17 september, 2012

Nok en gang barnehager og Vg

På lørdag så tok Vg til ordet igjen. De fortalte at barnehage er skadelig for de minste barna. Det setter i gang tankegangen hos meg. Barnehager har blitt en del av mange barns oppvekst. Det er et resultat av en samfunnendring fra hjemmeværende mødre til at de nå er yrkesaktive. Derfor er det bra at man setter fokus på hvordan barnehagen virker på små barn. Det er både riktig og viktig. Det for å kvalitetssikre det tilbudet som blir gitt til de små barna som møter institusjonslivet.  Det må være utgangspunktet for debatten, for jeg tror barnehager har kommet for å bli. Så la oss slippe å skape dårlig samvittighet til de mødre og fedre som ønsket at de kunne velge en annen løsning til barna sine enn de har valgt.

 

De små barna er avhengig av tilstedeværende voksne som ser de.  Voksne som setter samspillet med dem i fokus. De voksne som aktivt prøver å finne ut hvem dette lille individet er og hva det trives med. De små barna er avhenging av relasjonen de har med de voksne. Det gjelder samspillet de har med alle omsorgspersoner de er sammen med. Det finnes personalet i en barnehage som er mestre til å fange opp nyanser og hvert enkelts barn særegenhet og det finnes mødre som setter seg selv først og i fokus. De er kanskje ikke er spesielt gode på å lese barnet sitt. Uansett hvor barnet måtte befinne seg i oppveksten, så er de avhenig av å bli satt i høysetet, til å å få dekket behovet for søvn, mat og kke minst for kjærlighet. De har krav til å få tilbakemeldinger på hvem de er, slik at de skaper et godt selvbilde og får selvtillitt til å prøve nye ting. Miljøet de vokser opp i skal legge tilrette for utvikling gjennom aktivitet, helst i samspill med andre. Her tror jeg at hjem og barnehage kan utfylle hverandre. Det er mange barn som trives med å være i barnehagen hvor det er barn å leke med. Barnehagen kan også la de barna som vokser opp i en polstret barndom, gjennom foreldre som fjerner alle vansker og ser farer overalt for barnet sitt, få rom til å forske ut verden i et tilrettelagt miljø.

 

Jeg er en av de som ønsker å jobbe, men jeg har også lyst til å ha tid med gutten min. Jeg synes det var skikkelig urettferdig at jeg skulle begynne å jobbe da alle rutiner hadde kommet på plass og leken tok større plass i minstens liv. Jeg var ikke den som ga fra meg permisjonstid til pappaen uten en klump i halsen. Vi valgte utvidet pappapermisjon, og etter hvert halv plass i barnehagen, fordi vi ville ha tid med gutten vår. Samtidig er vi foreldre som ser at barnhagen har noe flott å tilby gutten vår:  Noe som kommer i tillgg til det vi som foreldre kan gi. Den troen vi har på barnehager overtok ikke Petrus umiddelbart. Vi har jo erfaring med at gutten vår ikke fant sin plass i barnehagen til å begynne med. Det til tross for at han i månedsvis dro på ukentlige besøk med pappa og til tross for at han hadde halv plass i barnehagen. Barnehagen tok grep: De passet på at det var faste voksne som fulgte han gjennom dagen. Vipps, så hadde vi en annen gutt. Nå vil han nemlig fortsette å leke hver gang vi kommer. Heldigvis! Eksempelet mitt er med på å underbygge min oppfattelse om at tilknytning og samspill med voksne de er trygg på er viktig for små barn, uansett hvor de befinner seg.

 

Jeg heier på tilknytning og sampill.

Jeg heier på forskning som setter fokus på hva som kan forbedres i barnehagen.

Jeg heier på å bevisstgjøre foreldre og personale på at det viktigste man kan gi barn er tilstedværelse og TID!

Jeg ser at jeg i mindre grad enn Vg setter fingeren på bakgrunnen til de som skal ivareta våre håpefulle små. Det betyr ikke at jeg synes det er uvesentlig, men jeg mener at kompetansen som viser seg i samspillet med barna er det det til 7. og sist handler om.

