Dagbok


06 april, 2016

Dagens bilde 6 #regn

påskelilje regn

Petrus så på meg og sa: «Mamma, vet du at når de gule blomstene kommer så er det vår? »
Han pekte på en påskelilje, – og jeg måtte si meg enig.
Den første blomsten jeg får ut foran døren,
på grava til foreldrene mine
og som jeg forbinder med påske og vår,
– det er nettopp påskelilje.

Den på bildet har dusjet i regn.

Hva er den første vårblomsten for deg?

Petrine :)

Vil du følge med på om jeg klarer å legge ut et bilde om dagen, så kan du gjerne like siden til bloggen her.


05 april, 2016

Dagens bilde 5: #Vår

Som sagt, jeg trener på å forstå kameraet mitt, – og legger litt press på meg selv ved å legge ut et bilde om dagen her. Kanskje jeg selv kan ser at det skjer en utvikling etter hvert ? Hva vet jeg ?

For-glem-mei-ei i blomsterbeddet

Denne lille for-glem-meg-ei-en fant jeg i blomsterbeddet. Den var bare noen millimeter stor, men så blå og fin.

Petrine :)


blåser såpebobler

-«Mamma, – hva er mobbe?»
– «Mobbe er at man gjør vonde ting mot en annen mange ganger. For eksempel slår, dytter, at man blir enige med vennene sine om at en ikke får være med nesten alltid, at man snakker stygt om og sånne ting som ikke er en hyggelig måte å være på mot andre. Har du opplevd det? »
– Ja noen ganger!
– » Hva tenker du på da?»
– «Myke, søte kattunger!»

Note myself: Husk at barn tenker konkret og ikke i overført betydning!! :)
– og kopier gjerne strategien om å tenke på noe hyggelig om verden går litt i mot.

Petrine :)


17 mars, 2016

Å få en tilbakemelding

kyllinger

 

Mange ganger så synes jeg det kan være slitsomt å være mamma. Det værste er nok at Petrus værer at jeg går på do. Han har den samme radaren på dodøra som bikkja har på matskapet. De responderer i alle fall likt, om døra blir åpnet, så er de der på et sekund.  Uansett hvor de oppholder seg. Den ene kommer farende med logrende hale til kjøkkenet og den andre er plutselig i annen etasje. Det i seg selv er en snodig greie, fordi Petrus til tider har fraværende hørsel, i ordets rette forstand: alikevel så tror jeg at lyden treffer trommehinnene hans i sekundet før jeg åpner badedøra, – og i det jeg lukker den så er  han på plass med en trillion versoner av ordet MAMMA!

Men, det var ikke det slitsomme det skulle handle om i dag. For mest av alt er det hyggelig!

For noen ganger, eller faktisk flere ganger i uken, så får jeg servert noen gullkorn.
Som i dag!
Vi satt og lagde noen små gaver som han skulle gi bort til påske.
Han pakket sammen, pyntet og signerte,
– og da han var ferdig så var han nok særs fornøyd med resultatet.
Pakken ble nemlig studert nøye, – før han så på meg å sa:
Mamma, du er et geni, og jeg elsker deg!

– i morgen tåler jeg kanskje litt mas når jeg er på badet <3

 

Petrine :)

 

 


 

blåveis

Jeg er så glad for mars, -kanskje mest av alt fordi dagene blir lengre. Jeg liker å kjøre inn i dagen. Jeg opplever det sånn når jeg kjører mot en sol som står opp. Det gjør jeg noen ganger i året. Men,  jeg må innrømme at jeg synes det er deilig at det er lyst både før jeg drar på jobb og etter at jeg kommer hjem.
Jeg ønsker derfor mars velkommen og jeg gleder meg til

  1. Å fotografere gåsungene på seljetrærne og andre vårlige ting
  2. Være enda mer ute
  3. Se etter blåveis i skogen
  4. Skitur på fjellet
  5. Påskeferie
  6. Påskeegg
  7. Påskekrim
  8. Å sitte i sola med en kopp te
  9. Å glede meg over løkblomstene
  10. Å stille klokka til sommertid, selv om det betyr at det blir mørkere på morgenen noen dager.
  11. Å få EU – godkjent bilen
  12. Å bytte ut skiutstyr med sykkel
  13. At det er lysere når jeg skal jogge på kvelden
  14. Å finne på noe sammen med Petrus og Petrinemannen
  15. Hagemøblene kommer kanskje frem.

