Dagbok


30 desember, 2015

I dag har jeg utnevnt meg selv

  
Her kommer det en rapport fra fjellet hvor jeg er egenhendig utnevner meg til løypesjef. Avgjørelsen tok jeg etter minst femti runder på området rundt hytta. Vi dro jo til fjells for å gå på ski, men når det snør og det er lavere temperatur enn det som er anbefalt for barn, så er fnuggene lettere enn luft, de blåser avgårde som bare det. Det kunne se ut som om skiferien var lagt på is og fnugglett snø, bokstavlig talt. 

Jeg tok spaden i egne hender, eller når sant skal sies så var skistavene der. Skia var på bena, lua var hodet og vinden blåste frisk i kinnene. Målet var å lage en brukbar skiløype rundt hytta. 
Jeg gikk og jeg gikk. Jeg gikk helt til 

– jeg mistet tellingen ved femti runder

– jeg var varm i de ellers stive skuldrene

– tankene løp av seg selv

– jeg glemte tid og sted

– jeg erkjente at jeg likte skigåing

– jeg var knallrød i kinnene og helt hvit på anorakken

– løypa var dyp, fin glatt og godt preparert

-de andre hadde gått inn og var klare for mat

Gutta har lekt seg i snøen, på akebrett, – og har ikke brukt løypa. 

He, he uten at det gjorde noe, jeg koste meg jo veldig, 

Allting blir ikke alltid slik man har tenkt, selv om det ikke blir dårlig av den grunn. 

I morgen så skal vi gå i de ferdige preparerte løypene rundt vannet. Alle sammen! 
Vi har gode og late dager, med og uten ski. 

Petrine 


29 desember, 2015

viktigheten av å høre til

  
«Mamma, hvorfor liker de meg ikke?»

Dine mørkebrune øyne er festet til mine, – den ellers så smilende munnen er samlet til en smal strek. underleppa dirrer og de lange lyse håret ditt henger flatt, rett ned.

Du er lei deg, – og stiller det samme spørsmålet som du har stilt utallige ganger i ditt liv.

– » Mamma, hvorfor liker de meg ikke?»  «Mamma, hvorfor vil de ikke ha meg eller være med meg?» 

De spørsmålet jeg ikke kan besvare med annet enn at jeg mangler svar og med at jeg forteller at du er en flott, kjekk og grei liten gutt. Det spørsmålet jeg kan besvare med å forklare at det ikke handler om deg.                                                                                           Det spørsmålet jeg ikke kan besvare fordi det handler om en ukjent kultur.

Du har et ønske om å være god nok, du har et ønske om å få tilbakemeldinger og å bli sett av de andre og du har et ønske om å høre til:

Du vil være en del av søskenflokken, hele søskenflokken!

  • du vil være onkel,
  • Du vil være lillebror
  • du vil være verdifull i familien,
  • Du vil være gutten til mamma og pappa
  • Du vil være med venner våre og barna deres, uansett alder
  • du vil lære sammen med barna på skøytebanen
  • og du vil være med vennene dine.

Du ønsker tilhørighet og gode tilbakemeldinger. Du er sosial kompetent, du har fortsatt koblingen mellom hjerte og hjerne og du elsker mennesker, Alle mennesker!  Dessuten, – du er et lite barn. Som barn flest så tror du at det handler om deg. Kjære, lille barn, det er ikke du som det ikke er verdt å like!  Det som ikke burde hende var andres ord og handlinger.

Du ønsker å være med de som ikke har plass til deg og resultatet er at du ikke tror at du er fin nok, at du tror du ikke er god nok og du opplever at du ikke blir likt. Du er dessverre ikke så gammel at du kan se de andres rolle, de andres ansvar og du kan lite om hvordan samspill påvirkes. Og, tro meg, det hjelper ikke å være voksen med manglende verktøykasse heller. I alle fall ikke når du har et inderlig stor tro på at du ikke blir likt og når du haar et stort ønske om om å høre til. 