Petrine


15 september, 2012

Ut på tur – Kart og kompass

I sine yngre dager så løp Petrine litt orientering. Det var spennende å jakte mellom trær og bekker etter den røde og hvite posten. Noen ganger løp jeg rett på og andre ganger så måtte noen omveier til. Jeg husker en gang i Danmark, hvor vi skulle orietere i en skog med branngater. De var rette og lignet mer på gatenettet i New York enn en skog med variert terreng som vi er vant til her. Jeg rotet meg bort. Heldigvis traff jeg en annen, og spurte etter veien. Han kunne bare finsk, og hadde ikke tid til tegnspråk. Han løp videre. Jeg valgte å følge en sti i en retning, og plutselig var jeg i mål. Hurra ! Det hører med til historien at jeg ikke fant de siste postene og brøt derfor løpet. Allikevel var jeg lykkelig over å passere målstreken.

 

Ingen i familien løper orientering nå, men vi pleier å kjøpe en konvolutt med kart hver vår. På de er det tegnet inn poster, noen som henger ute om våren og noen som henger ute om høsten. Ut fra postene så lager vi vår egen løype og kommer oss ut på tur. Og for barna er det å finne posten en belønning i seg selv. Vi har heldigvis tilgode å ikke finne en turorienteringspost. Men på noen poster har vi virret litt rundt i krattet før vi har funnet den :)

 

Om du er interessert så kan jeg ha et mega kjapt O – kurs her og nå:  Når du løper orientering så finner du frem i terrenget ved hjelp av et kart .  Det  er en «skisse» på terrenget, da du kan lese hvor stier, veier, myrer, bekker og grøfter finnes i forhold til hverandre. Kartet viser oss også terrengets form og fremkommelighet. Postene pleier å være plassert ved tydelige tegn/punkter i terrenget. Kunsten handler om å lese kartet godt, slik at det tas gode veivlag og man kommer rett på posten. Tegn på kartet har et visst system: Alt det blå indikerer vann; bekk, pytt, myr etc. Tynne brune «spagettilinjeer» = høydekurver. De sier noen om hvor kupert og bratt terrenget er.

Fargen gul /oransje er områder hvor det er lett å løpe, som jorder og andre åpne områder. Jo dypere grønnfarge kartet er markert med, jo vanskeligere er det å komme seg frem der. Sorte stiplete linjer er stier, sort heltrukker linje er en liten vei og brune litt tykkere streker er større veier.  Detta var svært grovt fortalt. Her kan du få mer konkret informasjon.

Trekker du ut et aktivitetskort fra Barnebokforlaget så kan du slumpe bort i et kort med kart og kompass. Om du ikke liker å lete etter poster i skogen, så kan det være at din vesle pode en gang i verden har tenkt til å bli med på 71 grader nord. Og da er det i alle fall viktig å vite at den røde pilen i kompasset peker nordover. På kartet er det tegnet inn hjelpelinjer fra nord til syd. Og på nordsiden er det tegnet en N. Og om dere vil trener dere på å ta ut kompasskurs så får dere tips her .

Knallfin lørdag til deg !

Petrine.


01 september, 2012

Burdagsbarnet

baby petrus og petrine

Jeg hadde gitt opp håpet,
hadde sørget i år over et stort uoppfylt ønske,
hadde grått mange tårer over å miste
og fylte dagene mine meningsfult og glade med
andre aktiviteter enn å være mamma.

baby petrus og petrine

Lille julaften for snart tre år siden
konstanterte jeg at jeg var gravid igjen.
Tidenes julegave kom til verden 1. september.
Det etter et relativt friskt svangerskap
og en fødsel som kunne arrestere en del sykehusansatte.
Det er en annen historie
Starten ble litt brokete for Petrus og mammaen.
Det gikk jo bra etter hvert,
og Petrus har vært en glede hver eneste dag.

