IMG_4573

«Men jeg kan ikke drepe noen,» sa Jonatan, «det vet du, Orvar!»
«Ikke om det gjelder ditt eget liv?» spurte Orvar.
«Nei, ikke da heller,» sa Jonatan.
Orvar kunne ikke forstå det, og det gjorde visst ikke Mattias heller.
«Hvis alle var slik,» sa Orvar, «så ville jo ondskapen kunne herske i all evighet.»
Men da sa jeg at hvis alle var slik som Jonatan, ville det jo ikke være noen ondskap.

Mine tanker går i dag til Paris, til alle de som mistet sine liv, til de som er skadet og alle de som i dag sitter igjen med en sorg.

Hodet er full av tanker, munnen er tom for ord.
Fredag den 13. avsluttet mer brutalt enn jeg faktisk klarer å ta innover meg.
Jeg kan ikke fatte at noen får seg til å være så brutale med andre: Jeg kan ikke forstå at det å ødelegge menneskeliv, trygghet og tro skal løse noe. Men, det er vel et mål i seg selv å spre frykt, – og selv jeg orker ikke lete etter svar på det spørsmålet som dukker opp hele tiden: Hvor er verden på vei? Jeg orker ikke, – jeg er redd for svaret.

La oss holde på håpet, fremme kjærligheten og la troen på menneskeheten bestå <3

Petrine :)


barnehage

Nå er jeg faktisk helt alene hjemme. Gutta er på isen og jeg prøver å lege en hodepine ved å sove, slappe av og løse opp på stive nakkemuskler.

Da jeg satt her tilbakelent så kom det en vakker mail i innboksen min. Innholdet fikk tårene til å sprette, mammahjertet til å svulme og via tankene dukket et akutt behov for å finne en stoppknapp opp. Jeg fikk lyst til å bremse tiden, – for bildene var fra Petrus sin hverdag. Den delen av dagen som inneholder vennskap, opplevelser og lek. Den delen av hverdagen som jeg ikke får lov til å ta del i. Jeg er jo på jobb når han er sammen med vennene sine, – og den beste heiagjengen i verden. Jeg tenker da på barnehagens personale.

Hver eneste morgen så ønsker de oss velkommen, uansett hvordan vi har det med humør og tid. De tar i mot en Supermann i farta eller en Per Pusling som har hatt en strevsom morgen eller natt. De tar i mot foreldrene som har mer eller mindre tid på vei videre ut i dagen.

De gjør det!, –  hver dag!

De gjør det hyggelig,  selv om vi har glemt matpakke,  om vi har lyst på en prat eller om vi nesten ikke er tilstede i øyeblikket. De er imøtekommende uansett påkledning, livsyn, personlighet eller fremtoning. – Også om vi har glemt å vaske dressen som er stiv av møkk. Den dressen som personalet må ha på fanget når de skal trøste eller hjelpe barnet vårt,. De tar oss i mot med smil, hyggelige ord og gir oss tørkerull om hverdagens strev kommer ut av øynene.

De er der for barna vår og for oss.

Jeg er takknemlig!!

– også fordi jeg vet hvor krevende og allsidig en barnehagedag kan være.

Mailen fikk følelsene til å renne!

Jeg kjente på takknemligheten, på godhet  og på vemod,

Midt i fanget kom det bilder fra situasjoner som for meg er fjerne, men som for Petrus er dagligdagse. Bilder fikk meg til å tenke på hvilken jobb barnehageansatt gjør og hvor heldige jeg synes de er.  De får verdifulle timer med den flotteste gjengen jeg vet om,

– den gjengen som nesten har kjent hverandre hele livet,

– den gjengen som får Petrus til å ønske seg til barnehagen selv om jeg er hjemme,

– den gjengen som gir han liv og lære på godt og vondt.

Den gjengen som Petrus definerer som sine venner,

– og som han nektet å bli skilt fra da han var to år og skulle bytta avdeling. Han hadde planen klar, de skulle fortsette å være sammen. Akkurat slik ble det, heldigvis <3

Jeg kjenner på vemod fordi jeg gjerne skulle vært mer sammen med gjengen som Petrus er så glad i, jeg skulle gjerne vært med på turer og tankerekker og jeg skulle gjerne prioritert litt mer tid i barnehagen. Bildene minner meg nemlig om alt jeg går glipp av når han er i barnehagen og jeg er på jobb. Selv om jeg trives på jobben min og til tross for Petrus har gode dager sammen vennene og barnehagepersonalet, – så er det vondt å erkjenne at jeg går glipp av fine barndomsopplevelser som Petrus har.

