Dagbok


31 januar, 2016

Å se tilbake på januar

januar 2016 2

Årets første måned er over og vi kan kaste et blikk over skulderen for å titte på minnene. Jeg deler noen med dere i form av bilder.

  1. Petrus rakk å lage seg en snømann før vinteren forsvant. Den sto og smilte i mange dager, men plutselig hadde tyngdekraften fått hjelp av femåringen. Dermed forsvant Kalle med et brak. De to andre bildene er tatt her på øya i det klare, kalde vinterværet. ÅHH, jeg liker når det er ordentlig vinter også.

januar 2016 1

2) Petrus har vært syk og har derfor fått god til til å bygge og leke med lego. Han fylte også dagene og ark med farger da han var på bedringens vei. Undertegnede har for første gang i sitt liv vært på Afternoon tea, noe som var både hyggelig og sosialt. Nok en gang så priser vi oss lykkelige over de dagene vi hadde med snø.

Håper dere hadde en fin januar

Petrine :)


 

Det norske flagg på Braåtenstuarennet

God søndag!

I dag kommer en billedlig oppsummering av dagens høydepunkt for Petrus.

I dag var det nemlig klart for Bråtenstuarennet, – og tradisjons tro stilte vi opp på på det alltid så hyggelige rennet. Det er en barnehage på øya vår som er arrangører.  De står for både løypelegging, matservering, underholdning og ikke minst premieutdeling. Petrus har vært med siden vi kunne plassere han på ski. Løpet er nemlig flatt og har en løype som gir mestring for liten og stor. Det er antall runder og hvor raskt du går som er ulikt for de som fullfører.

I år manglet en vesentlig ting, nemlig snø. Og siden nød lærer naken kvinne å spinne, eller mangle på snø gjør folk kreative, så var det selvfølgelig et alternativt  skirenn. Hinderløype fikk barna aktive, selv om min pode mente at han var dødsliten etter en runde ( og dermed ble undertegnede bekymret for kondisen hans :) ), så var det noen barn som tok flere og tyve runder.

Hinderløypa var i ren Braåtenstuastil, uhøytidelig, hyggelig og med mulighet for mestring for store og små.  Hindrene  stimulerte balanse, bevegelse, fart, krabbing og ikke minst glede.

I startgropa

På full fart ut fra start

under snora i henderløype

… og under ei snor

balanserende på planken

gå planken

gå planken

 

 

nr 81 å vei ned fra kassa

 

over kassene

 

snart i mål

For Petrus var høydepunktet medaljeutdelingen, og han ventet spent på at speakeren skulle rope han opp.
Endelig var det hans tur til å få en gylden skatt rundt halsen.
Enda en medalje å bli stolt over.

Venter på premieutdeling

 

20160131_130044

 

Premieutdeling i Bråtenstuarennet

 

Gull medaljen

 

TAKK TIL DE SOM ARRANGERTE FOR ENDA ET RENN SOM STÅR TIL GULL, – det til tross for at det var uten snø.

Petrine


21 januar, 2016

Vi har sofatjeneste i dag

Sover på sofaen

Jeg ser på deg, – du har nettopp sovnet.
Det er tidlig morgen, – det er fyr på peisen, det er barnlig underholdning på tv og du ligger på sofaen under dyna di. Vi er trøtte begge to, fordi du har hatt smerter i ørene og har vært våken i natt. Det vil si at jeg har massert, trøstet, snakket, lagt hodet høyt og stelt om deg, uten å kunne ta bort det vonde. Lille gutten min, sov godt du!

Så skal pappa og jeg bestemme hvem som skal være hjemme med deg.