Du har bare et ønske som alle andre har, det å være god nok og høre til.

Ønsket ditt er et av grunnbehovene våre. Det er en viktig greie å føle tilhørighet.

Det er viktig for oss å være del av en gjeng, en gjeng som klarer å snakke sammen, som har ord for følelser, som har felles opplevelser, som har evnen til å løse konfllikter og med et klima som er trygt nok til å være fylt med respekt, tillitt, varme og samhold. Et miljø hvor det er rom for ulikheter, hvor man heier på hverandre og hvor man fremsankker andre enn seg selv. Får man ikke dekket behovet for å være i gode relasjoner, i trygge og forutsigbare familietrukturer og når man opplever avvisning så sier forskning at det kan gi dårlig helse i voksenalder.  Dessuten så sies det at vi må både oppleve kjærlighet, tilhørighet, få dekket grunnleggende behov og være trygge for å bli det beste av oss selv. Også å ha det godt med oss selv.  

Det er i oppvekstmiljøet vi sosialiseres, der vi lærer hva som er rett, galt, tillatt og ikke tillatt. Det er sammen med andre vi får bygd opp egengverdet, vi lærer sosial kompetanse og får dannet det grunnleggende bilde på hvem man er, hva so er viktig i de ulike miljøene og hva hver enkelt er verdt. 

Egenverd og godt selvbilde er elementer som du trenger på livets vei, – både for å sette egne grenser, for å vite hva du kan og hva du trenger å trene på, hva som begrenser deg og hva som er din styrke. Dessuten er egenverd viktig for å kunne hevde seg selv, og selv om jeg vil du skal velge på øverst hylle så er det faktisk din egne styrke og dine egne valg som vil forme livet ditt. Jeg kan heie, jeg kan stoppe, jeg kan rose, kjefte, veilede og gå på hendene, uten at det kan avgjøre hva du velger og hvilken vei du går. Ikke at jeg har lyst til å styre det heller, altså. Men, jeg vil at du har styrken du trenger for å få den utdannelse, den jobb eller det liv du ønsker og fortjener.det hadde vært kjekt om du får styrke og mot til å stå for de valg du tar, også de som er skikklige skivebom.  Dessuten så vil jeg at du skal ha rom for andre, andres meninger og andres ulikhet fra deg selv, – det er trygge og generøse mennesker som får til det. 

Og nå kjenner jeg at jeg blir stressa, for hvordan skal jeg få lært deg alt dette? Du trenger gode erfaringer for at hjerte og hjerne fortsatt skal være koblet sammen. Jeg har jo mange ønsker for deg, mest av alt så håper jeg du blir en sosial kompetent person og at jeg får oppfylt ønsket mitt  om at du opplever glede, morsomme opplevelser, gode vennskap og raus familie. DA tror jeg nemlig du kann stå stormen av.  Det er nemlig slik at disse tingene henger samme, – følelsen av å høre til, kompetansen man får i en gjeng og hvordan man er mot andre.

Derfor har jeg et ønske om å lære deg å sette ord på følelser, at det er greit at man er uenige og krangler, bare man rydder opp og at det er viktig at du føler at du har en viktig rolle og at du er en del av gjengen. Jeg vil jo som sagt at du skal ha det godt med andre, at du skal holde avtaler og at du er god med andre, – at du fremsnakker og heier !  . Jeg vil at du skal tåle uenighet, at du skal skille mellom sak og person  og at du skal være et sympatisk voksent mennekse. Og skal jeg slenge til et ønske til så er det at du kommer deg ut på reise slik at du kan oppleve verden som nyansert og ikke definerer en i svart eller hvitt. Verden er allsidig, folka er forskjellige og vi skal helst ha det bra sammen. 

