnet,

og  da har jeg en formening om at våren er her.

I den forbindelse så skal jeg ha en give – away her på bloggen.

Jeg gir bort et sett barnevadere til en av mine flotte lesere.

 

 

 

 

 

 

Lodd får du på følgende måte :

 

1 lodd :

Gå inn på barnevaderne sine hjemmesider.

Finn ønsket bukse.

Skriv farge, modell og str i kommentarfeltet.

Har du ikke blogg så kan du enten legge igjen mailadressen din,

eller sende meg en mail på petrusogpetrine@gmail.com

 

1 lodd ved å bli/være følger av bloggen her eller på facebook.

 

3 lodd ved å dele give awayen med dine lesere på fjesboka eller på bloggen din.

Bruk da det øverste bildet og link hit :)

 

Tilsammen 5 lodd !

Husk å skrive hvor mange lodd du trekker.

 

 

Dette er det første paret vi kjøpte til Petrus, etter intens let

etter slike bukser. Vi visste nemlig at de solgte slike i Danmark.

Vi fant det jo heldigvis i Norge og

 

 

Trekning 20. mars

 

Lykke til !

 

Petrine

 

Ps! Jeg har presentert barnevaderne tidligere her og her.

Og jeg vil minne om at om dere lar barna ha på seg barnevaderne ved vannet,

så husk at de kan fylles med vann om de havner uti.

Det er jo selvfølgelig,

men jeg bare må minne om det :)


Da jeg tok utdannelse så hadde jeg barnevern som særemne.
Jeg fikk belyst temaet som kom til å røre følelsene mine den gang da
og
de gangene jeg har forholdt meg til små mennesker
som ikke har hatt optimale oppvekstmiljø i hjemmet.
Jeg har alltid vært offentlig ansatt. Jeg har vært og er forpliktet til å melde min bekymring for små barn og unge videre. Heldigvis så ble jeg sendt på et kurs om barnevern, som gikk over to år, da jeg var relativt nyutdannet. Det gjorde at jeg ble flinkere til å ta kontakt med etaten om jeg var redd for barnas ve og vel. Noen ganger har jeg tatt kontakt for å drøfte situasjonen og beskrive barnet anonymt, andre ganger for å sende en melding.  Jeg ser på barnevernet som en støttespiller i småbarnsfamiliers liv, hvis ytterste konsekvens er å flytte barnet fra hjemmet.
Jeg har tatt kontakt med barnevernet
både som arbeidstaker og som privatperson.

Hver gang jeg møtte et barn
som bukket unna for et stryk på kinnet,
som har hatt tomme, utrykksløse og litt døde øyne,
som har mer enn en dags skitt på klær og kropp,
som klamrer seg til meg eller tar ekstremt avstand fra meg
som dytter uhemmet i seg maten som blir servert på en måte som tilsier at mat ikke er dagligdags
eller som på andre måter får det til å ringe en bjelle i ryggmargen min,
da ble jeg grepet.
Jeg fikk en klump i magen.
En klump bygget på en uggen følelse.
Jeg får  også en uggen følelse på vegne av de barna jeg kanskje ikke så.

Jeg kan ikke si at andre saker ikke har grepet meg som Christoffer saken.
Det handler kanskje om at jeg har hatt barn på fanget
som har opplevd helt ekstreme og helt utenkelige ting.
Den har fått meg til
å forsøke å forstå det utenkelige,
til å føle avsky
og til å kjenne på maktesløshet, gråt og sinne
på vegne av et forsvarløst lite menneske.
Ekstremt ufattelig.

Sannheten er at det foregår barnemishandling i Norge, og kanskje i din omgangskrets.
Statistisk så utsettes ti prosent av alle barn for omsorgsvikt, vold eller misbruk.
Det er derfor naivt at vi ikke tror at det foregår i vårt miljø.
Min oppfordring til deg er at om du er i tvil, så ta heller en telefon for mye enn for lite til barnevernet.
Ingen ting er bedre enn at du tar feil, men det kan være at du har kjennskap til et barn som trenger hjelp til å få optimale oppvekstmiljø på hjemmebane.

Christoffer ble 8 år.
Han døde av skader han ble påført i hjemmet.
I den havn som skulle ivareta hans behov for omsorg og trygghet
hver dag, kveld og natt etter skole eller andre aktiviteter.
Stefaren ble dømt til åtte års fengsel for skadene han påførte Christoffer.
De skadene som førte til at han døde.
Han har blitt en symbol forsømte og lidende barn i Norge.