Det samme hver gang, den diskusjonen om hvem som kan bli hjemme. Det er heldigvis slik at vi synes at vi har en viktig jobb å fylle begge to og derfor kjenner vi på at vi ikke kommer en dag.  Jeg er glad for at vi har en avtale om at at vi bytter på å ta ut dager om poden er syk og noen ganger har vi delt opp dagen slik at jeg i alle fall får undervist timene mine og Petrinemannen har fått fylt opp noe av vakten han har på jobben.  Jeg har også en arbeidsplass som møter meg hyggelig også om jeg har et sykt barn, men alikevel så kjenner jeg på den klumpen i magen, – den litt dårlige samvittigheten fordi jeg ikke får fylt arbeidsdagen min. Jeg tenker videre at tanken er helt bak mål. Minstemann som ellers spretter rundt og er aktiv, han sover nå på sofaen.  Han er syk. Selvfølgelig skal han få være hjemme til han er frisk, så får vi voksne ta pusslespillet…

Men, si meg er det bare jeg som føler på at jeg er borte fra jobben? Det være seg om Petrus eller jeg er syke.

Vi har sofatjeneste i dag, Petrus og jeg :)

Ha en god torsdag!

Petrine


17 januar, 2016

Når buksa ikke passer

Jeg gikk glipp av dagens bad her, men fikk tatt et bilde om ikke annet

Jeg gikk glipp av dagens bad her, men fikk tatt et bilde om ikke annet

Da har helgen kommet til vei ende. Resultatet er at en hel legoby er i ferd med å ta form og at jeg ikke rakk badet i Oslofjorden i dag. Men, jeg fikk en hyggelig runde i solen med den flotte venninnen min. Petrus er fortsatt inneværende og har blitt en racer på å lese tegninger til legosettene og til å trene sammen med meg.

hjerte i snøen

Båtboder

vinter på Refsnesstramda strå

Til jul så ønsket jeg meg nemlig en joggebukse, – dere vet en myk, deilig og litt feminin utgave av en innebukse. En som man kan ha på seg hjemme og alikevel føle seg litt bedre enn en bums. Jeg fikk joggebukse, men den skulle brukes til jogging!! Den var flott og da jeg tok den på så  konstaterte jeg at den slo alle hold inn truser og strømpebukser langt ned i støvlene. For her ble jeg presset sammen, – kompressjonsbukser var nemlig tilnavnet, – og jeg ble trykket inn mot skjelettet samt opp og utover bukselinningen. Poenget med buksa er at den skal øke blod – og derigjennom oksygentilførselen til musklene for å forhindre stølhet og forebygge skader. Dessuten skal den hjelpe til å få gode treningsresultater, Jeg kan skrive under på at den gjør det . Den virker nemlig som treningsmotivasjon. Jeg holder avtalene med meg selv om å trene, selv om kulden har gjort at jeg holder meg borte fra løpingen. Jeg må jo komme inn i buksa uten å føle meg flatklemt, valkete og polstret. Det er her Petrus ferdigheter i å trene kommer inn. Med på øktene har jeg nemlig en treningskamerat på snart 120 cm, – hyggelig, inspirerende og morsomt.

vinterlig kvist i snøen

Før helgen så fortalte jeg at jeg hadde planer om å fotografere litt, -og jeg ble helt hektet på at jeg ikke fikk riktig lys når jeg fototgraferte i snøen. De ble enten mørke eller lyse, – om jeg tror jeg forsøkte det meste av lukkertid og blenderåpninger. he, he uten å treffe senter på blinken. Men, jeg fikk aha- opplevelser på hvordan kameraet mitt fungerte og i det ligger det motivasjon til å fortette å knipse. Ergo jeg lærte noe annet enn det jeg tenkte , – og det er jo bare inspirerende. Motivasjon til å fortsette økte. Så dette skal jeg fortsette meg :) i morgen er det planlagt en ny knipserunde.

frossen såpeboble

(By the way: Er det noen der ute som vet hvordan jeg skal få frosne såpebobler? De sprakk riktignok ikke, og ble liggende, men de ble ikke stive, gjennomkalde om du skjønner hva jeg mener. Og dermed ikke fasinerende fargerike)

frosne såpebobler

Jeg håper du har hatt en god helg, med eller uten inspirerende bukser eller kamera med knapper å utforske.

Ha en glad uke!

Petrine

 


 

Hei, og god lørdagskveld!