1 åring spiser kake

Ikke greit å vite hvordan man skal spise kake, når man ikke har forsøkt det før. Her på ett års dagen :)

 

He,he jeg var redd jeg ikke skulle få en nysjerrig gutt,
og han er til tider litt vel «rask – nysgjerrig».
En eldre førstegangsmor som meg
rekker ikke å avverge alle episoder
som oppstår på grunn av utforskertrangen.
For eksempel da han puttet bestefars
fjernkontroll i vannglasset.
Den fikk i alle fall vasket seg.
Det fikk også fiskene da han
puttet et såpestykke i akvariet…
stakkars fiskene …

liten gutt

Gutten vår vokser,
han har begynt å være glad i barnehagen,
han vet hva han liker og ikke liker,
hva han vil og ikke vil
og hva han best liker å leke med.
Han er nemlig god til å leke…
Han er to år med all den glede, kraft og styrke
den alderen innebærer ..
Og det er vi glad for.

I dag feirer vi 2 år med den flotte gutten vår,
noe jeg er særdeles takknemlig over :)

glad gutt 2 år

«Hurra for deg som fyller ditt år,
ja, deg vil vi gratulere!
Alle i ring omkring deg vi står
og si meg hva vil du mere.
Bukke, nikke, neie, snu deg omkring,
danse for deg med hopp og sprett og spring,
ønske deg av alle gode ting,
ja deg vil vi gratulere … «

gutt spiller xylofon

 

Petrine :)


14 august, 2012

«Ka – je»

Jeg håper Petrus holder koken! Han er nemlig den jeg vet om som har mest glede av og initiativ til syssler i hus og hjem. Han gyver på med godt mot, enten det er å vaske opp, tørke støv, støvsuge eller å hjelpe til i hagen.

barn hjelper til

Han er nemlig snart to år, og han er opptatt av meg, mitt og ka-je sjøl. Og han gir en god handsrekning. Han tar ut av vaskemaskinen og gir meg et og et plagg. Da slipper jeg å bøye meg når det skal henges opp på snoren. Han fyker rundt som en virvelvind med moppen. Han sorterer søppel og kaster gjerne papir på riktig sted.

barn hjelper til

I hagen klipper han gresset, med sin lille ku – gressklipper. (Den er ikke veldig effektiv til klipping). Han putter løv og kvister i poser, og han er kjempefornøyd. Han trives også med å putte lekene tilbake i lekekassen.

barn hjelper til i hagen

Han gleder seg, og vi synes det er hyggelig med hjelp. Det til tross for at ting tar atskilig lengre tid. Men det er desto mer gledelig med hjelp til slike trivielle aktiviteter. Jeg håper han ALLTID bruker sine ferdigheter.

Er det mye hjelp å få hjemme hos dere ?

barn hjelper til i hagen

Ha det knallfint med eller uten assistanse

Petrine


10 august, 2012

Se og hør !

Jeg vet ikke hvordan det er hos dere, men til tider flyter det over av leker og alt annet som ikke ligger på riktig plass. Og noen ganger så får dette rotet det til å flyte over for meg. Jeg får lyst til å sette plakater rundt på hyller, kjøkkenbenker, gulv, trapper etc hvor det står skrevet : Dette er en kjøkkenbenk! Sett det du har tenkt til å legge her på riktig plass! Dette er en sjenk, og her er det bare plass til pyntegjenstander! Dette er en trapp, og alt som bli liggende her kan føre til at du faller ned og slår deg!!

Men det gjør jeg ikke! I dag, som så mange andre ganger så møtte jeg problemstillingen med å rydde.

Og da kom jeg over en bok/lydbok som koblet meg inn på dagens innlegg !

SE OG HØR !!