Det er vel lov å kjenne på sårheten over hva man ikke er med på, men samtidig erkjenne at man er takknemlig for de som legger tilrette for gode dager for de under skolepliktig alder ?


Lysbildefremvisningen inneholdt også en sang av Lois Jacoby sin sang Hverdag. Den er obligatorisk på dager hvor foredrerollen vipper deg av pinnen: Hør den gjerne her

Petrine :)


11 november, 2015

Shoppingtur til kokepunktet

Juleinspirasjon

Hei, – vet dere?

Jeg har blitt utfordret til å komme meg ut av komfortsonen og tøye egne grenser. Det forsøkte jeg faktisk på i går kveld. Jeg var på shopping!! Det ga meg en følelse som er synonymt med både det å være elefant i glassbutikk og sild i tønne, –  samtidig.

Som dere vet så er jeg ikke spesielt glad i å gå i butikker, – uten en plan og en handleliste så blir jeg både matt og sliten. Før handleturen har begynt. Jeg liker det rett og slett ikke. Men, så var det denne grensen jeg skulle bryte da, -og jeg tenkte at det var greit å begynne med noe kortvarig, noe konkret og som har elementer av noe jeg liker i seg. For jeg liker veldig godt butikken som fra nå selger julevarer. Og med korsang og levende lys på utsiden så ble det ganske så stemningsfylt.

 julestjerne av papir

Jeg ble med et par andre damer til min favorittbutikk, Lille Interiør, her på Jeløya. Butikken er som navnet beskriver liten. Når den fylles med folk fra en hel by, så oppleves den som mikroskopisk. Og inne i dette mikroskopiske lokalet, med alt for mange folk, der befant jeg meg.

Jeg og alle de andre!!

Jeg, alle de andre og inspirerende interiør.

maileg nisser og elg

Et lite øyeblikk så tenkte jeg at jeg skulle vært interiørblogger, for her var det masse flott. Butikken åpnet salget av julevarer og jeg må si at jeg fikk juleinspirasjon der jeg kjente pengene brenne i lommeboken. Men, det som brant enda mer var kroppen min. Jeg ble kokt der jeg erkjente  at jeg hadde for grove, varme og tunge klær på meg. Jeg kjente svetten renne oppover mens jeg konstaterte at jeg ønsker meg lettere støvletter, bluser, tynne, florlette kjoler og litt mer feminine klær til jul. Det og masse flott fra den  lille, hyggelige butikken.

Jeg kom til at det å bryte grenser kan få meg til kokepunktet.  Det selv om jeg sto helt stille og var et barometer på hvor høyt på gradestokk – kvikksølvet stiger.

Phu, selv om det tar på å dra på shopping så var det som sagt inspirerende og hyggelig Det kom mange ting  på ønskelisten min. Noe havnet også i handleposen, det etter at jeg hadde forsøkt å betale med et kort fra Norsk tipping. :)

(Akkurat da kortet ble avvist så tror jeg de bak disken ble varmere enn meg :) )

Jeg bryter grenser på flere måter nå i høst, – og det skal jeg jammen fortelle dere om senere. Men, jeg kan fortelle dere at det er forfriskende

Petrine :)


05 november, 2015

Et bilde på lek #vennskap

petrus_og_petrine_barnelek

Gjennom den frieleken så skapes samhold og samhørighet:

Når barn leker sammen så har de et prosjekt felles: De enes om leken og dens innhold. De får felles opplevelser, forholder seg til hverandre og blir kjent med hverandre.

En god lek kan være spiren til vennskap.

Petrine :)


petrus_og_petrine_hockey

«Det er lurt å ta av seg jakka, mens man holder på», var rådet jeg fikk.
Jeg tok den av og kjente at den andre mammaen hadde et poeng.
Jeg var varm.