Denne lørdagen har vært hyggelig og lat. Petrus er skikkelig på hostern, – og han måler hvor sliten han er i forhold til hvor mye han hoster. Derfor har det gått i saktefilm de siste dagene. Så sakte at han faktisk har ligget på sofaen, men i dag var energien litt tilbake, – og vi takket ja til å treffe en venninne av Petrus. De lekte godt og mye sammen i de første barnehageårene, men nå ser de hverandre svært så sjelden. Med et full- ladet batteri og litt gruer – gleder- meg – til – å – møte – henne – stress så dro vi avgårde. Han brant en del energi, prøvde en del grenser og hadde det kjekt med frøkna fra fortiden. Han var så fornøyd med treffet at han nesten var utladet da han kom hjem, – men hyggelige inntrykk.

Og jeg kom hjem med masse inspirasjon, fordi vi voksne snakket litt om hytte. Og vi har jo en hyttetomt, som gjerne skulle hatt et bittelite krypinn på seg. Derfor har jeg brukt lørdagskvelden til å lete etter små, plassøkonomiske hytter som kan lose oss før og etter turer ut i marka, på ski, på fisketurer eller turer til familie. Men, jeg må si at jeg synes det er vanskelig å velge, – fordi det jo er så mange å velge i og hva som er inkludert i prisen er enda mer variert. Samtidig som valgene er vanskelige er det morsomt å finne inspirasjon og ideer, – så selv om jeg ikke har kommet nærmere valg av hytte, så er det noen løsninger som virker mer geniale enn andre.

vaffel på bålet1

Derfor frir jeg til dere lesere i dag, kan dere hjelpe meg? Dagens store spørsmål er nemlig: Er det noen av dere lesere som har tips om praktiske, små og enkle hytter som kan passe til en aktiv barnefamilie?  Den skal ligge på en vidde med snø :)

Tips mottas med takk!

Petrine :)


05 januar, 2016

Godt nytt år!

Hunden vår elsker snø

 

Hei, – og godt nytt år , alle sammen!

Det var så deilig å være på fjellet i juleferien, både fordi vi fikk ro til å gjøre ingenting og fordi de var så vakkert! Det var tåke i mange kuldegrader og hele landskapet ble helt eventyrlig. Jeg kommer nok aldri til å bli lei skiturer blant hvite snøtunge trær. Skiløyper på hvitevidder og hvite trær er mitt optimale vinterbilde.

Petrus leker i snøen

Vi koste oss alle sammen! Gutta akte og lekte seg i snøen, etter hvert fikk vi oss noen skiturer – og jeg overleve selv om jeg hadde glemt strikketøyet hjemme. Jeg er ingen superstrikker, men jeg har alltid et prosjekt på pinnene. Akkurat nå er det en lue og ferdigstilling av en genser.

 

20151229_121630

 

 

Vi kom oss ned fra fjellet i helgen, noe vi synes var mørkt og utrivelig den første kvelden. Nå har det faktisk kommet litt snø her nede i Østfold også, dermed ser alt bokstavlig talt litt lysere ut. Det var forøvrig godt å komme hjem til dyna, til vaskemaskinen, til julegavene ( som ikke var lekt med) og ikke minst til strikketøyet. Dessuten så fikk jeg «flyttet» inn i almanakken, – og siden jeg alltid har digget kladdebøker, almanakker, tusjer, penner og ryddighet, – så må jeg innrømme at jeg ble helt fascinert av Gunn Beates sin punkjournal. Om du er glad i pene kladdebøker, ryddig innhold og systemer så anbefaler jeg dere å besøke Systemblogglaget og se på innleggene #punktjournal eller sjekk ut Bullet journal på Pinterest. Jeg er hekta.

Lek i snøen på Haglebu

I år har jeg faktisk satt meg et par nyttårsforsett, – og de skal jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Foreløbig har jeg holdt avtalene jeg har med meg selv, – og er fornøyd med det. Hvordan er det med deg, – har du satt deg mål for det nye året, – og deler du de vidre?

Ha et forrykende godt nytt år, – la 2016 stelle godt med deg!