Stefaren har nok tidligere også vært voldelig mot sin stesønn,
da mennesker rundt Christoffer hadde reagert på merkser og sår på kroppen som
ikke er de man får ved å bare være et barn i aktivitet.
Observasjonene ble ikke meldt til barnevernet,
verken av nære personer, av lærere eller lege.
Utfallet kjenner vi til.

Det er flere enn meg som har blitt berørt av Christoffer saken.
En gruppe med enkeltpersoner har laget kampanjen «Ta barns parti«.
Sammen med Christoffer sin bestemor jobber de med å spre kompetanse
om vold og overgrep mot barn.
De har som mål å sende ut boken «Christoffer» til alle barnehager og Sfoer i Norge.
Sender en sms med kodeordet Christoffer til 2430 så gir du 120,-
Det dekker utgiftene til å sende ut en bok til en barnehage eller SFO.

På bloggen til Susanne Kalzua fant jeg et par videosnutter
fra kampanjen til Stine Sofie stiftlesen:
«For barnets beste, må du tenke det værste«.

Målet med den kampanjen er å
«å få flere til å innse at omsorgssvikt, vold og misbruk av barn er langt mer utbredt enn de tror, og få dem til å aktivt handle for å komme dette til livs.»

På Stine Sofie stiftelsens hjemmesider så finner man også en veileder som kortfattet sier hva som kan ligge under begrepene barnevern og omsorgssvikt, og de har en veileder som sier noe om symptomer man kan være til stede ved mishandling.

Suzanne Kalzua og fru Jacobsen med bloggen Mer enn bare en mammablogg inspirerte meg til å skrive dette innlegget. Nettopp fordi de små barna er avhengig av voksne for å få den omsorg, trygghet og den oppvekst som de fortjener. Ta en titt på deres utdyping av temaet.

Vil du sende melding til barnevernet så kan du bruke skjemaet som du finner her.
Du kan også ringe til Alarmtelefonen for barn og unge på nummer 116 111.
Ønsker du mer informasjon kan du finne det på barnevernenet.no,
hos Stine Sofie Stiftelsen og på «Barnas parti»

Petrine


18 februar, 2013

To-åringens favorittbøker

favorittbøker
Den Petrinske familie liker bøker.
Det er nok 11- åringen
og minstemann som kommer seg gjennom flest verk.
Yngstemann leder nok fordi bøkene hans er raske å lese,
akkurat passe for en liten pjokk på to år.
Ludde
Bøkene av Ulf Løfgren har enkle tegninger
og er bøker med historier som toåringen kan kjenne seg igjen i.
Bøkene har humor for liten og for stor,
og av erfaring så vil også langt eldre barn like Ludde – bokene.
Hos oss er det Ludde og Hugo + Ludde som får besøk som leses om dagen.
(Viktig: I boken om Ludde og Hugo så er det til og med sjørøver….)
favorittbøker
Finne den, sa Marius
Hos Mormor og Morfar så forsvinner det noen ting,
og dagen går med til å lete etter det forsvunnede.Bøker om sjørøvere
Av en eller annen grunn så har sjørøvere med Kaptein Sabeltann og Kaptein Sortebill
i spissen inntatt vår lille podes interessefelt.
Hiv og hoi, synges det med hatten på snei,
og det blir dratt frem bøker om sjørøvere når han skal velge.
Den ene vi har er boken om Langbein og Mikke på sjørøvertokt.
Den andre er Løveungen og Frøken Kanin på sjørøverøya,
hvor hovedfigurene er fra Karsten og Petra.

Hakkebakkeskogen og Karius + Baktus
Egneråret og mammaen forhold til Egner har nok påvikret dette valget.
Han hører gjerne at vi leser, liker at vi snakker om bildene og hører gjerne lydbøkene vi har.

favorittbøker
Lillesøster-bøkene
Her er det boken Lillesøster skal tisse og Lillesøster har bursdag som er favoritten.
Denne serien treffer også den yngre garde, netopp fordi de kan kjenne seg igjen
Gjentakelse og gjenkjennelse er bra for de søte små.By the way:
I dag starter Mammutsalget, om noen trenger påfyll av lesestoff og inspirasjon

Ha en god mandag!
Petrus skal en tur på biblioteket,
Han var med meg på apoteket og ble lei seg.
Det var da han spurte etter Karius og Baktus at jeg forsto hvorfor han var trist.
Forventningene ble ikke innfridd blant resepter og hostesaft.