Alle disse ønskene er i overkant, men jeg har en tror på at om du lærer å være hyggelig mot de rundt deg, så vil de omgås deg. Så enkelt og så vanskelig

Jeg ser at jeg er urimelig nå, – jeg har ekstremt store ønsker fordi jeg vil deg alt godt. Du er verdt å være glad, du er verdt å ha familie, venner og oppleve tilhørighet. Kjære gutten min, alt dettte har jeg tenkt på, men jeg har ikke klart å gi deg et godt svar på spørsmålene dine. Annet  en det som jeg har gjentatt utallige ganger: 

«Du er fin nok og god nok som du er og det ikke er du som er årsaken til at du føler deg utenfor. »
Fine, brunøyet pjokk, jeg kan ikke fjerne det vanskelige for deg, men jeg kan forsøke å gjøre det beste jeg kan sammen med deg. Så kanskje vi lærer noe begge to :)  

Og, – ønsket om tilhørighet er en av grunnbehovene våre, så det er ikke rart du spør. 

 Jeg skal forsøke å heie på deg, uansett hvilke valg du tar. Det som er helt sikkert er at jeg elsker deg helt uten betingelser. Du behøver aldri å gjøre , oppnå eller oppfylle noe for at du skal være gutten min.

 Jeg elsker deg uansett. 

Sukk, noen ganger skulle jeg ønske at hjernen ikke tok slike tankesprang, kan bli bekymret av mindre,  – og det hadde vært enklere og bare sagt, jeg vet ikke, gått ut i bakken for å ake… 

Er det bare jeg som bruker tanker på ting jeg ikke får gjort noe med? 
Petrine 


27 desember, 2015

Petrus sier det er magisk 

Jeg ser ut av det smårutete vinduet. Det snør. Rommet lukter nytraktet kaffe og peis.  Jeg står med oppvasken.

Plutselig er jeg tilbake til en annen tid og på et annet sted. Jeg er ved et smårutete vindu i et rom som lukter nykokt kaffe og vedfyring. Ute små snør det, – og jeg er i en tid som er fylt med lek, familie, opplevelse, vinter og et hav av tid.  Det er ferie. Det er min barndom,,  mitt Trysil, mine gode m inner


Under min tankeflukt så slår døren opp…

Inn kommer en liten gutt. Han er oppglødd, har røde kinn og et stort smil: «Mamma, KOM! Det er magisk! SE, det snør! Helt magisk! » Petrus er glad for ferien, for snøen og for gjengen sin.

Det er bare en ting å gjøre.

Ta på ytterklær og være med på å skape minner.

(Og om noen vet hvorfor bildene snur seg fra orginalebildet når jeg legger det på bloggen når jeg blogger på telefon,  så er jeg takknemlig for hjel. Jeg finner nemlig ikke ut hvordan jeg kan snu det heler)

Petrine


julegaten Verket

Petrus er glad for lillejulaften. Han baker, han lager gaver og han har store forventninger til den store julaften. Han har allerede hengt opp julestrømpa si, midt på stueveggen og grubler over hvordan julenissens steg høres ut. Går han tungt, kan vi høre han eller lister han seg som Kasper, Jesper og Jonatan?

Det er deilig å leve med de barnlige forventingene,- og glede seg med de små.

Jeg sitter på den samme dagen og må erkjenne at jeg ikke har sendt julekortene. Det er en dårlig trøst for de som venter på det at de faktisk er ferdig skrevne. Men, de kommer, – om ikke på denne siden av jul. Dessuten har jeg en julegave igjen, kanskje den viktigste. Petrinemannen tror nok at jeg har alt i orden, men faktisk har jeg ikke det. Jeg har en plan, jeg har bestemt meg for hva han skal få og jeg har ikke fått det på plass. Men, det er jo noen timer til jula ringes inn.

Selveste julenissen

Da jeg var liten så ble julen offisielt åpnet klokken fem. Vi hadde pyntet oss, bordet hadde finservicet og levende lys på. Vi hørte på at sølvguttene ringte julen inn. Først etter det så startet julemiddagen, selv om det luktet jul i hele huset. Jeg kan lene meg tilbake, lukke øynene og se meg tilbake til den tiden da juletreet var høyere enn himmelen, da de papirbrettede julekurvene var fylt med nonstop og da jeg alltid fikk moccabønner under juletreet. Det var ikke en jul uten, – mamma ordnet det.  Jeg kan kjenne på forventningene til gavene som å der og lokket, – de som ikke fikk av papiret før oppvasken ble tatt. Jeg var livredd for nissen så han valgte bare å ringe på døra, – utenfor sto gaven fra han.