Jeg fant en lydbok hvor det var skrevet Se og Hør, samt en tittel: «Myggsprayen» av Per Rørvik. (  Hans barnebøker er en slager her i huset. )

Det er en lydbok med bilder, som du kan bruke på Pcen, TVen eller andre multimediaspillere. Jeg tenker at det er flott at det er skapt slike medier som disse Se og hør bøkene og lydbøker. Det fordi jeg tror all opplæring til å lytte er med på å øke evne til å lytte og konsentrere seg, samtidig som jeg har en formening om at språket i seg selv blir mer fagerikt og nyansert. Og vi vil jo ha språklig aktive barn som er gode formidlere.  Og forskere mener det er sammenheng mellom språk, oppfattelsesevne og mattematiskeforståelse. Bare sånn til opplysning! Dessuten har jeg hørt at det å lytte til lydbøker eller å bli lest for kan være til hjelp om banret sliter med å lære å lese.

Selv  husker jeg tilbake til koselige høytlesningsstunder, både hjemme og hos en familie vi var mye sammen gjennom oppveksten min. Jeg fikk alltid bok av en tante til jul, og jeg husker enda flere av de titlene og hvordan bøkene så ut: Rødhette og en rød bok med eventyr fra mange verdens hjørner blant annet. Og for å ikke snakke om mitt skattekammer. De bøkene likte jeg svært godt. Jeg har sett de er på salg på fretex. Jeg har vurdert å kjøpe de, bare fordi jeg har et nostlgisk minne ved dem. Men jeg får kanskje ta en titt i de aller først. Det kan jo være at de har gått ut på dato. Da blir de stående i hylla uten å bli brukt, og støvsamler og rot har vi, som allerede nevnt, til tider nok av.

Tilbake til høytlesningsstunden. Jeg husker jeg synes det var koselig å sitte i armkroken. Jeg lyttet, så på bildene og rettet på ordlyden om det var lagt inn noen snarveier av den som leste. Dette samspillet må man ikke ta bort ved å bruke digitale midler for å underholde barna. Jeg husker tilbake på tryggheten og kosen, på samtalene og latteren og på at vi snakket om historien. Det er samhandling som jeg synes det er viktig å videreføre, både for kosen og fordi jeg tror på at man vinner mye ved en slik lesestund. Da jeg ble større så hadde ikke bøkene bilder, og det var fint å se bilder fra historien for seg, og man kunne le av hvor forskjellig vi så for oss hovedpersonene og stedene de var eller bodde. Vi brukte fantasien, og jeg elsket det! Og som barn flest, så elsket jeg at historiene ble lest eller fortalt igjen og igjen. Og det er nok her vi voksne som leser går lei, så kanskje man kan ha en avtale om at man leser en favoritt og en ny annen hver gang eller at man velger bok hver sin gang. På den måten får man jo også introdusert barna for ny litteratur. Men hold på gjentakelsen også, fordi det lærer barnet å huske og å lære historien, noe som i seg selv gir en føelese av å mestre for barnet.

I det Petrinske hjem er tiåringen en lesehest. Egentlig er jeg også det. Jeg vet ikke hvor mange bøker jeg har slukt eller fordypet meg i gjennom tiden. Dessverre så får jeg i lite grad satt meg ned med en bok over tid nå, da jeg blir avbrutt eller har noe å holde på med til enhver tid. Men jeg har alltid en bok på gang, og vi har aviser og blader tilgjenglig, både for store og små. Jeg tror vi dermed er forbilder og lager rutiner på å lese for barna våre.  Petrus var 4 – 5 mnd når han valgte sin første favorittbok. Den het : Titt Hei» Den hadde motivet i klare farger og det var ikke unødvendig støy på bildene. Det var derfor lett for han å se på bildene. Vi snakket om hva vi så og pekte på det vi snakket om. Pekebøker er jo de første bøkene vi leser. Små barn liker også rytmen i språket så sang og rim/reglebøker er flotte greier. De fleste barn liker å bli lest for. Ikke for det, jeg liker det enda. Jeg lytter gjerne til bøker som blir lest og jeg har alltid en lydbok på gang i bilen om jeg kjører alene til jobb.

Her i huset er det et stort spenn i hva bøkene inneholder. For Petrus er det billedbøker, rim og regler og spesielt bøker med kjøretøy og dyr som er i vinden. 10 – åringen er akkurat nå i gang med Ringens herre, og har fantasi ssom sin favoritt. Vi voksne er nok mer på nyere skjønnlitteratur og krim, i tillegg til fagbøker. Mine er rettet mot jobben min, mens Petrinemannen leser om rock og fisking.