Petrine


12 februar, 2013

Grip dagen

Petrine er ei relativ fornuftig dame.
Og i tidligere år krysset mine veier ei flott dame,
som jeg alltid er kjempeglad for å treffe på.
Hun var opptatt av at vi ikke må noen ting,
fordi vi har mulighet til å ta egne valg.
Om hun var fattig,
som man kan være som ung og nyetablert,
så kjøpte hun seg ei bok, litt musikk eller noen blomster.
Jeg hadde nok den gang,
kjøpt meg havregryn og melk.
Mat må man jo ha,
selv om man er fattig.

Eller?

Hennes filosofi var at er man fattig så kan man lese,
lytte til musikk eller nyte synet av blomster igjen og igjen.
Nytelsen gjorde at hun følte at pengene varte lenger.
Hun er og var ikke ei dame som
trøstehandlet for øyeblikkets gleder.
Nei, hun er ei livsnytende dame,
som kjenner sine bøker og sin musikk
og som vet å nyte øyeblikket.

Jeg er nok mer flink til å nyte øyeblikket
og livets enkle gleder nå.
Jeg har ofte tenkt på hennes enkle filosofi med dette verset
fra sangen: Jeg vil male dagen blå :
(eller Regnverjsdag i november)

Jeg vil male dagen hvit,
glemme arbeidslivets slit.
Kjøpe franske anemoner
for de siste tjue kroner,
lytte til Vivaldis toner.
Jeg vil male dagen hvit.

Grip deg selv i å kose deg i hverdagen!
Den dagen som vokser i lengde for hver dag som går,!
Våren er i anmarsj…

Petrine


30 januar, 2013

Bloggtørke..

Det har gått litt trått med bloggingen i det siste.
Ordene mine dukker gjerne opp når jeg ligger i badekaret,
er ute å kjører bil eller så dukker de i alle fall opp
på tidspunkt hvor det ikke er passende å bruke penn og papir,
og i hvert fall ikke datamaskin.

Kameraet er heller ikke på offensiven,
og det som blir fanget av linsa passer mest av alt til privat bruk.
Ønsker jeg å bruke kameraet på mobilen min,
så har faktisk motivet blitt anerledes eller forsvunnet
innen det har fått med seg at jeg har trykket på utløseren.
Jeg skulle hatt en mobil med et raskt og greit kamera.
Da den  forrige telefonen fikk seg et bad i akvariet
så er den utgaven jeg har nå praktisk og vanntett.

Jeg tror kanskje ikke at en ny mobil med et godt kamera
eller innkjøp av en ny ordbok er løsningen på at det ikke står blogginnlegg i kø.
Etter å ha skrevet meg gjennom en haug med oppgaver gjennom studietidene,
så vet jeg at resultatet på at jeg føler et skrivepress ikke vil bli flere innlegg
Det fører derimot et ekstremt rent hus,
dobbelt  vaskede vinduer
og brettekanter i alle skap.

Jeg liker å ha det ryddig rundt meg,
men i det jeg skal sette meg ned med noe jeg er presset til å gjøre,
så dukker de praktiske oppgavene opp som troll av eske.
Oppgaver som jeg ser nødvendig å bli ferdig med innen jeg fortsetter med det skriftlige.
Det er en uskrevet naturlov,
som nesten fører til polerte bilhjul.
Det holder i en slik situasjoen ikke at de ble vasket før de ble lagt bort for sesongen.
Det jeg vil understreke er at jeg får innfall om helt ekstreme arbeidsoppgaver
så raskt jeg setter meg ned med et skriftlig prosjekt.
Det til tross for at jeg egentlig liker ord,
men det er nok en stille protest på å føle press,
hva vet jeg?

oline hund

Det deilige er at når jeg er ferdig med det pålagte, skriftlige arbeidet
så skinner til og med neglene på hunden…

Eller,
det var nok en liten løgn…
Men det er sant at det er rent og ryddig i en hver krok.

Jeg stresser iderfor kke med å presse frem blogginnlegg,
det kan bli så slitsomt…

Ha en god dag, med eller uten blogging !

