Dagbok


17 februar, 2016

Å ha knep i foten

convercesko røde

 

– «Mamma, Jeg har knep i foten!»
– «Knep i foten?»
– «Ja, husker du jeg hadde mageknep? Nå har jeg knep i foten!!»
– «Har du vondt i føttene?»
– «Ja, det har jeg. Husker du at jeg hadde det da jeg var på biblioteket også?»
– «Ja, vet du når du fikk  det?»
– «Nei!»

Petrus fortsetter med sitt og jeg med mitt helt til vi finner ut at vi skal ut en tur.
Petrus tar på seg ytterklær og vinterstøvler.
«Mamma, – nå vet jeg når jeg får knep i foten!»
– «ja, vel?»
-«Ja, når jeg tar på meg disse støvlene!»

Jeg tok ut sålen, satt Petrus sin fot oppe på den og tærne gikk på utsiden !!!
Og jeg, som har vært svært opptatt av skotøy skal være ordentlig og passe, – jeg fant ut at vi har et par Viking goretex støvler som kan gå til gjenbruk. Jeg har sett at buksene har blitt i shortslengde, men det at føttene kunne ha vokst i takt med resten av kroppen, det hadde ikke på noen måte falt meg inn. Noen ganger altså, så glipper det litt og jeg blir takknemlig for noen små knep, – som å ha et par større støvler på lur og som de i foten.

Dagens tips fra meg, – mål foten opp mot sålen en gang i mellom, det er ikke alltid skoene holder en hel sesong.

far og sønn i convercesko

Er det bare jeg som har drevet litt mishandling i form av for små sko?

 

Petrine

  • og jeg hadde ikke lyst til å fotografere i dag, så sommerbilder er erstattere. Og Converse er ikke sko som brukes til daglig, altså.. men kule, det er de!

16 februar, 2016

Å ha et forbilde

balansesykkel

Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle kjøpe en konsertbillett til Petrus i en alder av fem år. Eller det vil si at vi har kjøpt konsert -, teater – og kinobilletter tidligere, men da er det vi voksne som har tenkt ut forestillingen ut fra vår oversikt. På lørdag da Petrus løp rundt med telefonen min og digget musikken som strømmet ut så kom følgende spørsmål:
«Mamma, kan vi også gå på konsert med Markus og Martinius?»

Seriøst, pjokken er fem år.

Da jeg var fem år så var jeg med på å skaffe ei venninne tidenes 17. mai sveis, – med saks, kam og barnlig selvtilit så lekte vi frisør på ordentlig. Dukkevogna var en passende stol og hagen var egnet frisørsalong. Vi var så fornøyde med leken, helt til vi så resultatet. Og stakkars venninna mi, hun fikk gå uten storesøstera si på nasjonaldagen :)

Som femåring så var vi også å finne i skogen, som hyttebyggere og som lekende hele dagen. Vi hadde ballspill og rollelek, klatring, sandkasselek og alt annet som var spennende i øyebikket. En gang var leken så spennende at en av foreldrene trodde på at vi var skremt, – og tilkalte politiet. Nå var det nok ingen av oss som så utrykning som resultatet av leken i skogen og ordet rødt! Men, men..
Hadde vi noen pophelter tro?  Jeg husker at Anita Hegeland var poppis, men tror ikke at jeg hadde pretenåringstakter. Jeg tror verken jeg tenkte på mote, på konserter eller hårsveis. Eller det med hårsveis var vi innom en gang, – og da fant vi jo ut at det ikke var noe for oss .

Petrus har alt dette innabords,
–  klær, sko, mote og musikk har han litt oversikt over.
Han har også sine forbilder.

Han har planer om å starte band med ei av jentene i barnehagen og de skal bli like flinke som det allerede nevnte søskenparet. Det er derfor jenta skal få lov til å bli med, for  gutten vår ser noen få av sine begrensninger. