30 januar, 2013

Bloggtørke..

Det har gått litt trått med bloggingen i det siste.
Ordene mine dukker gjerne opp når jeg ligger i badekaret,
er ute å kjører bil eller så dukker de i alle fall opp
på tidspunkt hvor det ikke er passende å bruke penn og papir,
og i hvert fall ikke datamaskin.

Kameraet er heller ikke på offensiven,
og det som blir fanget av linsa passer mest av alt til privat bruk.
Ønsker jeg å bruke kameraet på mobilen min,
så har faktisk motivet blitt anerledes eller forsvunnet
innen det har fått med seg at jeg har trykket på utløseren.
Jeg skulle hatt en mobil med et raskt og greit kamera.
Da den  forrige telefonen fikk seg et bad i akvariet
så er den utgaven jeg har nå praktisk og vanntett.

Jeg tror kanskje ikke at en ny mobil med et godt kamera
eller innkjøp av en ny ordbok er løsningen på at det ikke står blogginnlegg i kø.
Etter å ha skrevet meg gjennom en haug med oppgaver gjennom studietidene,
så vet jeg at resultatet på at jeg føler et skrivepress ikke vil bli flere innlegg
Det fører derimot et ekstremt rent hus,
dobbelt  vaskede vinduer
og brettekanter i alle skap.

Jeg liker å ha det ryddig rundt meg,
men i det jeg skal sette meg ned med noe jeg er presset til å gjøre,
så dukker de praktiske oppgavene opp som troll av eske.
Oppgaver som jeg ser nødvendig å bli ferdig med innen jeg fortsetter med det skriftlige.
Det er en uskrevet naturlov,
som nesten fører til polerte bilhjul.
Det holder i en slik situasjoen ikke at de ble vasket før de ble lagt bort for sesongen.
Det jeg vil understreke er at jeg får innfall om helt ekstreme arbeidsoppgaver
så raskt jeg setter meg ned med et skriftlig prosjekt.
Det til tross for at jeg egentlig liker ord,
men det er nok en stille protest på å føle press,
hva vet jeg?

oline hund

Det deilige er at når jeg er ferdig med det pålagte, skriftlige arbeidet
så skinner til og med neglene på hunden…

Eller,
det var nok en liten løgn…
Men det er sant at det er rent og ryddig i en hver krok.

Jeg stresser iderfor kke med å presse frem blogginnlegg,
det kan bli så slitsomt…

Ha en god dag, med eller uten blogging !

Petrine :)


Her i huset har vi et blandet forhold til Idol.
Petrine blir flau på enkelte deltakeres vegne.
Hun har lyst til å bytte kanal når noen uvitende om sitt manglende talent
står foran dommerne og synger.
En ting er at de synger for dommerne,
men en annen side av saken er at unge mennesker stiller seg for hogg,
for Norge og fedrelandet.

Enkelte av deltakerne er nok der som et tapt veddmål,
som en del av et udrikningslag,
men mange er der for å bli en superstjerne.
Her i huset står de innledende rundene på i ny og ne
da Petrinemannen og 11 – åringen gleder seg over andres fiasko.
De ler rått og lar seg underholde av mennesker som ikke treffer tonen,
som roper som kråker og som på ingen måte presenterer musikk.
Mens det knyter seg i undertegnedes mage.

Jeg synger masse,
vel vitende om at jeg har vansker med å treffe tonen,
ikke holder på melodien og at jeg ikke kunne vært en deltaker i et lignende program.
Jeg hører det,
jeg har fått tilbakemeldinger på det
og jeg er ikke misfornøyd med hvem jeg er alikevel.
Jeg synger med den stemmen jeg har,
til hjemmebruk.

Petrus er glad i å synge,
og jeg oppfordrer han til å gjøre det.
Da han er utstyrt med foreldre som ikke er så gode på sang,
så går han heldigvis i en barnehage som er det,
han har gått på babaysang,
han får påfyll gjennom cd-er
og
fra en storebror som treffer tonene og holder melodien.
I håp om at han skal utvikle den musikalske siden ved seg,
fordi han liker det.
Men om han blir like god på å uttrykke seg musikalsk som sine foreldre,
så håper jeg at jeg skal veilede han bort fra å tro på at han kan gjøre sang som sitt levebrød.
Og bort fra å drite seg ut for hele vårt folk.

Og her er dagens kjerne,
Hvor er foreldrene til de unge menneskene som står på audition?
Hører de ikke at det totalt er blottet for alt en superstjerne i Idol innehar?
Hvordan gi barn godt og sunt selvbilde, med en god posjon selvinnsikt?
Hvordan støtte barna sine slik at de vet hva de er gode på,
slik at de sensurer seg bort fra tanken om å trå inn i Kurt Nilsens fotspor
om de er helt ubrukelige på hans arena?

Resultatet av manglende selvinnsikt er
at jeg gjemmer meg bak putene,
mens resten av gjengen er jublende glade for de innledende rundene i Idol.

Ha en god dag, med eller uten deltakelse i Idol.

Petrine :)


barn og hund

Liten Petrus og Petrinehunden

«Hei, Petrus!
Har du noen venner i barnehagen,» spør bestefar.
Han hadde hørt at venner var en forebyggende faktor mot mobbing.
Petrus fortalte hvem han leker med i barnehagen, og om hvem som er glad for å leke med han.
Det er noen han ønsker å være sammen med,
og som ønsker å være med han.
Ut fra hans perspektiv.

Petrus er to år.
Til høsten skal han flytte over på ny avdeling.
Akkurat som mange på hans alder.
Det er barnehagens rammer som skal bestemme
hvilke barn han skal dele store deler av hverdagen med .
Men….
tar rammene vare på de små og vennene deres?

Jeg har tro på vennskap som starter tidlig i livet.
Jeg har tro på at barn er viktig for barn.
Jeg vil at barn skal holde på de vennskapene som han trives i.
«Er du sosial kompetent og nysgjerrig så vil man få masse positiv livserfaring», er min filosofi.
(Kanskje jeg er over middels opptatt av det sosiale
og av gode klær for barn ?
Sukk!)

barn og hund

Petrus og Petrinehunden venter på mamma

Jeg måtte inn å lese om småbarn og vennskap.
Forkning viser at vennskap mellom barn er viktig for deres utvikling og velbefinne
samt at samspill med vennene rangeres høyest av barn i barnehage og skole.
Jeg fant en doktoravhandling som sier at barn ned i toårs alder har evnen til å gå inn i vennskap.
En vennerealsjon hos en barn rommer en glede over å være sammen, felleskap og opplevelsen av å skape en mening sammen. Barn gjør som oss voksne, de velger ofte de likesinnede og de man har felles opplevelser sammen med som venner. Vennskap mellom de minste barna er ikke bare idyll, det er gjennom disse relasjonene man også får trening på å løse konflikter eller å komme med kompromiss. De vennene man er mye sammen med er de som man oftest har konlikter med også, fordi man bruker mer energi på de man bryr seg om. Styrken i vennskapene er at barna finner hverandre igjen etter en konflikt.

Det er ikke så lett å kartlegge de små barnas vennskap,
da de stadig er i bevegelse, noe de også skal være.
Det kan komme til uttrykk ved at de deler opplevelser,
de møter hverandre i garderoben,
de ler av de samme tingene
og hermer etter hverandre.

Et barn kan ha flere vennskap,
hvor sampillet og leken er ulik ut fra hvem de leker med.
Det vil si at ulike barn representerer ulik lek.
Derfor skal man ikke rangere hvilket vennskap som er viktigst for disse små.
Barn trenger ulik lek, og ulike relasjoner.
Og de trenger venner.

Rapporten understreker at man så langt man kan skal ivareta barns vennskap.
Forskningen viser også at vi ikke skal glatte over barnets sorg over vennen som blir borte eller som avviser, ved at vi sier : «Du får snart en ny venn eller du finner noen andre å leke med».
Det viser seg at barnet vil ha et reelt savn.
Barn kan ha lett for å finne nye venner, men
ingen kan erstatte vennen som er borte.

barn og hund i vannkanten

Petrus blir tre år.
Han reprensenterer alle de barn som
fra høsten skal bytte barnehageavdeling.
Jeg har et bilde av at han har noen å leke med
og at han ikke er en som til enhver tid blir utestengt i leken.
Jeg tror han er en som kan passe inn både her og der,
men jeg vet ikke det er hans ønske.
Han ville nok helst vært sammen alle de barna han er sammen med nå,
men må han velge så har han nok absolutt noen favoritter.
Jeg håper at relasjonskompetansen til personalet rundt om hører barnas sin stemme,
selv om de ikke uttaler seg verbalt,
og at de også neste høst leker med sine nåværende favoritter.
Vi, som foredlre kan notere oss bak øret at vi er med på å bygge oppunder vennskap barnet har.

Petrine :)


Det fineste ordet jeg vet er TAKK!
Så lite og så stort,
det hele på en gang!

Det er det ordet jeg vil dedikere til foreldrene mine
og til mennesker som har vært der for og med meg.
Takk for kjærlighet, opplevelser, omsorg og erfaringer!
Det er det ordet jeg bruker daglig
etter maten og i møte med andre personer.
Et ord jeg er glad for å høre.

Jeg blir takknemlig!

Barn
for meg er ordet knyttet til arbeid, til sorg og mest av alt til bøttervis av glede.
Jeg har jobbet og møtt livsgalde barn i hele mitt yrkesaktive liv.
(selv om de jeg møter i løpet av arbeidsdagen nå synes at de er voksne)
De er flotte små menneskene
som målrettet viser verden hvem de er
og som jakter på lek, glede og som tilegner seg masse ny erfaring.

Glede
rett og slett til å bli glad av.
Dessuten kan det smitte :)

Overraskelse
Jeg har nevnt det tidligere og jeg nevner det igjen:
Jeg elsker overraskelser.
Jeg har også lært at når man blir overrasket med å oppleve noe på feil sted
så vil man huske dette bedre enn det vi til daglig opplever.
Det lærte jeg i en time som startet med at læreren satt oppe på kateteret og stelte føttene sine.
Jeg tror det var flere enn meg som ble overrasket, men det er en annen sak. ..

Jeg gleder meg over om noen kan komme med overraskende elementer,
over små og uventede tilbakemeldinger og
selvfølgelig om noen overrasker meg med en hilsen i posten, en gave, et besøk +,+,+.

Og derfor liker jeg en Netcom-reklame:
Historien starter på bursdagen min,
og det var faktisk datoen som fikk meg til å følge med.
Jeg trodde det var klipp fra ulike steder på den datoen.
Det var noe mye bedre.
Unge mennesker møter opp på et dagsenter eller lignede
og gir gamle mennesker uventede oppleveler.
De tar de med på kino.

Jeg liker tanken,
gleden som spres
og overraskelseselementet

Petrine


legoklosser
I dag var jeg litt tregere enn gutta ut av huset.
Det var forandring på rutinen.
Petrus ville være hjemme.

Hjemme fra den barnehagen han trives godt i,
fra den barnehagen hvor han har venner som han liker å leke med
og fra den barnehagen som har et stabilt personale!
Hurra!

Mange års barnehagejobbing har gitt meg den erfaring
at det er en etat med en del sykdom.
Der er smittebærende barn.
Det er løft, trøst og påkledning!
Viktige omsorgssituasjoner!
Situasjoner som kan
gi slitasje om personalet ikke bruker kroppen
sin etter ergonomiske prinsipper.

Så jeg er jublende glad når jeg leverer Petrus om morgenen,
de dagene det er min oppgave.
Jeg treffer på kjente fjes.

klem

Jeg er glad for stabiliteten for min lille sønn.
Jeg er også glad for at det betyr at bemanningen
i store deler av dagen, uka og året er optimal.
Det fokuseres nemlig på barnehagebemanning nå om dagen.
Det er snakk om at det skal bli flere barn per personale,
og at det da er fare for at det ikke er mer enn pass av barna som ivaretas.
Det hevdes den viktige omsorgen,
som barn er avhengig av,
ikke er optimal om ikke bemanningen er god nok.
Selvfølgelig, sier jeg!

Tilstedeværende voksne som gir av seg selv og trives i jobben sin,
det er barna avhengig av.
Våre barn!

På den ene side trengs det personalet til de pedagogiske oppgavene.
(Barnehagen er lovforpliktet til å fremme lek og utvikling. jfr barnehagloven og rammeplanen)
De ansatte har likeledes ansvar for barnas stell og omsorg,
samtidig som de skal ha ferier, pauser og alt som er ivaretatt av arbeidsmiljøloven.
Selvfølgelig!

Bemmaningen sitt ansvar.

Jeg er bekymret!

Oppgavene skal også ivaretas når personalet er sykt,
det er ferie og det er andre årsaker til at personalet ikke er tilgjenglig arbeidskraft.
Jeg vet at det er forskjell på lovbestemt og reel bemanning!
Jeg tror at det går barnehagepersonale rundt i det ganske land,
som synes de ikke får gjort arbeidsoppgavene sine
og at de ikke har tid til barna de hver dag skal se og ha et samspill med.

Tilstedeværende personale krever jeg som forelder:
Jeg vil at barnet mitt skal bli sett som den flotte fyren han er,
I tillegg til at han er en av barna på en barnehageavdeling.
Han er et enkeltindivid i en gruppe.
Han bør behandles som det,
slik at han får den kompetansen han trenger
for å være seg selv samtidig som han skal mestre å være med andre.
Jeg vet at det på den ene side handler om at personalet er kompetent nok
til å være med på å løfte barna videre på utviklingsstigen.
Det ved å være sammen med dem og derigjennom får vite hva de kan,
hva de trives med og hva som skal til for å fremme netopp dette barnets kompetanse.
Personalet bør også ha den store oversikten over hele barnegruppa
og over at personalets oppgaver blir ivaretatt.
(Alle kan ikke jobbe i barnehage, men det er en annen sak…)

På den annen side handler det om tid og mennesker nok til å få det til.
Det betyr at personale skal være der for barna.
Jeg som forelder betaler for det!
Jeg som forelder forlanger det!

Det skremmende er:
Mange barnehager er underbannet,
enkeltdager eller over tid.
Det blir ikke umiddelbart satt inn vikar ved fravær.
Det selv med mer enn et personale borte fra avdelingen.
Smertegrensen for å få inn mer arbeidskraft er noen steder er laaangt over hva som er godt nok.
Jeg vil tro at det er mange barnehager
som i løpet av en dag, uke eller et år
går med en bemanning
som er langt under lovens krav.

Personalet utfører jobben sin etter beste evne.
Men….
Det er nok dessverre en del foreldre som ikke får det tilbudet de betaler for.

For å finne ut av det,
så må man være litt aktiv,
om man tror det er mye fravær.
Spør!

Still spørsmål om dere lurer på hvordan bemanningen i barnehagen deres er.
Om den er avskrekkende lav i forhold til loven,
så er det bare dere som kan gjøre noe med det.
Det er dere som betaler for tilbudet
og som kan kontakte politikere
for å kreve valuta
for pengene.

Personalet gjør så godt de kan
Så stå på for god grunnbemanning
og for at den samme bemanningen ivaretas ved personalfravær!
Det er barna våre det gjelder !

Petrine

Innlegget er mer subjektiv enn statistisk dokumentert, og dukket opp etter samtaler med flere som arbeider i ulike barnehager rundt om


09 januar, 2013

Phu, på handletur

Vår lille Petrus er en flott fyr.
Han er viljesterk og glad.
Eller, ikke alltid glad.
Han kan være sint også.
Illesint :

Vi måtte handle.
Petrus og jeg er enige om at det er kjedelig.
Men mat må man ha.

Så derfor tok vi turen til butikken.
Petrus fikk en lite handlevogn, som vi hadde avtalt på forhånd.
Han fylte den med varer og alt gikk bra
helt til han så et annet barn i butikken på handletur med sin mor.
Barnet hadde fått is.

Der kom første knutepunktet.
Petrus får ikke is eller annet godteri i butikker.
Det ville han jo ha, han så jo at det faktisk var fult mulig.
Etter iherdig forhandling så ble vi enige om at han skulle få pære når vi kom hjem.

Vi gikk til kassen ,
Vi stilte oss i køen.
Den lange køen.

Da det nesten var vår tur, så fikk minsten andre planer.
Han gikk dermed ut av køen, med handlevognen.
Den ble holdt igjen av en voksenperson som anså seg ferdig med handlingen,
etter at betalingen var unnagjort.
Det vil si at varene måtte holde seg i nærheten av betalingsterminalen,
og ikke ta seg en sightseeing mellom hylleradene.

Resultatet ble en høylytt gutt og en varm mamma.
Pluss mange voksne som kom med råd og hjelpende hender.
Petrus er selektiv på hvem som får snakke med han, så soslisten økte volumet.
Da en mann forsøkte å løfte han så var det en riktig voldsom cresendo.
Hadde vært kjekt om ørepropper hadde blitt utdelt ved inngangen :)

Petrine fikk betalt, fikk roet gutten og pakket varene,
i den rekkefølgen!
Vi fikk satt fra oss hadlevogna og var på vei ut på parkeringsplassen.
Men der måtte han holde en hånd, da jeg vet at små mennesker i liten grad synes bak en bil
Det endte med at den illsinte gutten ble båret ut i bilen og «brekt»ned i setet.
Og så var han fornøyd resten av den dagen.

Det er meget, meget sjelden vi opplever slike kamper med Petrus.
Jeg regner med at det er mange som har opplevd lignende situasjoner og som kjenner seg igjen.
Og som meg har vært lykkerlig når man kommer seg unna og i ro.

Petrine :)


Jeg var på vei ut av et kjøpesenter. Foran meg gikk det en mor med en gutt. En gutt som var et hode høyere enn Petrus. Han hadde blitt dresset opp til morgendagens store skrekkfest. Han hadde en djevelgaffel i den ene hånden og en pose i den andre hånden. Mammaen skrøt av utstyret, og jeg kjente det bød meg imot. Jeg kjente at bare tanken på å kle lille Petrus ut som «Mannen med Ljåen» eller andre ulumskheter  fikk det til å knyte seg i magen. Jeg kjente at jeg ønsker at Petrus skal bruke fantasien slik at vi kan skape karnevalsutstyret selv.  Da selvfølgelig i febuar…

Jeg håpet at han skal holde seg unna Halloween og at han i stedet vil kle på seg selbuvotter og lusekofte i romjulen  for å gå julebukk. Så kom jeg til å tenke på moren til Marcus i boken: «Gutter er gutter». Hun levde en generasjon etter sønnen sin, og kledde han som han var født før krigen. Med fotform sko og praktiske klær. Hun boikottet Mac Donalds og kjøpepress, var i psykisk ubalanse og ville oppdra sønnene ut fra sine verdier. Og der sto jeg og kjente igjen noen av verdiene og tankene. Hjelpes!

