tetid

Hei,
– jeg er sånn innrettet at om jeg inngår en avtale med noen, så holder jeg den. Også med meg selv, om avtalen er ryddig og klar nok. For difusse avtaler er jeg god på å bryte. Da vi gikk inn i 2016 så hadde jeg en slik klar avtale med meg selv, jeg skulle ikke spise godteri, kaker eller ting som hadde den ekstra dosen med sukker i 100 dager. Det vil si at vi har beholdt kostholdet vi har til daglig, men det er ikke sukkerholdig pålegg, ikke desserter og alt det ekstra. Eller jeg skulle klare det i 99 dager, – for det var allerede innlagt en sprekk i forbindelse med et arrangement i januar. Og så har jeg spist to sjokolader med 86 % kakao i løpet av dagene. Så jeg har vært sukkerfri, – nesten.

De første to ukene var de tøffeste: Da satt smaken av julegodteriene langt fremme i pannebrasken, – men etter en stund så ble #prosjektneitakk lettere å holde. Jeg fikk mindre lyst på å bare dytt noe inn i munnen, – jeg sluttet å spise snacks mellom måltidene og jeg har kommet til følgende:

  • Jeg synes det er ganske så lett å takk nei til godteri og kaker nå, noe jeg absolutt ikke var god på tidligere
  • Te er en god erstatning når du vil ha en god smak. Der er variantene mange.
  • Jeg har ikke vekt så jeg vet ikke om jeg veier mindre enn før jeg startet
  • Jeg føler meg bedre i ledd. Mindre stive ledd og mindre hevelse som jeg i perioder kan ha.
  • Føler mindre sug etter mat/noe å putte i munnen i mellom måltidene
  • I starten brukte jeg litt mandler som godter, men behovet for det har også forsvunnet
  • Det er mange ganger vanskelig å finne alternativ til det søte på kino, på små kafeer etc. Ender ofte opp med kaffe eller en flaske Bris.
  • Jeg føler at jeg har mer energi
  • Påskegodtet har stått fremme uten at jeg har tatt noe av det.
  • Melk smaker søtt
  • Gulrot, tomat og en del frukt smaker søtt

Det var de hundre dagene og den oppsummeringen. Nå er det slik at jeg er så godt i gang, så jeg tenker at jeg fortsetter med å holde meg borte fra det søte godteriet, men kanskje ikke like totalt som det har vært.

Er du flink til å holde avtaler med deg selv?

 

Petrine :)


pinea, skilt og jord til såing

I dag har Petrus og jeg sådd i håp om å kunne høste inn litt forskjellig i løpet av sommeren. Vi har gjort det etter tilfeldighetsmetoden. Det vil si at vi har vært en tur i kjøleskapet og plantet frø av det vi hadde i jorden. Det blir spennende tider, for jeg har aldri forsøkt slikt før.  Eller jeg har plantet sitrussteiner, men ikke en skive med agurk. Det ville nemlig Petrus, så da gjorde vi det. Seriøst, der jeg er låst til frøposer så er han åpen for å finne ut hva som går og hva som ikke er mulig. Derfor har vi  en kjøkkenbenk som er overfylt av krukker og kar. Og de igjen er fylt med frøene fra paprika, søt paprika, tomater, cherry tomater og steinene fra melon og sitron.  Og siden jeg er låst til frøposer, så har vi sådd erteblomster i pose fra Felleskjøpet.

 

krukker og kar tilå så i

Petrus har vannet noen ganger og han har vært ute for å se om det har begynt å spire. Dermed kan vi konstantere at det ikke kommer en plante opp av jorden en time etter at frøene er puttet ned. Jeg skal få han til å fotografere de daglig, så han kan se forskjellen om en stund. For om det kommer opp noe så vil jeg tro at de ikke kommer i samme tempo. Skal de forskes, så skal det forskes :)

klart til å så

Og i år må vi forsøke å ivareta plantene etter at de har kommet opp, – for her i huset så kan det glippe noen ganger: Jeg hadde en  mamma som i alle år arbeidet med blomster og jeg har definitivt ikke arvet hennes grønne fingre, men jeg setter veldig pris på planter og blomster, på å plukke bær og på å høste inn andre ting. Derfor er det litt rart at jeg ikke er så opptatt av prosessen før det. Men, Petrus har driven, så i år har jeg troa. Han vil ta ansvaret der jeg glipper .

jord, pinea og krukker til å så i

Er dere flinke til å la det spire og gro? Og har dere tips til noe som er enkelt å holde for barn?