En av de mange oppgavene vi kan ta som foreldre er å stimulere til leselyst, og det kan gjøres ved
1) Å lese for barnet.
2) å la bøker og blader ligge fremme
3) Å bruke lesestund som belønning
4) Å ha et mål om å lese en bok før man ser filmen om boka.
5) Å la barnet høre lydboker, det oppøver evnen til å lytte, samt kan skape interesse for flere bøker og historier.
6) La barnet få være litt lengre våken om det leser på sengen, feks et kvarter dagelig.
7) å hjelpe de til å finne lesestoff som passer utvikling og interesser.
8) å snakke om historiene og bøkene
9) å ha spille og tv frie dager og kvelder.
10 ) å la de lage sin egen bok etter å ha hørt boken.

Jeg hadde tenkt til å  avslutte med å anbefale noen bøker tilpasset ulike alderstrinn, men det ser jeg at jeg kan ta ved en annen korsvei.

Uansett så kan du gi barnet ditt et forsprang om du introduserer det for bøkens verden gjennom høytlesning, da samfunnet vårt formidler mye via de 29 tegnene vi kaller bokstaver.

Jeg avslutter med Se og hør-boken, da den ligger på Youtube :

God bok !!

Petrine :)


08 august, 2012

Oppstart og togtur

rose

 

Dagens innlegg er subjektivt og renner over av mammatanker:
Det første ble skrevet i går, og den siste notat i kveld :
Verden er opptatt av to lag!
To lag som skal kaste ballen i motstanderens mål.
Uvisst om Norge eller Brasil vinner, men jeg vet at det er nesten tomt på kafeen.
Jeg vet også at jeg sitter her og venter på at barnehagedagen til Petrus skal bli ferdig.
Og at det innebærer en klump i halsen.

Nok en gang leverte jeg en gutt som forandret seg radikalt på parkeringsplassen foran barnehagen
Vipps, borte var smilet, latteren og fjaset han hadde for seg i morges.
Borte var «stikke – fra -mammaleken»som han holdt med på vei til bilen.
Borte var ordene og livet i ansiktet hans.
Han svarte ikke når jeg spurte om noe.
Han kommenterte ikke alt jeg gjorde.
Noe som er høyst normalt.
(Det hender at jeg har tenkt: » Kan du ikke bare holde opp å be om feedback på det du sier et eneste sekund? «)

Da jeg skulle gå fra han i barnehagen var de voksne borte også.
De var i nærheten.
Der sto han i blå regndress, med tre fingre i munnen.
Han tittet på ingenting.
Jeg skulle i det minste ønske at han gråt, eller at han var så fornøyd at han tullet og fjaset.
Jeg måtte jo gå på et tidspunkt.
Jeg gikk med klump i halsen fra en gutt som tappert svelget gråten.
Han var så liten og alene…
Noe jeg følte jeg var alene om å se.

liten gutt med bamse

Det var vondt å gå.
Jeg ringte barnehagen!
He, he en ekskollega minnet meg på at det var en mulighet. ( Takk Rigmor !)
Heldigvis hadde en voksen gått tilbake til han.
Hun hadde sett at han var trist.
Da hadde han hadde grått så han hadde hikstet

HURRA!!

Etterpå hadde han vært glad. Det gjorde et mamma hjerte godt.

gutt spiller xylofon

Dette var i går.
Jeg var oppriktig glad for at han reagerte.
Vi som foreldre har jo hatt våre bekymringer fordi vi tror han blir oppfattet som et stille, lekende barn som bare tilpasser seg.
Heldigvis er han ikke bare slik.
Han er en som sterkt hever sin rett, selv om det ikke er det.
Det står faktisk i epikrisen fra sykehuset at han har sterkt temperament.
Derfor har vår bekymring vært stor, når vi ser en forandring, som vi oppfatter at INGEN andre ser.
He, he vi har nesten hatt en litt paranoid følelse av å bli oppfattet som gamle og hysteriske foreldre som har skapt et problem hos sønnen vår.
Vi er så gamle at det kan gro mose på oss.
Vi er opptatt av at barna skal ha det bra.
Vi har virkelig tro på barnehage.
Vi har ikke vonde følelser til å benytte barnehage til barnet vårt.
Gjennom erfaring så blir vi gode på å observere og vi kjenner derfor gutten vår.
Så det vi forteller har vært reelt.