Petrine :)


Her i huset har vi et blandet forhold til Idol.
Petrine blir flau på enkelte deltakeres vegne.
Hun har lyst til å bytte kanal når noen uvitende om sitt manglende talent
står foran dommerne og synger.
En ting er at de synger for dommerne,
men en annen side av saken er at unge mennesker stiller seg for hogg,
for Norge og fedrelandet.

Enkelte av deltakerne er nok der som et tapt veddmål,
som en del av et udrikningslag,
men mange er der for å bli en superstjerne.
Her i huset står de innledende rundene på i ny og ne
da Petrinemannen og 11 – åringen gleder seg over andres fiasko.
De ler rått og lar seg underholde av mennesker som ikke treffer tonen,
som roper som kråker og som på ingen måte presenterer musikk.
Mens det knyter seg i undertegnedes mage.

Jeg synger masse,
vel vitende om at jeg har vansker med å treffe tonen,
ikke holder på melodien og at jeg ikke kunne vært en deltaker i et lignende program.
Jeg hører det,
jeg har fått tilbakemeldinger på det
og jeg er ikke misfornøyd med hvem jeg er alikevel.
Jeg synger med den stemmen jeg har,
til hjemmebruk.

Petrus er glad i å synge,
og jeg oppfordrer han til å gjøre det.
Da han er utstyrt med foreldre som ikke er så gode på sang,
så går han heldigvis i en barnehage som er det,
han har gått på babaysang,
han får påfyll gjennom cd-er
og
fra en storebror som treffer tonene og holder melodien.
I håp om at han skal utvikle den musikalske siden ved seg,
fordi han liker det.
Men om han blir like god på å uttrykke seg musikalsk som sine foreldre,
så håper jeg at jeg skal veilede han bort fra å tro på at han kan gjøre sang som sitt levebrød.
Og bort fra å drite seg ut for hele vårt folk.

Og her er dagens kjerne,
Hvor er foreldrene til de unge menneskene som står på audition?
Hører de ikke at det totalt er blottet for alt en superstjerne i Idol innehar?
Hvordan gi barn godt og sunt selvbilde, med en god posjon selvinnsikt?
Hvordan støtte barna sine slik at de vet hva de er gode på,
slik at de sensurer seg bort fra tanken om å trå inn i Kurt Nilsens fotspor
om de er helt ubrukelige på hans arena?

Resultatet av manglende selvinnsikt er
at jeg gjemmer meg bak putene,
mens resten av gjengen er jublende glade for de innledende rundene i Idol.

Ha en god dag, med eller uten deltakelse i Idol.

Petrine :)


barn og hund

Liten Petrus og Petrinehunden

«Hei, Petrus!
Har du noen venner i barnehagen,» spør bestefar.
Han hadde hørt at venner var en forebyggende faktor mot mobbing.
Petrus fortalte hvem han leker med i barnehagen, og om hvem som er glad for å leke med han.
Det er noen han ønsker å være sammen med,
og som ønsker å være med han.
Ut fra hans perspektiv.

Petrus er to år.
Til høsten skal han flytte over på ny avdeling.
Akkurat som mange på hans alder.
Det er barnehagens rammer som skal bestemme
hvilke barn han skal dele store deler av hverdagen med .
Men….
tar rammene vare på de små og vennene deres?

Jeg har tro på vennskap som starter tidlig i livet.
Jeg har tro på at barn er viktig for barn.
Jeg vil at barn skal holde på de vennskapene som han trives i.
«Er du sosial kompetent og nysgjerrig så vil man få masse positiv livserfaring», er min filosofi.
(Kanskje jeg er over middels opptatt av det sosiale
og av gode klær for barn ?
Sukk!)

barn og hund

Petrus og Petrinehunden venter på mamma

Jeg måtte inn å lese om småbarn og vennskap.
Forkning viser at vennskap mellom barn er viktig for deres utvikling og velbefinne
samt at samspill med vennene rangeres høyest av barn i barnehage og skole.
Jeg fant en doktoravhandling som sier at barn ned i toårs alder har evnen til å gå inn i vennskap.
En vennerealsjon hos en barn rommer en glede over å være sammen, felleskap og opplevelsen av å skape en mening sammen. Barn gjør som oss voksne, de velger ofte de likesinnede og de man har felles opplevelser sammen med som venner. Vennskap mellom de minste barna er ikke bare idyll, det er gjennom disse relasjonene man også får trening på å løse konflikter eller å komme med kompromiss. De vennene man er mye sammen med er de som man oftest har konlikter med også, fordi man bruker mer energi på de man bryr seg om. Styrken i vennskapene er at barna finner hverandre igjen etter en konflikt.