Petrine :)


Sorg og gleder i 2015

60 ting jeg er glad for i 2015:  

Jeg er glad for 

  1. Petrus, – ingen over, ingen ved siden
  2. Petrinemannen
  3. Resten av gjengen som jeg setter pris på
  4. De som var der hver uke, etterhvert hver dag, hver eneste time helt til pappa sovnet inn og frem til begravelsen var i boks. Det er snakk om å gi ubetalig hjelp og støtte.
  5. God helse, – jeg har kommet så langt opp i livet at jeg digger å være frisk
  6. Tiden jeg brukte sammen med pappa, – den får jeg jo aldri tilbake
  7. Løpegruppa «Nybegynnere og skilpadder». De har fått meg i gang med å løpe igjen. Strategien med å gå 500 og løpe 500 i starten var genial for meg. Jeg ble aldri dødssliten og sluttet derfor ikke å løpe
  8. Petrus sine morsomme refleksjoner over livet og øyeblikkene. De er reflekterende, observerende og satt i barnlige perspektiv.
  9. De folka som virkelig har vært der når det har vært som tøffest. Det være seg som barnevakt, som oppmuntrer, som støttespiller, treningskamerat eller besøkende. pluss, pluss, pluss…
  10. at jeg har meldt meg på fotokurs fra januar.  Jeg har gjennom flere år hatt lyst til å lære mer om fotografering. Gleder meg
  11. Jobben min, – jeg har en fin arbeidsplass med flotte mennekser
  12. Den gode, optimistiske, varme og gale venninnen min som har fått meg med på å bade hver eneste helg ( det er snakk om Oslofjorden) Resultatet er at jeg sjelden fryser (og jeg har vært en frossenpinne)
  13. Nytt kjøkken, – vannlekkasje var håpløst, men kjøkkenet ble fint til slutt :)
  14. Hyttetomt, – jeg har kjøpt en plass for å danne minner, for å slappe av og som vi kan glede oss til å forme til et sted å være. Den ligger nærmere folka mine. De jeg er glad for å være sammen med, de som er glad for meg og gjengen. Vi gleder oss alltid til Hedmarken, – uansett hvem vi er med eller hvor vi er.
  15. Petrus sin glede over det meste. Han gleder seg til venner, til turer, til å leke med storebror, til å få besøk, til å gå på besøk, leke, lage prosjekter, bli oppfinner, kokk, brannmann, skolegutt, fotballspiller, hockeyspiller, politimann, baker, jobbemann,
  16. Bøkene jeg har rukket og tatt meg tid til å lese. Før var jeg en boksluker, – og de siste årene har vært dårlige på å få satt av tid til nettopp å lese.
  17. Lysten til å føle meg vel igjen, å komme i form, å sove godt og å kle seg hyggelig har havnet på ønskelisten min.
  18. Skiturer,  – vi fikk et par turer på fjellet med snø og skiløyper. Deilig
  19. Latterkuler, – det er faktik noen som har fått meg til å kjenne på slitne magemuskler på grunn av morsomme ord, handlinger eller opplevelser.
  20. Negllakk, – har jeg fortalt at det er to ting jeg alltid får av Petrus i gave, – sjokolade og negllakk. Sistnevnte er nok også fordi han elsker fargede negler. Han bruker de nok mer enn meg
  21. At jeg har evnen til å tro, på livet, på forandring, på mål, på at ting ordner seg, på folk, på Gud, på flaks, på sol, på nettopp troen.
  22. Personalet i barnehagen, de som gjør at Petrus får erfaring, rom for lek og ivaretar han på en god måte når vi ikke gjør det.
  23. Vennene til Petrus i barnehagen, – alle sammen, både han som alltid er snill, hun som er kjæreste, hun som er tvilling, han som ikke alltid vil være med, han som digger de samme lekene som Petrus og alle de andre. De gjør at vi alle har en god hverdag.
