foto


juleutofrding 1

 

God morgen, godt folk!

Hver kveld før jeg legger meg så tenker jeg at i morgen har jeg lyst til å ta noen bilder. Jeg synes at himmelen er spesielt vakker når sola går opp eller ned nå i desember. Det er så sart og kraftig på en gang, om jeg klarte å uttrykke meg riktig nå. Men, det handler om timing, og det er her jeg glepper. Men, det er jo ikke bare lyset som er fint de timene solen titter frem, men desember inneholder jo også mange andre ting. For eksempel juleavslutninger, lys i hver krik og krok, forventing, glede, stress, kakebaking, innpakking etc, dere følger meg her?

For at jeg skal forsøke å gripe øyeblikkene og feste noen av de på minnebrikken i løpet av denne siste måneden i året så har jeg laget en liten liste over ting jeg forbinder med denne førjulstiden og noe av det skal forøke å fotografere i løpet av advent og julen. Nå sier jeg ikke at jeg skal følge hele listen, men jeg håper å fange noe av det jeg har som tanker på hva som er jul, advent og tiden rundt solsnu. Jeg deler listen med dere, se på ordene på bildet,  -og kommer med en utfordring:

Ta et eller flere bilder som du kan dele med meg med utgangspunkt i et av temaene på lista. Du deler enten ved at du skriver et innlegg som du linker i kommentarfeltet på bloggen, ved at du laster opp nederst på bloggen her eller at du legger et bilde i kommentarfeltet på bloggens facebookside, innen 31.12.

 

Og blant de som viser at vi er gode på å dele visuelle intrykk så kommer det en liten hilsen i posten.

cewe fotobok

Jeg har vært i kontakt med Japan Photo og de vil sende den som blir trukket ut en liten gave. Det er et gavekort på Cewe fotobok på en verdi av 349, –

Bli med da, bare for å ha det gøy,

– for det er ikke sånn «del-det-fineste-bildet-du-har konkurranse»!
Det er mer «jeg-deler-et-glimt-fra-desember-greie» :)

Jeg gleder meg til å se :) For du blir vel med?

Petrine :)


lek med fotball Foto: Petrus og PEtrine

Jeg er jo stadig inne på sosiale medier. Jeg følger en del familier, selvsagt: Jeg ser barn som står på rekke og rad. De står der oppstilt, de står ved siden av hverandre og det eneste det ser ut som de beveger er en bitteliten smilemuskel. Jeg ser på bildene og tenker:

Tryllekunstneren min

 

 

Hvorfor kan det til tider være vanskelig å få hele Petrus innen for fotolinsa?
I alle fall uten en grimase, et latteranfall, en arm for langt til venstre,
en tunge for langt ned på haka,
en fot over himmel høyde
eller et hår som blåser til høyre?

sånn kan du se ut når du hører at det er mulig å koble tannpussen til et dataspill og en app

Han er sunn, han er glad, han er full av liv og han er faktisk til tider ganske så morsom, men å samle hele han inne på et eneste bilde kan til tider være vanskelig.

liten gutt tre år

Og om du som meg er opptatt av fotografering, så kan jeg røpe at jeg i løpet av desember skal få lov til å dele ut et nettbasert fotokurs til en av dere lesere. Jeg er ikke sikkert på at kurslederen er bedre enn meg til å få barnet til å være innefor linsa, men hvordan du skal håndtere kamera, hvordan du skal løse ulike oppgaver og hvordan du faktisk skal bli en bedre fotograf :) Gled deg og følg med :)

Hvordan er det hos deg, blir bildene slik du har tenkt ?

 

Petrine

 


M Peterson og sønn

«Å dra til Moss» er et begrep som jeg ofte fant i Donaldblader da jeg var lita. Da, som nå, synes jeg byen jeg bor i var/er flott! Jeg forsto ikke at å reise til denne østfoldbyen skulle være negativt. Men, som voksen har jeg forstått hva begrepet betyr, – og at det er kanskje er knyttet til den berømte Mosselukta. Den lukta som noen enda forbinder med fabrikken ved fossen, men som faktisk ikke finnes mer. Cellulosen som var en stor og viktig arbeidsplass i kommunen vår, er nå borte.

Den kjente elefanten med ordet Moss

M Peterson og sønn Moss

 M Peterson og sønn Moss

Historien startet da Momme Peterson kom til byen og startet en bedrift i 1801. Det startet med salg av trelast og tobakk, før bedriften satset på skipsfart. I 1883 så startet M. Peterson &sønn cellulosefabrikk , – og da startet den tidlige produksjonen av papir.