Petrus satt på benken, jeg satt på gulvet og ved siden av meg var en bag full av utstyr.
Skøyter, bukse, hjelm, hansker og skulderbeskytter.
Petrus skulle på skøyteskolen og trengte assistanse.
Jeg jobbet på,  – fortsatt takknemlig for forlaget om å kaste jakka.

Det koster sin kvinne å få skolissene stramme nok, passe mengde med klær under en polstret shorts og det andre utstyret på etter en diskusjon om å skippe knebesyttere,
– det er visstnok kne/leggbeskyttere som gjelder.
Men det har vi ikke.

Jeg var ved målstreken. Jeg skulle trekke den aller viktigste, gule, hockeyskjorta over hodet på Petrus. Den med 9 -tallet på. Jeg sto klar til å sette punktum ved å få den på og ved å sette hjelmen på toppen.  Da kjente jeg et lite bank på skulderen, – jeg snudde meg og ble møtt med:
«Vi andre har skulderbeskyttelsen den andre veien!»

Jeg var i mål,
nesten!

Neste gang,
– kanskje!

Petrine :)


02 november, 2015

Noen ganger

petrus_og_petrine_host_collage

 

Nå sitter jeg på kjøkkenet og skriver.

Petrus har handlet i dag. Endelig kunne han tømme sparebøssa!! Endelig skulle vi på shopping med hans penger . Vi har nemlig vært på Expert og han har brukt alle sine oppsparte midler (og plutselig noen av mammaens – for hva er DS uten spill?) på en Nintendo 3DS XL. Fra den spilles det ganske irriterende sirkusmusikk, men jeg har ikke hjerte til å slå den av. Han har spart lenge, han er superfornøyd, han spiller, han knegger og han ler. Han ler ofte, men jeg liker den lyden best av alt her i verden, – og i ren mammastil så blir jeg et øyeblikk redd for at noe skal drepe den. jeg lar musikken spille. Mammarollen innbefatter mye som inkluderer følelser.

Det er hyggelig å se han sitte der, med et smil om munnen, mens han kjemper mot Super Mario. Jeg blir varm i hjertet. Dessuten, så pakker mørket inn huset på utsiden. Her inne er det bare kjøkkenlampa, Mac-en og DS-en som lyser. Petrinemannen er på konsert i Oslo – og vi er overlatt til hverandre, – Petrus, Petrinehunden og jeg. Koselig nok!!

Når vi sitter slik, han i sin egne verden og jeg i vår/min, så begynner tankene mine å virre. Jeg har en del problemstillinger som dukker opp igjen og igjen, – selv om det handler om ting utenfor meg.
Jeg pleier ikke å bruke energi på ting jeg ikke får gjort noe med. Jeg burde understreket pleier for deretter å fjerne streken med viskelær. Fordi de følgende ordene bare kom dumpende ned:

Noen ganger
flyr tankene.

De minnes ordene

De minnes holdningene

De ser hva du gjorde

Noen ganger,
flyr tankene

De blir til sinne.

Sinne mot ordene du brukte.
Jeg

hvor de traff.

Sinne mot handlingene dine
Jeg

hvordan de krenket.

Sinne mot valgene dine,
Jeg

avvisningen.

Sinne mot din passivitet
Jeg SÅ
hvordan det såret.

Sinne mot din manipulering
Jeg

hva makten gjorde.

Sinne mot bortforklaringer
Jeg

mistilliten.

Sinne mot løgnene
Jeg

usikkerheten
og utryggheten

Sinne mot dine svart/hvitt – bilder
Jeg

regnbuen slukke
sammen med tillitten, håpet og selvbildet.

Sinne mot dine utspill,
jeg

hvor mye det ødela.

Dine ord og handlinger
skulle jeg gjerne vært blind for.

Er det bare jeg som blir sint på vegne av andre i blant?
Ordene kom dumpende da jeg satt her.
Jeg lar de stå, – også fordi de ikke er rettet mot et enkelt menneske,

Dagens innlegg ble plutselig moll, selv om jeg har
– vært hos frisøren,
– skodd bilen for vinteren,
– bestilt bord til en happening i vinter
– sendt avgårde en viktig mail
– gått en deilig høsttur i solskinn
– handlet med Petrus
– vinket en fornøyd mann avgårde på musikkopplevelse
– sendt bursdagshilsner
– hatt lesestund med Petrus
– sett «Kjære, Mamma» på Tv2 Livsstil.
– hatt en mega fin dag

Petrine


ting jeg vil gjøre i november

1) November starter med bursdag her i huset.
Den første er det Petrinemannen som skal ha kake og dagen etter er det datteren hans.
Gratulerer til begge. Sender samtidig en hilsen til ei venninne som har bursdag den 2.