  24. Vaskemaskinen, – den forrige byttet vi ut fordi den hadde svelget masse sand, og vi ønsket en ny velkommen. Vi hadde ikke klart oss uten, selv om klærne blir møkete igjen er det ikke kult å kle på seg noen skitne. Det er vel heller ikke spesielt hygienisk heller?
  25. Nærmiljøet vårt, – vi digger stranda, skogen, stiene og lyset. Sorry, dere som bor på andre siden, vi gleder oss ofte over pent vær når vi ser det høljer ned hos dere..
  26. Alle sommerdagene, – selv om den varmeste tiden ble etter at vi var på jobb igjen, så var sommeren og høsten god og lys.
  27. Alle turene i naturen, – vi er nok aller best til  oppholde oss langs sjøen, men vi liker godt å være ute, uansett.
  28. Tiden med venner
  29. Petrus sin egendriv, kreativitet og evne til å være i aktivitet i timesvis
  30. Mer kontakt med løpevenninnen mi og familien hennes igjen.
  31. Himmelen, – en setning som stadig sies i det Petrinske hjem er : «Se på himmelen nå!!» Den er fascinerende, fin, fargerik, voldsom, lav, blå, rosa, lilla, regntung, svart,
  32. Hunden vår, – uansett hvor lenge jeg har vært borte, hvor tung kroppen eller humøret er så får jeg den største velkomsten hver gang. Det er dansing, løperunder og logring, selv om jeg bare har vært ute etter posten omtrent. Humørpille.
  33. At jeg var ferdig med de fleste julegavene til 1. desember og at jeg har tatt meg så god tid at jeg ikke rakk å bli ferdig med julekortene i tide. Selv om de var ferdige laget i november.
  34. Flaggermus-safari på verandaen på Mallorca
  35. Anbefalingen om å dra til Kerteminde på sommerferie. Vi likte oss godt i den lille Danske sommerbyen med røde tak og å besøke venner i Horsens 
  36. Besøkene på Hamar
  37. Hovinsholmen
  38. Petrus sin entusiasme i forhold til å gå på skøyter
  39. Sjokolade,- trenger ingen forklaring
  40. Tur på vollane i gamlebyen Fredrikstad
  41. Alby og området rundt er ypperlig til å gå tur, ta seg en pause eller en løpetur i.
  42. Lybøker, de er redningen på vei til og fra jobb, de får slitsomme tanker bort, de får meg til å sovne når jeg grubler,  de underholder.
  43. Bibliotek appen som gjør at jeg kan låne bøker når jeg plutselig har lyst på nytt lesestoff
  44. å få lov til å hilse på de små, nesten nyfødte sauene
  45. Strikketøy, alt strikk som Petrus har fått av alle og alt jeg har laget selv. 
  46. De få gangene jeg får tid til. Å ta en kaffekopp, alene om morgenen,  spesielt om den blirservert på sengen. 
  47. Latteren til Petrus, den er alltid hjertlig, klingende og mange ganger i løpet av dagen
  48. Fargeblyanter, kladdebøker, tusjpenn og alt slikt jeg digget da jeg var liten. Jeg blir ikke ferdig med å like det,  å glede seg over en ny almanakk
  49. Petrus fikk et lite elektrisk piano til jul, når han sover  benytter jeg anledningen til å lete opp gamle kunstner
  50. Brev eller kort i postkassa. Si hva du vil, men snailmail er kjempekoselig
  51. En liten, varm hånd med løvetann i
  52. Å hente en møkkete gutt i barnehagen, – som har hatt det allsidig og kjekt
  53. Take away-kaffekoppen min, -ønsker meg ny 
  54. Å strikke luer til ei venninne 
  55. Å spise lunsj med ei fra videregående, ei som jeg ikke har sett på utallige år. 
  56. Alle gode ord , det være seg muntlig ,skriftlig, på telefon,sms eller som røyksignaler 
  57. To varme, gode og små hender som hver morgen finner mine. Deretter kommer det en refleksjon, noe å glede seg til, gode opplevelser og varme ord fra en femåring som er mer våken enn meg 
  58. Et kult femtiårsdag
  59. Invitasjoner på middagen kjøkken eller vann 
  60. Alt jeg har lært 