Petrine


07 mars, 2016

Å anbefale et fotokurs

 

 

DSC_3092

For en stund siden så fikk jeg en tilbakemelding på et radioprogram på P3, hvor jeg fikk terningkast fire. jeg ser at jeg mangler to på en sekser, men jeg ble trukket blant annet for at jeg var helt hjelpesløs når det gjelder fotografering. Jeg synes det var en gave å få scoret bloggen, – og i forbindelse med at jeg flyttet den til ny plattform så bestemte jeg meg for å lære litt om fotografering. Jeg er i gang med et fotokurs, – og jeg har tatt det på nettet. Ypperlig for meg som skal ha få fotograferingen til å passe inn mellom jobb og annet som tiden brukes til. Vil du lese mer om kursholderen og finne frem til kurs så les om Imago Collectio her

Jeg har blitt intervjuet i forbindelse med kurset, – og jeg har velger å legge svarene ut, slik at jeg eventuelt kan inspirere deg til  å ta det. Kanskje svarene  også kan få deg ut av tenkeboksen og på kurs. Det er sikkert flere enn meg som har lyst til å bli kjent med kameraet og bruke det for alt det er vært. OG det geniale er jo at du kan utføre oppgavene når det passer for deg.

Cowboygutten min

1. Hvorfor liker du å fotografere?
Jeg liker nok å fotografere fordi det tar vare på biter av virkeligheten. For meg er det mer spennende om bildet forteller om hva vi har gjort, at det har en liten historie, mer enn at vi er oppstilte på bilder. Jeg bor sånn til at gjennom oppveksten så tok mamma bilder av utallige solnedganger og nå har jeg gått i hennes fotspor. Jeg følger opp med himmel og hav i vakre farger. Det til tross for at jeg nok er mer glad i detaljene enn et helt landskap.
Om jeg har tid og mulighet til å gå på fotosafari alene så opplever jeg selve fotograferingen som meditasjon. I flere av oppgavene i kurset så må du også bruke kreativiteten, – og i disse dager så samler jeg sammen  ting som kan brukes for å lage bilder. Jeg tror nemlig at jeg kommer til å fortsette med det. Det å tenke, planlegge og forsøke å få frem det du ønsker er morsomt.
2. Hva liker du best å ta bilder av?
Jeg liker nok minst av alt landskap og plasserte ting. Slike typiske bloggebilder er ikke min greie, men jeg skal førsøke å finne ut hvordan jeg kan få det fint også. Men, jeg liker som sagt å ta bilder av miløet, – biter av miljøet, av detaljer der jeg er og ikke minst av mennesker om de gjennom bildet kan illustrere en historie, en aktivitet eller en situasjon.
3. Hvor fant du informasjon om fotokurset?
Jeg vet ikke, men jeg tror at en medblogger i byen min var den første som fortalte om at du hadde kurs og da jeg fant informasjon på facebook så grep jeg muligheten.
4. Hva synes du om kurset du har vært eller er med på? Lærer du noe nytt? 
Jeg liker formen på kurset, – det er logisk bygd opp. Jeg likte det i alle fall i starten da jeg måtte lære meg innstillingene på kameraet. Å forstå sammenhengen mellom ISO, lukketid og blender er nok det jeg har hatt størst  utbytte av til nå. Jeg har oppgaver igjen, blant annet å komponere et bilde, lage «spøkelseseffekt», lage en billedserie og noen oppgaver til. Det vil si at jeg får trent mer på både det å lage et bilde og få kamera til å gjøre det jeg ønsker. Det er mye artigere enn å sette kameraet på auto og knipse i vei.
Oppgavene har fått meg til å bruke kameraet, noe som for meg er helt nødevendig for å forstå det og få kompetansen ut i fingrene.
5. Har du tatt flere fotokurs før eller etter?
Jeg tok et for noen år siden, men jeg lærte ikke en brøkdel av hva jeg har lært her
6. Fotograferer du kun i fritiden eller jobber du også med foto?
Det er en fritidssyssel for meg, og som sagt så håper jeg at jeg kan få gode og tiltrekkende bilder på bloggen etter hvert.
7. Viser du frem dine bilder på nett, i tilfellet hvor?
Jeg er på instagram, snapchat og skriver en blogg. @petrusog petrine
8. Vil du anbefale andre å melde seg på fotokurset?
JA, jeg vil absolutt anbefale andre å ta kurset. For det første er det morsomt, deretter er det kreativt, engasjerende og avslappende. Dessuten så tror jeg det ligger masse fotoutstyr som ikke har den optimale verdien fordi man ikke vet hvordam man skal ruke kameraet. Gjennom kurset så kan man få full uttelling på kameraet fordi du tivnges til å sette deg inn i dets finesser.
9. Kan du vise oss to favorittbilder du har tatt under kursperioden?
Nå er flere av oppgavene som står på vent, men den morsomste oppgaven til nå er da vi skulle «fryse» vannet, så da velger jeg det. Jeg har dessuten tatt mange fine bilder av gutten min, og jeg velger meg ut et hvor ansiktet ikke vises.
Er du i tenkeboksen? Grip muligheten !
Petrine :)