Det var en dame som pleide å lage morsomme gaver til meg. For eksempel  en gave inni gave, inni gave, inni gave… og innerst så var en femmer, en sjokoladenisse (som hadde blitt knust i oppakningen) eller noe annet jeg kunne  like. Jeg digget de gavene, selv om jeg viste at det kunne være fem tomme gaver og en med innhold. Det var en lek midt i gavehaugen. En gavehaug som ikke var så luksiriøs som nok ligger under treet i 2015,  men du verden så spennende. Jeg kan enda huske gaver jeg fikk: En rosa såpe som var formet som en ballerinasko, en lysbildefremviser, en kjole, utallige bøker, tusj, brevpost, kladdebøker, penner og esken med sjokolade som kusinen min spiste opp for meg.

Juletrekule

I dag har vi hjemmedag her hos oss. Det skjer ingen ting, rett og slett ingen ting, nesten…

Jeg må nok levere fra meg noen gaver sånn på tampen og så må jeg ha strømpefyll til mannen i huset. Kanskje ordne gaven også. Dessuten så har jeg satt en gjærdeig kaldt, – slik at vi får fersk bakst i morgen. Petrus har hatt gaveverksted, og jeg tror han har brukt opp en hel rull med gråpapir til likssom gaver, noe vi får avkreftet eller bekreftet i morgen.

Akkurat nå har vi hatt besøk, den minste storebroren har kommet og stemmenivået har økt i takt med aktivitetsnivået til femåringen. Jeg håper han lader såpass at han roer seg på pute si og får sove i kveld, selv om jeg vet at det er vanskelig. Selv skal jeg se på Grevinnen og hovmesteren, som vi alltid gjør.

Håper dere også har en god innspurt mot jula <3

Petrine


gjenbruksengel

 

Det å lese aviser, ta en titt på nettet eller å høre på radio fyller meg med en angst jeg ikke har kjent før.( Det er kanskjen noe av hensikten også? ) Jeg er redd for hvordan verden utvikler seg, – og jeg har mange ganger tenkt at jeg levde veldig bra da jeg ikke leste en eneste nyhet på en rundreise i verden. Vi var til stede på akkurat der vi var og i det ene øyeblikket uten at vi bekymret oss for annet enn hva vi hadde i en 60 liters ryggsekk.  Vi hadde ikke radio, det var før internett var godt utbygd og vi var dårlig på andre språk enn norsk og engelsk. Vi fikk ikke med oss hva som skjedde ute i verden, – og det var bekvemt. Skikkelig bekymringsløst.

Nå i 2015 har jeg lyst til å holde hendene foran øynene og putte fingrene inn i ørene fordi jeg ikke liker verdensbildet. Jeg får vondt i magen av bombingen i krigssoner, jeg får tårer i øynene av folk på flukt og jeg blir flau over folk som sprer hat over mennesker som har dratt fra alt som var kjent og kjært eller mot de som ytrer andre meninger enn man selv har. Jeg flyttet meg fatisk på toget her en dag fordi en mann, kom inn, satt fra seg baggasje og gikk igjen. Jeg var redd for sprengstoff. Seriøt, uten mediedekningen så hadde jeg ikke blitt redd av handlingen, – jeg lar meg påvirke og blir fylt av bekymring. akkurat som det hjelper!!