I November starter oppladningen til desember for meg. Og i år har jeg lyst til å bli ferdig med gavene, slik at jeg bare kan kose meg uten stress i desember.

2) Strikke julegaver
Jeg har allerede handlet inn garn, fått noen gaver på pinnene og har planer om noen.

3) Og, julegaveshopping står på to do listen. Her må jeg nok skrive ned en liste på forhånd. Jeg er skikkelig dårlig på å være i butikker. En liste kan jo lage en fin løype for meg.

4) Jeg vil også i år gi bort middag og kaffe til noen som gruer seg til jul. Det kan du gjøre enten ved å sende en sms eller å betale med kort. Jeg synes det er lettvint å sende en sms og å kjøpe merkelapper til julegavene. Om du vil gjøre som meg, så følge gjerne linken her.

5) Jeg har planer om å komme meg til frisøren for å få en etterlengtet hårklipp. Egentlig har jeg lyst på litt kortere hår, men jeg vet ikke hvor kort jeg våger når det kommer til stykket.

6) Jeg skal på min første Hockeyturnering. Jeg kjenner en flott gutt på Hamar som skal til Østfold for å spille. Da stiller vi selvfølgelig opp som heiagjeng.

7) Bursdagsfeiring:
Den allerede nevnte gutten fyller år og vi tenker å ta turen til Hedmarken for å besøke han.

8) Finne frem julebøkene som vi leser igjen og igjen. Om du trenger en liten inspirasjon så ta en titt på linkene her og her. Til første advent finner jeg frem både gamle julehefter og alle julefilmene, slik at vi kan nyte de i hele advent. Det er derfor jeg vil bli ferdig med gaver i november.

9) Gå på åpen julegård i barnehagen til Petrus, – Barnehagen Andersrød.
Du er også velkommen den 29. november klokken 12.00 – 14.00, Jeløya Moss

ting jeg vil gjøre i november

10) Hente julestemning i London
Jeg skal en mikrotur til London. Det er mange år siden jeg var der sist, – kjempe mange, faktisk! Jeg gleder meg til å titte rundt.

11) Fortsette med løpetreningen som jeg så smått har kommet i gang med.
For de som følger meg på instagram eller facebook eller snapchat har nok fått med seg at jeg har startet med løping igjen. EN gang i uka så er jeg med i løpegruppa: For nybegynnere og skilpadder.  Det var det artige navnet som fikk meg i gang, – og jeg løper faktisk også utenom vårt treff.

12) Flytte, hytte eller begge deler? (eller forblir alt som før?)
Vi må i de nærmeste dagene ta stilling til litt større ting som om vi skal kaste oss på en større bolig som er til salgs akkurat nå og om vi skal handle den hyttetomta vi har reservert. Valgets kval!! :)

13) Lage en oversikt over blogginnlegg for desember
Oppe i hodet mitt er det mange blogginnlegg, – og dessverre så forblir mange av de på innsiden av skallen min. Nå skal jeg forsøke å få de ut til deg og mange andre.

14) Lage ferdig julekalender til Petrus.
Vi har ikke tradisjoner på en kalender med mange gaver, men vi har gitt bort opplevelser. Derfor må jeg lage en plan over når vi skal bake, når vi skal lage julegaver, når vi skal skrive kort osv.

15) Lage julekort
Jeg synes det å skrive julekort er en hyggelig tradisjon. Jeg liker godt å sende hilsner og enda bedre å få fra andre. Jeg har ofte laget med bilder fra oss.

åpen barnehage

Fra fjorårets juleåpen barnehage

 

Jeg ser jeg glemte å nevne slike hyggelige ting som å brenne i peisen,
– drikke kakao,
– gå tur i den kjølige luften
og å fortsette med badene i sjøen.Skal det og mere til.Har du planer for den 11. måneden i 2015

 

Petrine :)


11 oktober, 2015

Til terningkast fire

vis meg ditt skrivebord

I går ble det skikkelig skummelt, i alle fall en liten stund.