Blomst med vårlig gul farge
Jeg vet ikke om du har vært der, at du har vært så redd for en ting at du har latt være å gjøre det som får nakkehårene til å reise seg på nakken din og knuten til å slå krøll i magen. Jeg har hatt det slik i forhold til å kjøre bil. For veldig mange år siden så traff bilen jeg satt en annen bil på E 6, eller det var egentlig omvendt. Den traff oss, om jeg skal være korrekt. Uten at det har så mye å si for utfallet av smellet. Vi var heldigvis fysisk uskadd alle sammen, likevel har jeg tatt med et par ting fra opplevelsen. Det ene er nemlig at jeg enda klarer å se bildelene seile opp i luften, snu seg rundt og lande i sakte film. Jeg vet ikke om du har vært med på det før, men noen ganger i livet så går ting så fort at man ser det v-e-l-d-i-g s-a-k-t-e. Snodig nok så virker slike ting som tar et tidels sekund som en evighet. Den andre skaden på meg var at jeg et år etter på var livredd for å kjøre bil. En peride i livet så hadde jeg fått en trillion knepp på skritt-telleren og var miljøvennlig som få: Jeg gikk, gikk og gikk. Kunne jeg unngå bilen så gjorde jeg det, – også å sitte på.

Men, sånn kunne det ikke være, så systematisk arbeidet jeg meg tilbake bak rattet. Jeg har etter det kjørt utallige år og til og med slappet av og kost meg på kjøreturen.  Alt var borte helt til jeg fikk Petrus. Seriøst, følelser blir så overdimensjonert når man blir mamma, – også redselen for at noe skulle  gå galt på veien. Men, jeg kjører hver dag og føler at det å tenke seg om før man setter ut på veien er helt innafor. Det hemmer meg ikke i dagliglivet.

I fjor da vi dro på vinterfereie så brukte vi en evighet til fjells, . og det var ikke bare magen som hadde knytt seg. Knokene var hvite av å holde seg fast i rattet, kjeven var fastlåst av å ta seg sammen og øynene ønsket seg et filter som kunne skille vei og grøft fra hverandre der alt var hvitt og snøen laver ned. Det gikk fint, – også alle turer vi har tatt etter det.

Helt til i går, – vi skulle til fjells, det snødde og var guffent. På avisa sto det at det var svært glatte veier.
Og her sitter jeg, hjemme, med en gutt som gleder seg til å gå i bursdag i stedet og med en dårlig samvittighet fordi min redsel stoppet en hel familie ( De kunne dratt uten meg da) og fordi jeg lot angstmonsteret vinne.
Jeg vet ikke om det er så mye bedre…

Er det bare meg som kan la redselen styre? – en gang i mellom ?

Petrine :)

Takk for at du leste …

Om du vil bli opptatt på viktige og uviktige tanker så trykker du liker på facebooksiden min :) For jeg blir glad for nye følgere


Page 23 of 27« First...10...2122232425...Last »