Jeg kjøpte inn litt til knask, så får jeg se om jeg finner på noen knep for å holde Petrus unna en djevelsk tilnærming til Halloween når den dagen kommer……

…….en gang i fremtiden.

Har du ikke lest Gutter er gutter, så anbefaler jeg den. Nick Hornby har skrevet en bok som rommer alt av følelser, les den og dere vil forstå hva jeg snakker om. By the Way, det er Will som er hovedpersonen i boka. Han er singel og på kronisk jakt etter dame. Samtidig så bruker han tid med Marcus og er hans veileder på blant annet mote og musikk.

Petrine


11 oktober, 2012

Rabling og sånn

Petrus er glad i å tegne. I ny og ne tar han blyanten, fargene eller kulepennen fatt. Han streker opp bananer, båter, biler og traktorer. På tegneark, på aviser, på brev, på bordplater, på Ipad – en,  på vegger og gulv. Han er alltid fornøyd med resultatet. Mammaen heier på figurene. Når sant skal sies så jubler hun ikke over alle alternativ til tegneark. Petrine tenker på Lillebrors vise når hun ser på Petrus sine kunstverk.  Hun tenker at Alf Prøysen har fanget et stadie i tegneutviklingen når han forteller om at det bare er Lillebror som kan se at det er «en sau som har ull.» Petrus har nok kommet til Lillebror sitt stadie.

Det blir sagt at barns tegninger illustrerer deres oppfattelse av verdenen. Om jeg tenker helt konkret på det, så blir jeg bekymret over hva som foregår i Petrus sitt hode. Det er nemlig kruseduller som kommer til uttrykk på arket, til tross for at han husker hva han skal gjøre i morgen og hva han gjorde i går. Men han er jo opptatt frukt, av kjøretøy og av det vi opplever i hverdagen. Og det er jo det han forteller at han tegner. Det sammenfaller med tegneutviklingen.

Barn begynner nemlig først å tegne med store bevegelser. Helt fra skulderen og med hele armen. De bruker stor plass, og de lager svingende rabbel. Deretter bruker de armen fra albuen og ned, før de tenger med håndleddet. Alt dette blir rabbel. Først svingrabbel og deretter rundrabbel. Det passer med barnets motoriske evne til å styre blyanten. Tilfeldig rabbel kalles det når barnet setter ulike formede streker rundt omkring.

Petrus setter jo som sagt streker rundt omkring. Dog ikke alltid på ark. Det at Petrus har tilfeldige former på strekene sine og at han benevner hva han kreerer. Han er på et forstadie til virkelig tegning. Barna vokser til, utvikles og skaffer seg mer erfaring. De tegner ofte noe de har i tankene. Figurene bygger de ofte over samme form. Selv er jeg kjempe svak for Hodefotinger, de første tegninger barn lager av mennesker. Ofte med bare hode og ben. Noen har sprikende fingre. Jeg har fått mange slike gjennom tidene. Jeg har gjemt noen unna. Jeg har gjemt de godt. Så godt at jeg ikke finner de igjen, akkurat nå.

Etter hvert som barn utvikler seg så forandrer tegningene seg. Tegningene får flere detaljer, de illustrerer mer av virkeligheten og de får mer riktige proposjoner. By the way: Barna styrer tegneredskapet med fingrene i et pinsettgrep, om du skulle lure på det :)

Ha en fargeglad dag !

Petrine :)

Ps, om du har lyst til å heie på Petrus sin tegneferdigheter, så har dere muligheten her.


Petrus er ikke glad i bilsetet sitt. Det vil si han er ikke glad i stroppene over skulderen. Vi har en maktkamp, bokstavelig talt. Han klarer på en eller annen finuerlig måte å presse skuldrene sammen, og får dermed selene ned på armene. Vi stopper, drar de tilbake og strammer til. Noen ganger slutter det etter et stopp, og andre ganger må det flere stopp til.