Jeg rabler, skriver og venter på at den store flyten skal komme tilbake. De siste årene har livet stått i fokus og nå er jeg i gang med å få meg selv ut i fokus. Og lysten på å blogge er oppadgående. Det kan jeg like.  Det som ble skummelt er at jeg plutselig fikk lesere fra P3.no  fra et program som het fra Pop til pupp. Først skummelt og så ganske kontruktivt morsomt :)

Jeg måtte følge linken! Jeg fikk et akutt behov for å se hvor leserne kom fra. Jeg måtte bla meg nedover, nedover og nedover og til slutt dukket løsningen opp:  De kom fra en reportasje hvor en ung, gjennomsnittsmann på 24 skulle vurdere mammablogger. Og derav min. Det var da vissheten om at jeg ikke skriver for meg selv og de etter hvert har blitt kjent med i blogglandia, men rett og slett for hvermannsen ble sterkere. Ikke det at jeg er hjernedød og ikke forstår rekkeviddene i www, men hvem leter opp meg liksom og slår terning på det jeg gjør?

Det skjer faktisk, – og jeg blir skremt av hva som er det første som dukker opp på siden er: «Det handler ikke om å være tett på, men alltid tilstede».  Jeg har skrevet det, og kjenner jeg er litt usikker på sammenhengen. For er det noe jeg har følt på så er det jo det at jeg har en følelse av at jeg ikke er for tett på. Ikke for det, i en sammenheng hvor jeg er med pjokken, så er jeg veldig tilstede. Han får min oppmerksomhet, – han får vissheten om at han blir sett og han får tilbakemeldinger eller samtaler, alt etter som. Men ikke hele tiden, ikke alltid for hos oss så slipper vi han litt alene også.

Nå er jeg igjen på ville veier, jeg skulle jo ikke gå gjennom alt som står i tilbakemeldingene, som jeg faktisk likte å få. Seriøst, hvilken hjelp er det ikke å få tilbakemelding på det man gjør. Og her kom det dumpende en veiledning, – svart på hvitt.

Jeg leser at jeg hyller hverdagen, at jeg ikke utleverer barna her hjemme for mye og at selve bloggen ikke er snill for øynene. Nå kom denne tilbakemeldingen på rett tidspunkt. Jeg kan nemlig røpe at jeg er på flyttefot. Jeg har som tidligere nevnt at jeg vil være litt mer på bloggen igjen, at jeg vil finne tilbake til skrivelysten og at jeg vil prøve å sette fokus på fotograferingen. Bilder har jeg plukket etter tilfeldighetsmetoden, – og ja, jeg har gjort det helt selv :)

 Fru JacobsenEventyr Elin og Casa Didriksen har forsvunnet over på World Press og jeg kommer faktisk snikende etter. Om en liten stund.  Jeg jobber med saken!  Og, da kjære, Daniel Guanio, skal jeg forsøke å få en mer estetisk blogg. Jeg liker også blogger som har flotte bilder, men også med innhold som får meg til å tenke. Uansett tema. Og hos meg har det faktisk vært en lang periode hvor det primære har vært å holde liv i bloggen, mer enn vektlegging av innholdet og av bildevalg.

Vet dere, en av tilbakemeldingene er at jeg fremstår som en trygg mamma, men at jeg mangler humor og evnen til å eksperimentere. En riktig tilbakemelding, – men siden latteren er på vei tilbake så kanskje innleggene kan bli litt mer krydret etter hvert? Vi krysser fingrene og jeg øker bevisstheten :)

Eller så kan jeg gjerne ha mer med fra barnemunn, men en liste fra foreldremøte tror jeg blir håpløst. Mange av elevene mine er myndige og det er ytterst få som dukker opp på foreldremøte. Jeg forstår de og alle de andre som ikke dukker opp, for foreldremøter kan være ytterst kjedelig å være på. (Opps, – hysj) Jeg er nok mer for situasjoner som skaper relasjoner også på det punktet, eller noe som hever kompetansen. Og det er kanskje derfor jeg liker å skrive «den kunnskapsbaserte tilnærmingen til samfunnsaktuelle spørsmål». Det ble ønsket mer av dette og bare noen setter i gang tankerekkene mine, så skal du se at disse kommer på løpende bånd. He, he i alle fall hyppigere enn nå

Jeg synes det var super kult å få disse tilbakemeldingene som kom på et riktig tidspunkt, og jeg er fornøyd. Terningkast fire er innafor. Også fordi jeg ser at artister i stjernekamp får terningkast lavere enn dette i Vg  i dag. Uten sammenligning forøvrig.