 

Julesirkel

Jeg har ikke lyst til å kjenne på disse følelsene: Jeg vil ikke vite  hvordan det står til i verden, men jeg klarer ikke å la være heller. Jeg ser på nyhetene, jeg oppdaterer meg via aviser og jeg lar radioen stå på når jeg kjører bil. Jeg er oppdratt til å følge med i verden, jeg er vant til at verdenssituasjonen diskuteres og jeg har en interesse for det som skjer utenfor mitt hjem. Jeg følger med, fordi jeg lever midt i mediesamfunnet, fordi jeg bryr meg og fordi jeg faktisk har blitt bekymret over hvilken verden vi oppdrar barna våre og hvilket verdensbilde vi gir dem. Jeg vil at min Petrus skal få trygge rammer, noe jeg også vil at Amin eller Abduh skal ha. Jeg vil han skal være imøtekommende og ha et godt sosialt, økonomisk og familiært.  Jeg vil at han skal møte mennesker mellommennekselig, at han kan hjelpe de og at han kan glede seg til hver dag. Jeg vil at han skal være sikret god helse, rett til utdanning, et ivaretakende helsevesen som ikke skiller mellom Jørgen hattemaker og Kong Salomo og et samfunn som tar ivare både Gud og hvermann. Uansett hvor i verden du bor, – så fortjener man trygge rammer, mat, mellommenneskelighet og utdanning.

Jeg er bekymret for at tryggheten jeg vokste opp i skal svinne hen, jeg er redd for at ordet vi skal forsvinne ut fra vokabolæret og jeg er redd fremmendfrykten skal utvikle seg til et hat som sprer vonde opplevelser. Alt dette tenker jeg når jeg skal skrive en ønskeliste til jul. Jeg kommer bare på et ønske jeg, – men det er til gjengjeld litt stort:

Kjære, Julenissen!

Jeg ønsker meg en tryllestav til jul. Den skal jeg bruke slik jeg får oppfylt ønskene mine. Jeg har lyst på fred, godhet, gavmildhet, omsorg, ærlighet, gode vekstvilkår, trygghet og god livskvalitet til alle i hele verden. Jeg ber ikke om mye, jeg ber bare om en tryllestav, – en som virker..

Jeg skal dele den med hele verden! 

Petrine 

Det er selvfølgelig flere enn meg som har tenkt disse tankene, – Lois Jacoby har skrevet en vise med et lignende innhold:

 


17 desember, 2015

Denne søte juletid

grantre i sneen

Juletradisjoner, sa du? Ja, vi skal nok lage noen vi også. Bare vi får tid på oss. De vi har hatt til nå ble jo skapt over år, så derfor klarer jeg ikke å svare hvordan de er hos oss. Det er fordi de gamle ikke finnes mer. Noen forsvant i jorden med den gode, andre forsvant med fordømmende ord og de som fortsatt her vil vi verne om. Vi skal lage tradisjoner som vi gleder oss til, som skaper forventning og gjenkjennelse for Petrus! Vi starter i år.

Petrus har forventinger for et helt fotballlag og vi skal nok skape noe som er morsomt og gledelig for oss alle. Så ja, vi skal lage juletradisjoner med pakker, ribbe, julenisse, kirke og snø. Jepp, vi skal reise til snøen og jeg gleder meg. Til skiturer og joggedressdager, til bøker og brettspill, til strikketøy og latskap, til nissefest og isfiske. Vi skal nok få det kjekt der vi er, – og neste år kan det være at vi har vår egne lille hytte. Det er slik at jeg har kjøpt en hyttetomt på Hedmarken, slik at jeg kan komme litt nærmere familien og til friluftsliv og avslapning. Det blir kjekt. Bare å få valgt hytte da, seriøst det kommer nok innlegg om det for jeg har til nå lært meg at ferdighytte noen ganger betyr at det er fliser, bad, kjøkken og alt du trenger, mens det andre ganger ikke innbefatter strøm og vann en gang. Har du erfaring så mottar jeg gjerne tips :)

Det blir kjekt denne julen også. Jeg må innørmme at  jeg savner min familie, men det blir det kjekt å være med Petrinemannens barn, være med Petrus og pappaens hans, være med venner og ha mange, mange timer til å gjøre ingen ting annet enn det man har lyst til.