Pjokken snakket og han var fornøyd da jeg hentet han i går.
Vel hjemme fortalte han om at han leste boka.
Han fortalte om fotball og drue.
Han kan spise et fruktfat alene, så det var nok lykke.
Det var godt for foreldrene da han forsøkte å synge noen sanger som vi verken forsto ord eller beveglese til.
Han hadde hatt det bra i barnehagen etter hvert.
I morgen så håper jeg han fra starten av får et fang, en å sparke ball med eller en som snakker litt ekstra med han. Han trenger hjelp i overgangen. Han fortjener å bli sett. Så han ikke blir stående med tre fingre i munnen og et tomt blikk..

Svtish over til noen annet :
Da Petrus var ti uker, så var vi på togtur til Hamar. Ved togbytte på Oslo S, så kom jeg ikke med det første toget, det andre toget eller det tredje toget fordi de ikke kunne ta med vogn. Det endte med at jeg tok et tog til et annet sted for å bli hentet der: Det var mer enn 10 minus, og jeg kunne ikke la den lille pjokken ligge i vogna i en evighet. Den gang da så bestemte jeg meg for å aldri mer ta NSB!! I dag brøt jeg prinsippet: Petrus har sett toget kjøre forbi hos besteforeldrene og har spurt om å få kjøre tog. Stakkars gutt, skulle han gå glipp av den kule erfaringen det er å kjøre tog? Det fordi mammaen han for en stund siden holdt på å fryse på seg brystbetennelse og kolbrand på grunn av  Norges Statsbaner? Nei, prinsipper er til å brytes: I dag har vi kjørt tog. Skikkelig stas.

Det var en haug å kommentere, fra mørke tunnelser til arbeidende gravemaskiner. Vi kjørte tog en vei, tok en liten pause og kjørte tilbake. Ved utgangspunktet kom neste bestilling: » Kjøre tog! Det skal vi ! En annen gang,..

Nå er jo prinsippet allerede brutt… og vi likte oss begge to…

Ha en knall fin torsdag !

Petrine :)


15 juli, 2012

Språkutvikling

Vi har som tidligere nevnt feriert i Frankrike.
Og vi lekte på stranden, som noen andre barnefamiler gjorde.
Og barn tar kontakt med barn: Lille Petrus fant ei lita venninne, som snakket fransk.
De var i aktivtet, lekte med hverandre og delte leker. Det uten å forstå noe av hva den andre sa.

Det er da man tenker over hvor godt man kan kommunisere uten ord,
og over hvor morsomt det er å tenke over at alle barn starter språkutviklingen på samme måte.
Det i det viktige samspillet mellom dem og omsorgspersonene.
Der man leser mimikk og har samspill med hverandre.
Starten på selve samtalen er at de voksne snakker til barnet og barnet babler tilbake.
Snodig at de første lydene til barn er like verden over.
Så om du starter livet i Vietnam, hvor språket bare består av et par stavelser, med ekstremt mange variasjoner på uttale,
eller her i Norge, hvor Øystein Sunde synger om Overbuljongpakkmesterassistent, så starter babyene sin tale med de samme lydene verden over…
Og så er det miljøet som bestemmer hvilket språk barnet skal få.

Når jeg tenker på språk, så tenker jeg på hva barnet har av erfaringer og har av forståelse for hva som er sagt og deres forståelse for verden.
Barnets verbale språk, det vil si hva det sier av ord, er en annen side av barnets språk og den siste siden er kroppsspråket.
Og når jeg snakker om språk, så tenker jeg på alt dette.