kerteminde

 

6 ting som gjorde 2015 til et bratt år: 

  1. Jeg mistet min støtte, min kunnskapskilde, min påle og min syke pappa. Redsel, sorg og savn har preget meg.
  2. Det sies at i harde tider så ser man folk er lagd av, – og jeg skulle faktisk ønske jeg var blind.
  3. Vannlekkasje, vi bodde mange måneder skikkelig dårlig.
  4. Jakka mi, – etter at jeg kjøpte den så har jeg vært i utallige begravelser:  Oløpet av to uker så var den faktisk i tre,  og siden da har det vært flere. Jeg kvittet meg med den :)
  5. Braklandingen etter å ha vært redd om, vært mye hos og bekymret meg for den syke og gamle. Kombinert med å være på jobb, være mamma og forsøkt å være litt sosial så har det vært litt mye for meg og kroppen min. Jeg har vært sliten, oppgitt, trøtt, trist og lei.

 

  1. Sommerbilder fra 2015

11mål for neste år: 

  1. Lære mer fotografering, har som sagt meldt meg på kurs.
  2. Fortsette å løpe, mandager og lørdager fast pluss de dagene jeg får det til.
  3. Det er en avtale mellom meg og kroppen min om å kutte mer sukker og om å få formen opp på 2010 nivå igjen. Hvor lenge kan man leve på en graviditet liksson. Jeg har inngått en avtale med Hanna , som skal heie på meg og som jeg skal heie på.  Små, konkrete mål gir store steg
  4. Lese enda flere bøker
  5. Være mer sammen de folka som gir meg glede og energi, de som jeg kan le og glede meg sammen med. Også de som Petrus setter pris på og. 
  6. Plotte inn ting å glede seg i almanakken , og holde  de hyggelige avtalene med meg selv og gjengen min. Passe på tid til meg selv og til å være sosial. 
  7. Benytte tiden i hockeyhallen til  å lese eller strikke, – egentid
  8. Være ute i naturen
  9. Blogge
  10. Ha det kjekt
  11. fortsette å bade både i i Oslofjorden og Ibsens sammen med Petrus 

Dermed  var året 2015 listet opp

Ha et godt, morsomt, gledelig, opplevelsesrikt , omsorgsfullt, hyggelig, fartsfylt eller et avslappet år i 2016.

Det jeg prøver å si, jeg sender deg de beste ønsker for2016 
Petrine 

 

 


30 desember, 2015

I dag har jeg utnevnt meg selv

  
Her kommer det en rapport fra fjellet hvor jeg er egenhendig utnevner meg til løypesjef. Avgjørelsen tok jeg etter minst femti runder på området rundt hytta. Vi dro jo til fjells for å gå på ski, men når det snør og det er lavere temperatur enn det som er anbefalt for barn, så er fnuggene lettere enn luft, de blåser avgårde som bare det. Det kunne se ut som om skiferien var lagt på is og fnugglett snø, bokstavlig talt. 

Jeg tok spaden i egne hender, eller når sant skal sies så var skistavene der. Skia var på bena, lua var hodet og vinden blåste frisk i kinnene. Målet var å lage en brukbar skiløype rundt hytta. 
Jeg gikk og jeg gikk. Jeg gikk helt til 

– jeg mistet tellingen ved femti runder

– jeg var varm i de ellers stive skuldrene

– tankene løp av seg selv

– jeg glemte tid og sted

– jeg erkjente at jeg likte skigåing

– jeg var knallrød i kinnene og helt hvit på anorakken

– løypa var dyp, fin glatt og godt preparert

-de andre hadde gått inn og var klare for mat

Gutta har lekt seg i snøen, på akebrett, – og har ikke brukt løypa. 

He, he uten at det gjorde noe, jeg koste meg jo veldig, 

Allting blir ikke alltid slik man har tenkt, selv om det ikke blir dårlig av den grunn. 

I morgen så skal vi gå i de ferdige preparerte løypene rundt vannet. Alle sammen! 
Vi har gode og late dager, med og uten ski. 

Petrine 


29 desember, 2015

viktigheten av å høre til

  
«Mamma, hvorfor liker de meg ikke?»

Dine mørkebrune øyne er festet til mine, – den ellers så smilende munnen er samlet til en smal strek. underleppa dirrer og de lange lyse håret ditt henger flatt, rett ned.

Du er lei deg, – og stiller det samme spørsmålet som du har stilt utallige ganger i ditt liv.

– » Mamma, hvorfor liker de meg ikke?»  «Mamma, hvorfor vil de ikke ha meg eller være med meg?» 