Hva skal du og dine gjøre i julen? Håper du får tid til å slappe av og nyte noe dager fri.

 

Petrine :)

 


08 desember, 2015

Julepresangen ala Petrus

julepresangen

 

Hei, alle sammen.

I dag har vi hatt en hyggelig dag hjemme, Petrus og jeg. Jeg blir så glad når han velger å være hjemme sammen med meg i stedet for å dra i barnehagen.  Selv om vi ikke hadde planer for dagen så rakk vi veldig masse:

Vi fikk gått en tur i solen, bakt Sara Bernhard i langpanne, spilt både Alias og Den forsvunne Diamant noen ganger, lest en julebok og sist men ikke minst så begynte Petrus på et prosjekt med spikkekniven sin. Han har tidligere fortalt at han skal lage menn ala Emil i snikkerbua. Jeg vet ikke om det var det som var målet da han startet på en vedkubbe. Han spikket både jevnt og trutt og siden jeg er glad i juletekstene til Prøysen så asssosierte jeg med Julepresangen. Dermed knipset jeg noen få bilder og deler teksten på den sangen jeg liker så godt med dere. Jeg kan røpe at prosjektet enda ligner på en vedkubbe, men han er nok klar for en ny økt i morgen.

 

spikker på julepresangen

 

Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang

Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang

Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?

Et sybor slik som mor vil ha med mange skuffer i.

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’

Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

(mer…)


julebøker

 

Heisann, denne helgen har gått som en virvelvind. Det er travelt å få det ferdig til advent, i alle når du har satt deg et hårete mål om å bli ferdig med gavene før desember starter. Jeg tror ikke jeg kommer helt over målstreken, men jeg er faktisk på oppløpssiden. Hurra for meg :) Jeg har forsøkt  liste opp noen av de hyggelig hendelsene denne uka, om du vil….

 

Ponnyriding

Ponnyriding i Petrus sin barnehage

  1. Hatt julegavepakkeverksted, da fikk jeg fullstendig oversikt over hvor langt jeg hadde kommet og hva jeg har igjen av gaver.
  2. Ryddet huset og funnet frem advenstspynt. Jeg hadde glemt at vi hadde kastet julestjerne vår i fjor, så det er litt tomt i stuevinduet. Note myself: Kjøp adventsstjerne, – det er så mørkt uten.
  3. Funnet frem julebøker og gamle julehefter
  4. Skrevet invitasjoner til et vennetreff i januar.
  5. Julemarked i Petrus sin barnehage
  6. Planlegging på jobben. Det er inspirerende å få oversikt til en innholdsrik arbeidsmåned
  7. Hatt besøk av ei venninne og gutten hennes, lenge siden sist. Det var hyggelig å sees igjen <3
  8. Møtt en glad gutt etter en liten time på isen,- han er så storfornøyd etter på og har stooore mål. Han vil være god og best, – sukk!!
  9. Bakt julekaker som ikke ble julekaker, – de ble spist opp
  10. Sett en julefilm. The Stone family
  11. Ja vet at jeg bare skulle nevne 10 hendelser, men ingen ting varmer mammahjertet så mye som å få fortalt hyggelige episoder med barnet sitt i barnehagen. På fredagen, da jeg var travelt på vei til jobb, ble jeg stoppet og fikk en hyggelig historie som beskrev gutten min som inkluderende. Det er så fint det, – at barnet blir sett og at det er hyggelig med de rundt seg. Takk <3

Noen ganger er det godt å lage slike oppsummeringer . Da får man en liten oversikt over at jeg har noe å glede meg over :)

Petrine

 


 

barnehagen andersørd 2015

Da vi valgte barnehage til Petrus så ønsket vi en som hadde uteliv på timeplanen.  Jeg har tro på at barn som er ofte ute og mye på tur i ulent terreng blir gode til å bruke kroppen sin. Dessuten så ønsket vi en barnehage som hadde egen 1 – 2 års avdeling i stedet for søskengruppe. Jeg har ikke fasiten, men jeg har tro på at det er godt for de små å være sammen, både fordi vennskap begynner tidlig og fordi barns ulike søvnrytme kan føre til bedre voksenkontakt for de våkne barna. Peronlig så likte jeg at de minste hadde et hus, Margitstua, for seg selv, noe som gir ro og oversikt for de aller minste og de voksne som skal ta vare på dem.