Vår lille Petrus han har en god språkforståelse,
det vil si at han gjennom ord og handlinger viser at han har forstått og har lært av de erfaringer han har med seg i det korte livet sitt.

Han har ei lita venninne. Hun har mega god uttale på ordene sine. Jeg vet ikke om den ene har bedre språk enn den andre, men jeg vet at språket handler om begge disse siden.

For eksempel :
Ball
Det er jo ordet ball, men det handler jo også om hva en ball kan brukes til. Og jo mer man har holdt på med ball, jo større er forståelsen av ordet ball.

Så for å stimulere barn til å bruke språket sitt så må du på den  ene side gi barnet erfaringer og på den annen side bruke språket sammen med dem.
Rim, regler, sanger og bøker kombinert med språklig samspill i dagligdagse situasjoner gir barn stimuli til å videreutvikle språket sitt.

Så snikk – snakk i vei :)

Et lite tips til… ikke korriger barnet om det uttaler feil, men gjenta ordet du tror barnet har uttalt.

Petrine :)


11 juli, 2012

Giveaway – barnevadere

barnevadere

Jeg har mer enn en gang slått et slag for badevaderne.
Det er praktiske og gode vadere for barn.
De små holdes tørre i støvler og bukser, så fremt de ikke putter vann inn ovenfra og ned.

Petrinemannen har arbeidet i en barnehage hvor disse ble brukt på mange barn.
Det resulterte i mer fornøyde barn, foreldre og personale.
For tørre barn er lekende barn. Lekende barn er glade barn. Glade barn utforsker og utvikles.

barnevadere

Vår lille Petrus har hatt et sett barnevadere. Vi har brukt dem massse, og setter så pris på dem at vi har bestilt et nytt par i samme størelse. Da kan vi nemlig ha et par i barnehagen og et par hjemme.

De som har lest på bloggen min, de har sett at vann virker som en magnet på vår lille gutt. Og da vi bor rett ved stranden så har disse parene holdt mang en tur trivelig.
Disse vaderne gir oss mindre arbeid, da vi slippper å kronisk løfte han ut av vannkanten.
Med vaderne på så holder seg tørr.

barnevadere

Jeg er så heldig at jeg har fått et gavekort på et sett med Barnevadere, det for å gi bort til en av dere leserne.

barnevadere

For å delta i trekningen gjelder følgende regler:
1 lodd for en kommentar
1 lodd for å legge deg til som følger/være følger
1 lodd for å like Petrus/Petrine på facebook, – her
1 lodd for å dele giweawayen på din facebook-side.
2 lodd for å linke denne giweaway til bloggen din, med bildet ovenfor.

PS! Husk å legge igjen mailadresse om du ikke har blogg, og si hvor mange lodd du tar i kommentarboksen!

Lykke til !

Petrine :)

PS2! Fullt mulig å sende en mail til petrusogpetrine@gmail.com for å delta.


08 juli, 2012

Veivalg til besvær

Kjære, Deg!
I dag er jeg sint og fortvilet. Jeg er vel egentlig bekymret, så bekymret at jeg kjenner følelsene river i meg.
Det kommer av at du er ute og vandrer på en vei som er full av humper. Humper som løgn, fornektelse og avtalebrudd. Denne veien gjør det vanskelig for deg og alle de som er rundt deg.
Jeg vet jo at livet er full av veivalg. Jeg vet at livets vei har bakker og svinger, men vi har et valg om hvordan vi vil komme oss videre.
Jeg føler at du har tatt noen uten kart og kompass. Du er i mine øyne ute av kurs. Det vil si på helt ville veier.
Jeg kan dessverre ikke ta deg i hånda, gå tilbake til start og velge om igjen for deg.
Det skulle jeg gjerne gjort.
Jeg skulle gjerne låst deg fast i en kjetting, gitt deg bare to alternativer å velge mellom,
Begge to skulle gi deg det beste i verden. For det er det alle rundt deg vil : De vil deg best i verden !