Skilt til plantene vi sår

Og by the way : I fjor så hørte jeg om tønner som det var plantet poteter i. Jeg vet det er vanlig i Danmark, men vet noen om hvor jeg kan finne det i Norge?

 

Petrine


07 april, 2016

Å forelske seg i en bok

Fine bøker å like

Hei,

det er svært sjelden at det skjer. Det at jeg faller pladask og forelsker meg ved første øyekast. Men, en kollega kom med en bunke barnebøker til meg, – og spesielt en fikk hjertet mitt til å slå et ekstra slag. Det var nok mest av alt fordi den var anerledes enn de fleste barnebøker jeg kjenner til, fordi den traff nerven av noe jeg tror på og fordi den er så skjør.

Forside på boken Ingen

Illustrasjonene er diffuse, de har få farger og de har få detaljer og de matcher hovedpersonen i boken, – Ingen. Boken er skrevet av Svein Nyhus og heter nettopp Ingen. Fra side til side får vi møte Ingen, – helt til han på slutten av boken blir litt tydeligere etter at han har møtt Noen.

En side fra boken Ingen

 

Og, det er jo kjernen av hva jeg mener er viktig i forhold til andre mennesker. Jeg mener at vi formes og er verdifulle fordi vi har mennesker rundt oss som gjør oss synlig. De som ser oss! De som  aller helst gir oss gode tilbakemeldinger og som blir glad i møte med oss er de som er med på å forme hvem vi er. De positive tilbakemeldingen vil gi oss et godt selvbilde, – de vil gi oss en kompetanse på hva vi kan, hvem vi er, hvordan vi takler ulike situasjoner og hvilken oppfattelse vi får av hvilket menneske vi er. Dessverre så gjør de avvisningen, negativ omtale om personen og negative tilbakemeldinger på kunnskap og hvordan verden blir løst akkurat det samme. Det skaper usikre mennesker, dårlig selvbilde og i miljøer hvor negativ snakk kan mobbere skapes. Og selv om jeg håper at måten jeg møter mennesker på er med på å bygge de opp, så mener jeg at det er bedre å bli sett enn oversett. I følge Arild Nyquist så er man noen i samspill med andre:

Jeg er jeg!
En viktig person!
Men jeg kan ikke være/kan ikke bli jeg uten andre.
I så fall er jeg/ blir jeg ingen ting
– usynlig –
og det vil jeg ikke være.
I forhold til deg – den viktigste personen i verden
Kyss meg!

Så enkelt kan det sies, – og like enkelt og like vakkert blir det fortalt i den lille og nydlige boken om Ingen.
Han møtte heldigvis Noen, – som han trivdes sammen med og som gjorde han tydelige!
Heldigvis!

Fra boken Ingen 1

Kollegaen min, som kom med bøkene til meg, mente at de kunne brukes i undervisning! Ja, jeg kan bruke den når jeg underviser i selvbilde, kommunikasjon og om relasjoner. Kanskje til og med om mobbing.

Og, du, gi bort et smil og noen gode ord i dag !
– og les gjerne den lille, vakre boken om du har anledning!
Det er egentlig en barnebok, men jeg tror at den også treffer voksne hjemme. Kanskje mest de? Jeg har ikke leste den for Petrus eller andre barn, så jeg har ingen preferanser.

Petrine :)

 


hverdagen i gummistøvler

Jeg har ei venninne som bor på tunet her hvor jeg bor. En dag som jeg skulle besøke henne så var det skikkelig grått og regntungt. Petrus gikk dit i shorts, tykk jakke og sko, mens jeg nok en gang satt pris på gummistøvelene mine: De som føles litt varme fordi de har for på innsiden.
Jeg ser på bildet at jeg står ved et sted hvor et dyr har vært før meg :)

Det var et lite hverdagsglimt, – og det er jo disse vanlige dagene det er flest av. SÅ la oss gjøre stas på de

Petrine


06 april, 2016

Å bake gode horn

knopper i blomsterbeddet

Det er så vakkert ute. Våren er i ferd med å forvandle naturen til lysegrønn og frodig. Jeg digger når knopper dukker opp etter det vintergrå og i dag har vi plantet frø med tanke på sommeren, Petrus og jeg. Til lunsj har vi spist horn, med ost og skinke De er enkle og supergode. Jeg fikk oppskriften av ei venninne og jeg har enda til gode å ikke få de til

gjærdeig til heving

Oppskriften er som følger

2 pakker gjær
2 egg
0.5 liter melk
1 ss smeltet smør
1 kilo hvetemel

Mål opp og bland det tørre.