 

Glimt fra julemarked andersrød3

 

Nå er jeg ikke sikkert at de er mer  på tur enn enkelte andre barnehager, men barnehagen er ofte på tur der den ligger idyllisk til på Jeløya, – midt i et vakkert landskapsvernområde. Mulighetene for å  komme seg raskt ut i naturen er mange. Petrus er fornøyd med at avdelingene er aldersdelt fordi han dermed kan/kunne være med vennene sine, selv etter at han har byttet avdeling.

juleåpen barnehagen Andersrød

Det er som sagt bare å gå over veien for å komme til skogen, det er kort vei til strender og jordbruksdriften er rett utenfor gjerdet. Jeg synes det er kjekt at Petrus vokser opp landlig og med den nærheten til naturen som barnehagen kan tilby. Petrus elsker å være på tur, og han trives å ferdes i nærmiljøet med den vakre, lille turpartneren sin, – og selvfølgelig med resten av gjengen som han føler seg som en del av.

julemarkedAndersrød

Barnehagens avdelinger er fordelt i små, hvite hus. De er plassert i en gammel hage, som nå er i ferd med å deles inn i ulike soner for barnas lek og som rommer en liten stall og et hønsehus. Og der bor det høner, kaniner, Yes og Trampoline, og to vakre en vakker ponnier; Anja og Mille

Høner i barenhagen Andersrød

Petrus er stolt av dyrene som er i barnehagen og da han var mindre så var dyresttell og det å få ri som var blant favorittsyslene. Når vi først er inne på ponniene så har jeg en historie fra i fjor vinter:

 Vi var de første som kom i barnehagen og hestene hadde vandret ute i løpet av natten. Petrus var tregere enn meg inn i barnehagen og jeg lot døren stå åpen til han. Etter meg kom ikke Petrus men Mille og jeg ble først overrasket og lattermild. Så ble jeg litt irritert for at telefonen lå i bilen, for det hadde vært et kult bilde. Milla blant ytterklær og skotøy på Rolfen, som Petrus sin avdeling heter.  Petrus kom ikke inn før hesten var ute :) 

Noen morgener så leverer vi barna i grillhytta, ferdig kledd for uteliv. Jeg har dessverre ikke bilde av det stemningsfulle møte med barnehagedagen. Mørke, bål og stearinlys. Det er så vakkert at jeg kunne tenke meg å sette meg ned med en kopp kakao før jeg raser avgårde til jobb. Men akkurat da så er det klokka som styrer valgene mine. Jobben venter!

Den 30. novemner er det åpen julebarnehage på Andersrød. Tar du turen så kan du spise grøt i grillhytta. du kan være med på førjulsaktiviter, barna kan få ri og dere kan slappe av på uteområdet. Jeg anbefaler alle å ta turen og om du bor i nærmiljøet og skal søke barnehageplass før 1. mars så synes jeg absolutt dere skal ta turen for å hilse på.

Det er besøket verdt.

Petrine

Dette er også et innlegg fra den gamle bloggen, – men det passer så godt sammen det innlegget som vi snakket med. Valger er tatt. Jeg gleder meg til jul <3

Ps, julemarkedet i år er den 29.11.

 


23 november, 2015

På kirkegården

Frossen rose

 

I dag var jeg på kirkegården.
Det var kaldt,
det var sol,
det var stille
og rosene fra sist var frosset fast i vannet.

Frossen rød rose

Der, mellom gravstøtter, lys og lyng.
Der var et tegn på livet og gleden

 

Et barn hadde laget en engel i sneen

engel i sneen

 

Petrine <3


Page 23 of 24« First...10...2021222324