Det er ikke så lett å kartlegge de små barnas vennskap,
da de stadig er i bevegelse, noe de også skal være.
Det kan komme til uttrykk ved at de deler opplevelser,
de møter hverandre i garderoben,
de ler av de samme tingene
og hermer etter hverandre.

Et barn kan ha flere vennskap,
hvor sampillet og leken er ulik ut fra hvem de leker med.
Det vil si at ulike barn representerer ulik lek.
Derfor skal man ikke rangere hvilket vennskap som er viktigst for disse små.
Barn trenger ulik lek, og ulike relasjoner.
Og de trenger venner.

Rapporten understreker at man så langt man kan skal ivareta barns vennskap.
Forskningen viser også at vi ikke skal glatte over barnets sorg over vennen som blir borte eller som avviser, ved at vi sier : «Du får snart en ny venn eller du finner noen andre å leke med».
Det viser seg at barnet vil ha et reelt savn.
Barn kan ha lett for å finne nye venner, men
ingen kan erstatte vennen som er borte.

barn og hund i vannkanten

Petrus blir tre år.
Han reprensenterer alle de barn som
fra høsten skal bytte barnehageavdeling.
Jeg har et bilde av at han har noen å leke med
og at han ikke er en som til enhver tid blir utestengt i leken.
Jeg tror han er en som kan passe inn både her og der,
men jeg vet ikke det er hans ønske.
Han ville nok helst vært sammen alle de barna han er sammen med nå,
men må han velge så har han nok absolutt noen favoritter.
Jeg håper at relasjonskompetansen til personalet rundt om hører barnas sin stemme,
selv om de ikke uttaler seg verbalt,
og at de også neste høst leker med sine nåværende favoritter.
Vi, som foredlre kan notere oss bak øret at vi er med på å bygge oppunder vennskap barnet har.

Petrine :)


Det fineste ordet jeg vet er TAKK!
Så lite og så stort,
det hele på en gang!

Det er det ordet jeg vil dedikere til foreldrene mine
og til mennesker som har vært der for og med meg.
Takk for kjærlighet, opplevelser, omsorg og erfaringer!
Det er det ordet jeg bruker daglig
etter maten og i møte med andre personer.
Et ord jeg er glad for å høre.

Jeg blir takknemlig!

Barn
for meg er ordet knyttet til arbeid, til sorg og mest av alt til bøttervis av glede.
Jeg har jobbet og møtt livsgalde barn i hele mitt yrkesaktive liv.
(selv om de jeg møter i løpet av arbeidsdagen nå synes at de er voksne)
De er flotte små menneskene
som målrettet viser verden hvem de er
og som jakter på lek, glede og som tilegner seg masse ny erfaring.

Glede
rett og slett til å bli glad av.
Dessuten kan det smitte :)

Overraskelse
Jeg har nevnt det tidligere og jeg nevner det igjen:
Jeg elsker overraskelser.
Jeg har også lært at når man blir overrasket med å oppleve noe på feil sted
så vil man huske dette bedre enn det vi til daglig opplever.
Det lærte jeg i en time som startet med at læreren satt oppe på kateteret og stelte føttene sine.
Jeg tror det var flere enn meg som ble overrasket, men det er en annen sak. ..

Jeg gleder meg over om noen kan komme med overraskende elementer,
over små og uventede tilbakemeldinger og
selvfølgelig om noen overrasker meg med en hilsen i posten, en gave, et besøk +,+,+.

Og derfor liker jeg en Netcom-reklame:
Historien starter på bursdagen min,
og det var faktisk datoen som fikk meg til å følge med.
Jeg trodde det var klipp fra ulike steder på den datoen.
Det var noe mye bedre.
Unge mennesker møter opp på et dagsenter eller lignede
og gir gamle mennesker uventede oppleveler.
De tar de med på kino.

Jeg liker tanken,
gleden som spres
og overraskelseselementet

Petrine


legoklosser
I dag var jeg litt tregere enn gutta ut av huset.
Det var forandring på rutinen.
Petrus ville være hjemme.

Hjemme fra den barnehagen han trives godt i,
fra den barnehagen hvor han har venner som han liker å leke med
og fra den barnehagen som har et stabilt personale!
Hurra!