De spørsmålet jeg ikke kan besvare med annet enn at jeg mangler svar og med at jeg forteller at du er en flott, kjekk og grei liten gutt. Det spørsmålet jeg kan besvare med å forklare at det ikke handler om deg.                                                                                           Det spørsmålet jeg ikke kan besvare fordi det handler om en ukjent kultur.

Du har et ønske om å være god nok, du har et ønske om å få tilbakemeldinger og å bli sett av de andre og du har et ønske om å høre til:

Du vil være en del av søskenflokken, hele søskenflokken!

  • du vil være onkel,
  • Du vil være lillebror
  • du vil være verdifull i familien,
  • Du vil være gutten til mamma og pappa
  • Du vil være med venner våre og barna deres, uansett alder
  • du vil lære sammen med barna på skøytebanen
  • og du vil være med vennene dine.

Du ønsker tilhørighet og gode tilbakemeldinger. Du er sosial kompetent, du har fortsatt koblingen mellom hjerte og hjerne og du elsker mennesker, Alle mennesker!  Dessuten, – du er et lite barn. Som barn flest så tror du at det handler om deg. Kjære, lille barn, det er ikke du som det ikke er verdt å like!  Det som ikke burde hende var andres ord og handlinger.

Du ønsker å være med de som ikke har plass til deg og resultatet er at du ikke tror at du er fin nok, at du tror du ikke er god nok og du opplever at du ikke blir likt. Du er dessverre ikke så gammel at du kan se de andres rolle, de andres ansvar og du kan lite om hvordan samspill påvirkes. Og, tro meg, det hjelper ikke å være voksen med manglende verktøykasse heller. I alle fall ikke når du har et inderlig stor tro på at du ikke blir likt og når du haar et stort ønske om om å høre til. 

Du har bare et ønske som alle andre har, det å være god nok og høre til.

Ønsket ditt er et av grunnbehovene våre. Det er en viktig greie å føle tilhørighet.

Det er viktig for oss å være del av en gjeng, en gjeng som klarer å snakke sammen, som har ord for følelser, som har felles opplevelser, som har evnen til å løse konfllikter og med et klima som er trygt nok til å være fylt med respekt, tillitt, varme og samhold. Et miljø hvor det er rom for ulikheter, hvor man heier på hverandre og hvor man fremsankker andre enn seg selv. Får man ikke dekket behovet for å være i gode relasjoner, i trygge og forutsigbare familietrukturer og når man opplever avvisning så sier forskning at det kan gi dårlig helse i voksenalder.  Dessuten så sies det at vi må både oppleve kjærlighet, tilhørighet, få dekket grunnleggende behov og være trygge for å bli det beste av oss selv. Også å ha det godt med oss selv.  

Det er i oppvekstmiljøet vi sosialiseres, der vi lærer hva som er rett, galt, tillatt og ikke tillatt. Det er sammen med andre vi får bygd opp egengverdet, vi lærer sosial kompetanse og får dannet det grunnleggende bilde på hvem man er, hva so er viktig i de ulike miljøene og hva hver enkelt er verdt. 

Egenverd og godt selvbilde er elementer som du trenger på livets vei, – både for å sette egne grenser, for å vite hva du kan og hva du trenger å trene på, hva som begrenser deg og hva som er din styrke. Dessuten er egenverd viktig for å kunne hevde seg selv, og selv om jeg vil du skal velge på øverst hylle så er det faktisk din egne styrke og dine egne valg som vil forme livet ditt. Jeg kan heie, jeg kan stoppe, jeg kan rose, kjefte, veilede og gå på hendene, uten at det kan avgjøre hva du velger og hvilken vei du går. Ikke at jeg har lyst til å styre det heller, altså. Men, jeg vil at du har styrken du trenger for å få den utdannelse, den jobb eller det liv du ønsker og fortjener.det hadde vært kjekt om du får styrke og mot til å stå for de valg du tar, også de som er skikklige skivebom.  Dessuten så vil jeg at du skal ha rom for andre, andres meninger og andres ulikhet fra deg selv, – det er trygge og generøse mennesker som får til det. 