Forandringen kom ikke umiddelbart, – da det er et billedfattig innlegg. Det er om ikke annet et usensurert,  dagsaktuelt skrivebord. Det fordi slike bilder fra arbeidssteder er typisk for bloggere, fordi det er som livet ellers med variert innhold og fordi jeg ikke finner bilder jeg har lastet inn med blogger før det har gått omtrent et døgn.  selv om det ligger på Macen .Om noen kan forklare meg hva som skjer, så mottas hjelpen med takk. Det var ikke slik før, nemlig :)

Petrine :)

I går ble det skikkelig skummelt, i alle fall en liten stund.

Jeg rabler, skriver og venter på at den store flyten skal komme tilbake. De siste årene har livet stått i fokus og nå er jeg i gang med å få meg selv ut i fokus. Og lysten på å blogge er oppadgående. Det kan jeg like.  Det som ble skummelt er at jeg plutselig fikk lesere fra P3.no  fra et program som het fra Pop til pupp. Først skummelt og så ganske kontruktivt morsomt :)

Jeg måtte følge linken! Jeg fikk et akutt behov for å se hvor leserne kom fra. Jeg måtte bla meg nedover, nedover og nedover og til slutt dukket løsningen opp:  De kom fra en reportasje hvor en ung, gjennomsnittsmann på 24 skulle vurdere mammablogger. Og derav min. Det var da vissheten om at jeg ikke skriver for meg selv og de etter hvert har blitt kjent med i blogglandia, men rett og slett for hvermannsen ble sterkere. Ikke det at jeg er hjernedød og ikke forstår rekkeviddene i www, men hvem leter opp meg liksom og slår terning på det jeg gjør?

Det skjer faktisk, – og jeg blir skremt av hva som er det første som dukker opp på siden er: «Det handler ikke om å være tett på, men alltid tilstede».  Jeg har skrevet det, og kjenner jeg er litt usikker på sammenhengen. For er det noe jeg har følt på så er det jo det at jeg har en følelse av at jeg ikke er for tett på. Ikke for det, i en sammenheng hvor jeg er med pjokken, så er jeg veldig tilstede. Han får min oppmerksomhet, – han får vissheten om at han blir sett og han får tilbakemeldinger eller samtaler, alt etter som. Men ikke hele tiden, ikke alltid for hos oss så slipper vi han litt alene også.

Nå er jeg igjen på ville veier, jeg skulle jo ikke gå gjennom alt som står i tilbakemeldingene, som jeg faktisk likte å få. Seriøst, hvilken hjelp er det ikke å få tilbakemelding på det man gjør. Og her kom det dumpende en veiledning, – svart på hvitt.

Jeg leser at jeg hyller hverdagen, at jeg ikke utleverer barna her hjemme for mye og at selve bloggen ikke er snill for øynene. Nå kom denne tilbakemeldingen på rett tidspunkt. Jeg kan nemlig røpe at jeg er på flyttefot. Jeg har som tidligere nevnt at jeg vil være litt mer på bloggen igjen, at jeg vil finne tilbake til skrivelysten og at jeg vil prøve å sette fokus på fotograferingen. Bilder har jeg plukket etter tilfeldighetsmetoden, – og ja, jeg har gjort det helt selv :)

 Fru JacobsenEventyr Elin og Casa Didriksen har forsvunnet over på World Press og jeg kommer faktisk snikende etter. Om en liten stund.  Jeg jobber med saken!  Og, da kjære, Daniel Guanio, skal jeg forsøke å få en mer estetisk blogg. Jeg liker også blogger som har flotte bilder, men også med innhold som får meg til å tenke. Uansett tema. Og hos meg har det faktisk vært en lang periode hvor det primære har vært å holde liv i bloggen, mer enn vektlegging av innholdet og av bildevalg.