Mange års barnehagejobbing har gitt meg den erfaring
at det er en etat med en del sykdom.
Der er smittebærende barn.
Det er løft, trøst og påkledning!
Viktige omsorgssituasjoner!
Situasjoner som kan
gi slitasje om personalet ikke bruker kroppen
sin etter ergonomiske prinsipper.

Så jeg er jublende glad når jeg leverer Petrus om morgenen,
de dagene det er min oppgave.
Jeg treffer på kjente fjes.

klem

Jeg er glad for stabiliteten for min lille sønn.
Jeg er også glad for at det betyr at bemanningen
i store deler av dagen, uka og året er optimal.
Det fokuseres nemlig på barnehagebemanning nå om dagen.
Det er snakk om at det skal bli flere barn per personale,
og at det da er fare for at det ikke er mer enn pass av barna som ivaretas.
Det hevdes den viktige omsorgen,
som barn er avhengig av,
ikke er optimal om ikke bemanningen er god nok.
Selvfølgelig, sier jeg!

Tilstedeværende voksne som gir av seg selv og trives i jobben sin,
det er barna avhengig av.
Våre barn!

På den ene side trengs det personalet til de pedagogiske oppgavene.
(Barnehagen er lovforpliktet til å fremme lek og utvikling. jfr barnehagloven og rammeplanen)
De ansatte har likeledes ansvar for barnas stell og omsorg,
samtidig som de skal ha ferier, pauser og alt som er ivaretatt av arbeidsmiljøloven.
Selvfølgelig!

Bemmaningen sitt ansvar.

Jeg er bekymret!

Oppgavene skal også ivaretas når personalet er sykt,
det er ferie og det er andre årsaker til at personalet ikke er tilgjenglig arbeidskraft.
Jeg vet at det er forskjell på lovbestemt og reel bemanning!
Jeg tror at det går barnehagepersonale rundt i det ganske land,
som synes de ikke får gjort arbeidsoppgavene sine
og at de ikke har tid til barna de hver dag skal se og ha et samspill med.

Tilstedeværende personale krever jeg som forelder:
Jeg vil at barnet mitt skal bli sett som den flotte fyren han er,
I tillegg til at han er en av barna på en barnehageavdeling.
Han er et enkeltindivid i en gruppe.
Han bør behandles som det,
slik at han får den kompetansen han trenger
for å være seg selv samtidig som han skal mestre å være med andre.
Jeg vet at det på den ene side handler om at personalet er kompetent nok
til å være med på å løfte barna videre på utviklingsstigen.
Det ved å være sammen med dem og derigjennom får vite hva de kan,
hva de trives med og hva som skal til for å fremme netopp dette barnets kompetanse.
Personalet bør også ha den store oversikten over hele barnegruppa
og over at personalets oppgaver blir ivaretatt.
(Alle kan ikke jobbe i barnehage, men det er en annen sak…)

På den annen side handler det om tid og mennesker nok til å få det til.
Det betyr at personale skal være der for barna.
Jeg som forelder betaler for det!
Jeg som forelder forlanger det!

Det skremmende er:
Mange barnehager er underbannet,
enkeltdager eller over tid.
Det blir ikke umiddelbart satt inn vikar ved fravær.
Det selv med mer enn et personale borte fra avdelingen.
Smertegrensen for å få inn mer arbeidskraft er noen steder er laaangt over hva som er godt nok.
Jeg vil tro at det er mange barnehager
som i løpet av en dag, uke eller et år
går med en bemanning
som er langt under lovens krav.

Personalet utfører jobben sin etter beste evne.
Men….
Det er nok dessverre en del foreldre som ikke får det tilbudet de betaler for.

For å finne ut av det,
så må man være litt aktiv,
om man tror det er mye fravær.
Spør!

Still spørsmål om dere lurer på hvordan bemanningen i barnehagen deres er.
Om den er avskrekkende lav i forhold til loven,
så er det bare dere som kan gjøre noe med det.
Det er dere som betaler for tilbudet
og som kan kontakte politikere
for å kreve valuta
for pengene.

Personalet gjør så godt de kan
Så stå på for god grunnbemanning
og for at den samme bemanningen ivaretas ved personalfravær!
Det er barna våre det gjelder !

Petrine

Innlegget er mer subjektiv enn statistisk dokumentert, og dukket opp etter samtaler med flere som arbeider i ulike barnehager rundt om


Page 62 of 67« First...102030...6061626364...Last »