Lunk melken til fingervarmt
Rør ut egg og melk
Bland alt sammen og la kjøkkenmaskinen elte i vei.

Horn til heving

Del deigen i fire, og kjevle ut leiver som du deler opp i trekanter.
Legg på det du ønsker å fylle hornene med og rull sammen. Jeg brukte som sagt ost og skinke
La de stå til heving på brettet

Steking av horn 2

Stek i    5 – 10   minutter på 225 grader. Jeg pleier å nede på omtrent 8 minutter

Ferdigstekt horn

 

Lykke til, – og kos dere!
Det gjør vi i gråværet i dag: Petrus er nemlig hjemme fra barnehagen og jeg har fridagen min. Vi koser oss. Jeg har planer om å treffe noen venninner i kveld og håper at vi får lagt puslespillet slik at jeg får det til. Det er jo noe med det å ha barn, – ting må gå opp.

Petrine


06 april, 2016

Dagens bilde 6 #regn

påskelilje regn

Petrus så på meg og sa: «Mamma, vet du at når de gule blomstene kommer så er det vår? »
Han pekte på en påskelilje, – og jeg måtte si meg enig.
Den første blomsten jeg får ut foran døren,
på grava til foreldrene mine
og som jeg forbinder med påske og vår,
– det er nettopp påskelilje.

Den på bildet har dusjet i regn.

Hva er den første vårblomsten for deg?

Petrine :)

Vil du følge med på om jeg klarer å legge ut et bilde om dagen, så kan du gjerne like siden til bloggen her.


05 april, 2016

Dagens bilde 5: #Vår

Som sagt, jeg trener på å forstå kameraet mitt, – og legger litt press på meg selv ved å legge ut et bilde om dagen her. Kanskje jeg selv kan ser at det skjer en utvikling etter hvert ? Hva vet jeg ?

For-glem-mei-ei i blomsterbeddet

Denne lille for-glem-meg-ei-en fant jeg i blomsterbeddet. Den var bare noen millimeter stor, men så blå og fin.

Petrine :)


 

MArkfiske ved Vansjø

Da jeg faktisk ikke har fått logget inn på bloggen min noen dager, så jubler jeg for at jeg endelig kom inn. Det har derfor ikke blitt skrevet noen nye innlegg , men jeg legger ut et jeg skrev da jeg var på den forrige bloggplattformen. Så her kommer gamle ord om igjen. Noen ting er vel alltid aktuelle? By the way: Dette er ment som en pekefinger, bare som en liten motivasjon

 

slenger seg på huska

Det var en liten reportasje i Tønsberg Blad før jul

Den handlet om hva det beste foreldre kan gi sine barn.

Viktige punkt hvor det er foreldres oppgave å være på giversiden.

Barna ønsker seg tid og oppmerksomhet .

Jeg har tatt utgangspunkt i disse punktene, ved å bruke de i overskriften.

Deretter har jeg gjort de til mine ved at jeg tolker de på min måte.

gutt tre år

1) Endeløs kjærlighet. 

Vi må prøve etter beste evne å lære barna våre at vi er glade i dem i lys av de egenskaper og den personen barnet er. Det vil si uavhengig av hva det presterer eller gjør.

Vis at barnet betyr veldig mye for deg,

hjerte i snøen

2) Gi barnet omsorg 

Barn trenger hjelp til å få dekket grunnelggende behov for mat, søvn, renslighet og rutiner.

Det er foreldrenes ansvar å hjelpe barnet til å være mett, få nok søn, være riktig kledd, til å føle seg vel og til å se til at barnet har det bra. Når det grunnelggende er i varetatt så kan barnet være opptatt av å oppleve verden med og gjennom omsrogspersoonene. Barn er gode på å observere de voksnes tilbakemeldinger gjennom blikk og kroppsspråk. De titter ofte på de voksne for å få en tilbakemelding på hva de er opptatt med for øyeblikket. Faktisk veldig ofte.

Vis at du bryr deg.

syk liten slapper av på sofaen med dyna

3) Anerkjennelse

Barna liker at du bekrefter deres handlinger og at du lar de eie sin egen opplevelse av situasjoen. Det vil si at vi bekrefter at de ble lei seg, ble glad eller forvirret selv om vi ikke ser situasjonen som barnet.