Og nå kjenner jeg at jeg blir stressa, for hvordan skal jeg få lært deg alt dette? Du trenger gode erfaringer for at hjerte og hjerne fortsatt skal være koblet sammen. Jeg har jo mange ønsker for deg, mest av alt så håper jeg du blir en sosial kompetent person og at jeg får oppfylt ønsket mitt  om at du opplever glede, morsomme opplevelser, gode vennskap og raus familie. DA tror jeg nemlig du kann stå stormen av.  Det er nemlig slik at disse tingene henger samme, – følelsen av å høre til, kompetansen man får i en gjeng og hvordan man er mot andre.

Derfor har jeg et ønske om å lære deg å sette ord på følelser, at det er greit at man er uenige og krangler, bare man rydder opp og at det er viktig at du føler at du har en viktig rolle og at du er en del av gjengen. Jeg vil jo som sagt at du skal ha det godt med andre, at du skal holde avtaler og at du er god med andre, – at du fremsnakker og heier !  . Jeg vil at du skal tåle uenighet, at du skal skille mellom sak og person  og at du skal være et sympatisk voksent mennekse. Og skal jeg slenge til et ønske til så er det at du kommer deg ut på reise slik at du kan oppleve verden som nyansert og ikke definerer en i svart eller hvitt. Verden er allsidig, folka er forskjellige og vi skal helst ha det bra sammen. 

Alle disse ønskene er i overkant, men jeg har en tror på at om du lærer å være hyggelig mot de rundt deg, så vil de omgås deg. Så enkelt og så vanskelig

Jeg ser at jeg er urimelig nå, – jeg har ekstremt store ønsker fordi jeg vil deg alt godt. Du er verdt å være glad, du er verdt å ha familie, venner og oppleve tilhørighet. Kjære gutten min, alt dettte har jeg tenkt på, men jeg har ikke klart å gi deg et godt svar på spørsmålene dine. Annet  en det som jeg har gjentatt utallige ganger: 

«Du er fin nok og god nok som du er og det ikke er du som er årsaken til at du føler deg utenfor. »
Fine, brunøyet pjokk, jeg kan ikke fjerne det vanskelige for deg, men jeg kan forsøke å gjøre det beste jeg kan sammen med deg. Så kanskje vi lærer noe begge to :)  

Og, – ønsket om tilhørighet er en av grunnbehovene våre, så det er ikke rart du spør. 

 Jeg skal forsøke å heie på deg, uansett hvilke valg du tar. Det som er helt sikkert er at jeg elsker deg helt uten betingelser. Du behøver aldri å gjøre , oppnå eller oppfylle noe for at du skal være gutten min.

 Jeg elsker deg uansett. 

Sukk, noen ganger skulle jeg ønske at hjernen ikke tok slike tankesprang, kan bli bekymret av mindre,  – og det hadde vært enklere og bare sagt, jeg vet ikke, gått ut i bakken for å ake… 

Er det bare jeg som bruker tanker på ting jeg ikke får gjort noe med? 
Petrine 


27 desember, 2015

Petrus sier det er magisk 

Jeg ser ut av det smårutete vinduet. Det snør. Rommet lukter nytraktet kaffe og peis.  Jeg står med oppvasken.

Plutselig er jeg tilbake til en annen tid og på et annet sted. Jeg er ved et smårutete vindu i et rom som lukter nykokt kaffe og vedfyring. Ute små snør det, – og jeg er i en tid som er fylt med lek, familie, opplevelse, vinter og et hav av tid.  Det er ferie. Det er min barndom,,  mitt Trysil, mine gode m inner


Under min tankeflukt så slår døren opp…

Inn kommer en liten gutt. Han er oppglødd, har røde kinn og et stort smil: «Mamma, KOM! Det er magisk! SE, det snør! Helt magisk! » Petrus er glad for ferien, for snøen og for gjengen sin.

Det er bare en ting å gjøre.

Ta på ytterklær og være med på å skape minner.

(Og om noen vet hvorfor bildene snur seg fra orginalebildet når jeg legger det på bloggen når jeg blogger på telefon,  så er jeg takknemlig for hjel. Jeg finner nemlig ikke ut hvordan jeg kan snu det heler)

Petrine


Page 23 of 25« First...10...2122232425