Fabrikken fortsatte å produsere papir, – noe som førte til at byen til tider kunne lukte som en utedo. Men, i 2012, så var dessverre fabrikken konkurs og mosselukta gikk over i historien.

M Peterson og sønn Moss

For min egen del så er Cellulosen, som fabrikken het på folkemunne, synonymt med store godteposer og heidundrende juletrefester. Pappaen til ei venninne jobbet nemlig på fabrikken, – og jeg var så heldig at jeg fikk bli med henne på den største juletrefesten av de alle. Den ble holdt i Mossehallen, hadde konkurranser og, som sagt, den aller største godteposen. Det var tider det.

Da vi levde av industri i byen vår og da jeg fikk en stooor pose med godteri. Den inneholdt mer enn det vanlige papirkremmerhuset med smågodt for en krone

 

Ha en god sommerdag!
Nann Karin


23 juli, 2016

Som høgvekta på Moss

 

Torggården og høyvekta i Moss
Resultatet er som «Høgvekta på Moss», sa mamma ofte da jeg var lita. Det var et begrep som gikk på folkemunne og det ble brukt ved unøyaktighet. Jeg har funnet frem til hvordan begrepet oppstod.

I 1853 så fikk Moss by en ny vekt til å veie høyet på. Vekta var stabil og god, men de som skulle holde øye med og orden på det som ble veid var ikke av mest pålitelige. Når bøndene veide høylassene sine, så hendte det at de lot hestenes bakbein stå igjen på vekta. Noe som selvfølgelig ga ukorrekte mål.

Høgvekta lå på Moss, – og hadde til hensikt å finne ut hvor mye «omsetningsskatt» som skulle betales inn. Det ble beregnet ut fra hvor mye høy som ble brukt til byens høner, kuer og hester.

Høgvekta lå omtrent der Torggården er i Moss nå, – og det er plassert en statue der som et symbol på begrepet som spredde seg på folkemunne, landet rundt.

torggården Moss

torggården og høyvekta Moss

Torggården og høyvekta I Moss

Bildene i innlegget er knyttet til området hvor Høyvekta sto og hvor statuen står i dag.

Petrine :)

  • og by the way: Det heter seg at alle kystbyer heter i, med to unntak og det er Moss og Hamar. Det vil si det heter i Stavanger og på Moss… men den regelen er vel i ferd med å forsvinne ut av det norske språket?

 

 

 


22 juli, 2016

Jeg vil vise deg Ramberg

ramberg jeløy

Vet du? Da jeg var liten var det alltid snø om vinteren og sol hele sommeren

Det er så rart å tenke tilbake til da jeg var liten. Da var det nemlig sol hele sommeren og snø hele vinteren. Og uten å ha vært inne å sett på en statistikk så er jeg nesten overbevist om at det er helt sant. Vi gikk masse på ski, skøyter, kunne bruke sparkstøtting og lekte i snøen dag etter dag.

Vi likte å gå på ski og det var alltid stas om en voksen ville bli med oss i Rambergløypa. Jeg husker den som morsom den ene veien og superkjedelig den andre. For fra toppen av Jeløya, ved Bangtjern, så skulle vi ned til vannet ved Fuglevik. Det vil si at vi kunne suse nedover, nedover, nedover og nedover i stor fart. Helt til vi kom til bunn. Der skulle vi raskt ta svingen før det gikk oppover. Det var like spennende hver gang, – hvor mange som falt og hvem som faktisk stod runden igjennom. Jeg husker bare at vi falt en gang, – men da falt vi til gjengjeld en hel gjeng i en hel haug. Jeg tror den var stor.
Det å komme seg oppover var en annen sak. Det var nemlig ikke like fartfylt, men vi hadde hverandre, vi skravlet og kom oss opp på toppen igjen, hvor gang. Og, mer enn en gang så tok vi løypa nok en gang. Det var jo superkult å fare utfor …

ramberg jeløy

 

ramberg jeløy

 

ramberg jeløy

 

ramberg jeløy

Siden jeg nå lever i en tid med mindre snø om vinteren og mer regn om sommeren så er jeg oftest gående på gamle trakter til fots. Jeg synes det er vakkert der og løypa er akkurat passe lang. Det er fortsatt like langt ned fra toppen og like langt å gå opp igjen, men når man er oppe igjen så har man fått god mosjon i vakkert terreng.

Noe bildene understreker.

Petrine :)

I disse dager så kan det komme noen reisebrev fra byen min, Moss.


Page 7 of 7« First...34567