» Jeg ser du ble lei deg, vil du ha trøst ? «, er et eksempel på det.

Du kan også anerkjenne med kroppen,

som med et blikk, et smil og tomler opp.

Du anerkjenner også ved

at du møter barnet der det er ved å være opptat av hva de er opptatt av,

melde deg inn i situasjoner og være nysgjerrig på både barnet og det dere er oppatt av.

 

4) Snakk med barnet

Har du tenkt på at det er forskjell på å snakke med og til barnet.

Når jeg har det veldig travelt så har jeg lett for å snakke til Petrus. Spesielt om morgenen når vi har det ravelt. Da skal logistikken opp, og da blir det mange instrukser:

«Fort deg, mamma skal rekke jobben» 

«Vent med å spise snø til du kommer hjem fra barnehagen, jeg har ikke tid til å vente på deg»

( Jeg velger mine kamper, og nekter jeg han å spise snø, så vil han spise det i smug :) )

På vei hjem fra barnehagen så er jeg mindre stresset og da snakker vi alltid sammen. Vi forteller hverandre hva vi har vært med på i løpet av dagen, snakker om hva vi er opptatt av ( les: Petrus) og synger gjerne noen sanger som minstemann har friskt i minnet. Da har vi tid og da er mitt fokus helt og holdent på oss to. Og jeg forsøker å drive historien videre.

Noen ganger er det rett og slett ikke nødvendig. Da bobler minstemann over av ord, og min eneste oppgave er å bekrefte at jeg hører på.

gutt leker i gjørme

5) Vær tålmodig

Det er godt vi er to foreldre her i huset om dagen.

Minsten er to år.

Han har stålvilje, utforskertrang og en autopilot som sier og gjør det motsatte av det vi har foreslått, bestemt eller har lyst til å gjøre. Jeg tror ikke tanken er oppom hodet en gang før handlingen er utført. Det kan kreve sin mann, – eller kvinne!

Noen dager er gode for både han og de rundt.

Andre dager så settes tålmodiheten på prøve.

Det er da man skulle hatt en slik krem å smøre seg med, en slik tålmodighetskrem.

Det er ikke alltid jeg er pedagogisk og klarer å være tålmodig, for eksempel når jeg for femte gang under måltidet for krydret maten med en toårs gammel utgave av arten Homo Sapiens.

Dt finnes heldigvis dager hvor jeg husker på at motstanden mye handler utvikling. Om å finne ut hvem man er i denne verden, og jeg derfor ikke river meg i håret over å komme til kort, men gir postitive tilbakemelinger, ser han i situasjonen og prøver å finne alternative løsninger for at vi begge eller alle skal kommer vel i havn.

la barnet ta sin egen vei, stol på det

6) Stol på barnet

Ha tillitt til at barnet mestrer situasjonen. La det forsøke seg  og hjelp det om det trenger assistanse underveis.  Jeg synes det er mange voksne som hindrer barna i deres utvikling ved at de er redd for at de skal skade seg på et eller annet vis. Kjenner du barnet ditt, og lar det forsøke seg ved at du er der for å ta det i mot, hjelpe det videre også videre så får det erfaring på at det mestrer og det får utviklet både selvbilde og selvtillit underveis. Det er også viktig at du lar det få gradvis ansvar slik at det har noe å strekke seg etter. Og her er balasegangen hårfin, for det er viktig at barnet får en følelse av å komme i havv, det vil si opplever mestring.

far og sønn ved bålet

7) Del gode opplevelser. 

Jeg har en tro på at man utvikles best gjennom erfaringer.

Jeg har en tro på at felles opllevelser knytter bånd.

Å oppleve noe sammen med barnet/ barna er derfor viktig for barns utvikling,

den fysiske, den psykiske, den sosiale, den språklige og den intelektuelle.

Vi er ikke mega gode på å dra ut for å fylle på med opplevelser,

men vi gjør det med jevnlig.

Er vi ikke på farta så leker vi sammen,

vi baker og vi lager mat sammen.

Det er stas både for foreldre og barn.

Oppelveler er alt vi gjør sammen, uahengig om det er hjemme eller borte.

Takk for at du leste <3

Ha en glad dag!

 

Petrine

Minner om at jeg legger ut bilder hver dag i april 1/ 2/ 3 / 4 /

Jeg blir også glad om jeg får flere følgere på facebooksiden min og for hjelp til å dele

 

 

 

 


Page 49 of 67« First...102030...4748495051...60...Last »