De som vil deg best i verden, de prøver det de kan  for å få deg til neste veikryss. Det krysset som vil lede deg inn på den riktig veien. Den veien som gjør deg glad, levende og rusfri.
Jeg vet nemlig ikke om du ser det: Det at du er et flott og vakkert menneske,
Et menneske man blir glad av å være sammen med.
En som har en behagelig personlighet og som blir satt pris på.
En person som man gleder seg over, og som man ikke vil skal gå til grunne.
Kjedelig at du er voksen og at man ikke kan ta valgene for deg.
Hva skal til for at du ser at du trenger å ta ut ny kurs?
De rundt deg bekymrer seg for denne veien som er vond å gå. De bryr seg, vil deg vel og er redde for å miste DEG.
Vi du låne kompasset mitt, jeg kan hjelpe deg å ta ut kursen .
Det lover jeg :)

Petrine :)


Snart sommerferie !!!
Hurra!
Vi ønsker sola velkommen
og jager alle manetene på tur .

Og vi skal pakke til strandtur….
Gleder oss.
Det er noe som alltid må med:

1. Gapahuk,
som skal romme hund, mann, sovende baby og mat.
Det er skygge i godt monn.

Denne utgaven er kjøpt på XXL
Mega fornøyd med den, og Petrinemannen kan bruke den på fisketur.
Den kan nemlig lukkes i front.

2.  Solkrem
Vi smører oss hver dag før vi hopper i klærne,
men vi har med et lager i tillegg.

3. UV-drakt
Petrus er alltid kledd i en UV-drakt.
Årets utgave er fra Polarn o Pyret.
Den vi hadde i fjor var kjøpt på apoteket.


Bildet er fra guttelus.no

4. Solhatt

5. Babybasseng
Vår erfaring er at det er morsomt å leke med vann, og det er lettere å lage skygge og holde seg avkjølt om vannet er tilgjenglig rett ved mamma´n og pappa`n .
Vårt er så lite at to barnebøtter med vann har fylt det akkurat passe. Det betyr at det raskt får god temperatur.
Vårt er arvgods, men jeg vet at XXl hadde slike mikroutgaver i fjor.

6. Leker
Det må alltid med leker.
Bøtter, spader og ikke minst vannkanner, kopper og kar.
Alt som innebærer at du kan flytte vann over og rundt i.
Båter har enda ikke slått helt an.

Til tiåringen har vi med dykkermaske, svømmeføtter, en stor bøtte og snor med klype. Det siste til krabbefiske. Han er en «liten fisk» og bader så mye han kan.
Kubb og en ball er kjærkomne leker om man vil bryte opp dagen til en strandlei pappa og andre som liker aktivitet.

7. Minikjølebag
– og mat må man ha. Vi har en pitteliten kjølebag, som rommer kjøleelement og matpakker, bær og frukt.
Agurk i staver er det mye vann i. De er gode å tygge på for små og store.

8. Halvfrossen drikke,
vi putter halvfulle flasker med vann ( evt saft) i fryseren hver kveld om sommeren.
Rett før strandavgang fylles resten av flasken med drikke. Og dermed har vi kald drikke i noen timer.

9. Litt førstehjelpsutstyr
som lidokain og plaster

10. Alt er puttet i en Ikea trillebag.
En venninne var på Ikea og handlet til meg i fjor. Hun kjøpte en trillebag som ligner på denne, men vår er prikkete.
Nettopp fordi jeg skulle få med meg alt det lille stykket vi må dra med oss utstyret.
Jeg har alltid synes at slike triller de har i Bakkebygrenda i tre er så flotte, men denne er meget lett å trille, rommer masse og den tar ikke stor plass når den ikke er i bruk :)

Trillebagen blir ryddet med en gang vi kommer hjem, og rene håndkler og pledd blir lagt ned på kvelden. Om det er meldt varm sol dagen etter. Godt for alt som er gjort.

Det var ti små sommertips :)

Petrine


Page 58 of 61« First...102030...5657585960...Last »