Vet dere, en av tilbakemeldingene er at jeg fremstår som en trygg mamma, men at jeg mangler humor og evnen til å eksperimentere. En riktig tilbakemelding, – men siden latteren er på vei tilbake så kanskje innleggene kan bli litt mer krydret etter hvert? Vi krysser fingrene og jeg øker bevisstheten :)

Eller så kan jeg gjerne ha mer med fra barnemunn, men en liste fra foreldremøte tror jeg blir håpløst. Mange av elevene mine er myndige og det er ytterst få som dukker opp på foreldremøte. Jeg forstår de og alle de andre som ikke dukker opp, for foreldremøter kan være ytterst kjedelig å være på. (Opps, – hysj) Jeg er nok mer for situasjoner som skaper relasjoner også på det punktet, eller noe som hever kompetansen. Og det er kanskje derfor jeg liker å skrive «den kunnskapsbaserte tilnærmingen til samfunnsaktuelle spørsmål». Det ble ønsket mer av dette og bare noen setter i gang tankerekkene mine, så skal du se at disse kommer på løpende bånd. He, he i alle fall hyppigere enn nå

Jeg synes det var super kult å få disse tilbakemeldingene som kom på et riktig tidspunkt, og jeg er fornøyd. Terningkast fire er innafor. Også fordi jeg ser at artister i stjernekamp får terningkast lavere enn dette i Vg  i dag. Uten sammenligning forøvrig.

Forandringen kom ikke umiddelbart, – da det er et billedfattig innlegg. Det er om ikke annet et usensurert,  dagsaktuelt skrivebord. Det fordi slike bilder fra arbeidssteder er typisk for bloggere, fordi det er som livet ellers med variert innhold og fordi jeg ikke finner bilder jeg har lastet inn med blogger før det har gått omtrent et døgn.  selv om det ligger på Macen .Om noen kan forklare meg hva som skjer, så mottas hjelpen med takk. Det var ikke slik før, nemlig :)

Petrine :)


Skitur

Endelig er snøen her. Endelig så er dagene lysere, vaskemaskinen går sjeldnere og mor er litt mindre glad for pendlingen på E6. Det hører til ettersom mine ører er spesielt lydhør for medienes opplysninger om at det finnes mange feilskodde trailere på våre glatte veier. Hallo, noen tonn med bil i fri sklifart er en illustrasjon jeg gjerne ikke skulle hatt på netthinnen. Men, det var ikke min frykt for seilende veimonstre dettte innlegget skulle handle om. Det er gleden over at vi har fått vinter i byen vår.  Petrus er storfornøyd, så fornøyd at han jublende forteller at han ikke har tid til å leke fordi han går på ski og aker hele tiden. Og det er nettopp det han gjør. Han kommer inn med røde kinn og sliten kropp, – kanskje langt etter at barne – Tv er startet.
Han rekker akkurat kveldsmat og kveldsstell før klokken er sengetid.
Pinnebrød
Vi har planer om å benytte oss av snøen i helgen. Vi må nok ta med oss både akebrett og ski ut. Om vi tar en tur i marka eller stikker til et sted hvor det både er mulighet for aking og skigåing har jeg ikke oversikt over, men sannsynligheten for at vi har med oss noen vedkubber og at vi skal lage bål er relativt stor. Derfor tenkte jeg at jeg kunne komme med to tips til hva vi kan lage på bålet. Pinnebrød er en klassiker og det er kjempegodt om du fyller det med tubeost ( eller nugatti) mens det enda er litt varmt. Nevner også en god og mettende dessert, som kan friskes opp med litt vaniljekesam.
Pærer på bålet
Pærer med nøtter
Man skjærer opp pærer i skiver,
pakker biter inn i aluminiumsfolie
sammen med nøtter.
Litt kanel gjør litt ekstra stas på desserten
pærer bålmat
Pinnebrød
Man blander sammen
4 dl hvetemel
1/2 ts salt
1/2 ts sukker
2 ts bakepulver
5 ss smør eller olje.

Putt deigen i en beholder og del opp i emner når du skal steke det over bålet.

Har dere planer for helgen ?
– eller en favorittrett til bålkos?

Ha en kjekk helg med eller uten vinteraktiviteter.

Petrine :)


Page 52 of 61« First...102030...5051525354...60...Last »