Vi som foreldre har jo et ansvar for at barna våre sitter forsvarlig i bilen(e) Det er lovpålagt gjennom Vegtrafikkloven. Barnet skal være sikret med ekstra sikkerhetsutstyr til det er 135 – 150 cm eller frem til de veier 36 kilo. Etter det skal de festes i bilens sikkerhetsseler. Frem til de er 4 år så bør de sitte bakovervendt. Jeg kan sitte her på min høye hest å si noe om det, samtidig som jeg må innnrømme at vi i den ene bilen vår vinglet et bakovervendt sete frem og tilbake. Det virker stødigere den andre veien…

Dermed brukes den ene bilen til langtur og den andre til turer innenfor bygrensen. Om Petrus er med. Det fordi et barn er fem ganger sikrere festet ved en kollisjon i et bakovervendt enn i et forovervendt. En undersøkelse sier at 35 % av barn i alderen 1 – 4 år sitter bakovervendt, og noen barn er faktisk ikke sikret i det hele tatt. Det til tross for at det foreligger opplysninger som at forkjellen mellom bakovervendt eller forovervendt festet barn kan være katastrofal. Det kan være snakk om et blåmerke kontra en brukket nakke. «Grøss og gru» med tanke på at vi handler på tvers av alle anbefalinger ved henting og levering i barnehagen med en av bilene.

Denne filmsnutten viser forskjellen på forovervendt og bakovervendt sete: http://www.youtube.com/v/eSvCogiauiw&fs=1&source=uds

Da vi skulle kjøpe et større sete til Petrus så søkte jeg etter test av barneseter. Din side har i 2012 gjennomført en tilsvarende test. Resultatet har de publisert på sine nettsider. Der presenteres de beste og de dårligste bilsetene for barn. Du kommer til testen om du trykker her. Alle disse ordene fordi jeg egentlig lette etter noe som kunne holde skulderstroppene sammen, slik at vår lille pode ikke kan klare å leke slangemenneske på vei ut av bilsetet sitt. Sånn kan det gå.

Petrine

Etter at jeg la ut dette innlegget så kom det en reportasje på Nrk om sikring av barn i bil. Ta en titt her.


29 september, 2012

Strikking av babyvotter

selbuvott på pcen

Da Petrus var ny i verden så fikk han Selbuvotter uten tommel i fødselgave. Vi brukte de valdig masse, fordi de var enkle å ta på, de ble holde på plass av en snor og de var søte. Derfor fikk jeg lyst til å strikke slike til ei lita jente som ble født i forrige uke. Og som tenkt, så gjort.

 selbu3

Jeg hadde garn, og lette etter oppskriften på nettet og jeg fant denne (her):

Mønster på selbuvotter

Legg opp 44 masker i babyull. Strikk vrangbord i 5 – 7 cm, før du følger diagrammet under.

Jeg valgte å lage en hullrad på vrangborden, fordi jeg ville gi mulighet til å knyte de litt strammere rundt håndleddet. Petrus hadde en tendens til å dra av seg vottene, men de vi hadde med snor, de holdt seg på.

Disse har ikke tomler, men de er store nok til å lage det om man eventuelt vil. Jeg har tro på at det gir varme å samle fingrene, så jeg holdt meg til oppskriften.  Det hender nemlig støtt og stadig at jeg ikke gjør det. Eller at jeg lager mine egne oppsrkifter. Men denne gangen så fulgte jeg punkt for punkt.

selbuvott in making

Jeg liker å strikke mønster fordi jeg hele tiden ser at det vokser. Umiddelbar belønning virker ikke bare på hunder eller barn, men på meg også !!!

Jeg ønsker den lille jenta som skal få vottene velkommen til verden, Jeg håper hun får lyse og gode dager <3

Dagen i dag skal gå med til hjemmeaktiviteter som strikking, lesing, leking og det om måtte falle seg inn. Ha en god lørsdag du og !

Petrine :)


Page 57 of 61« First...102030...5556575859...Last »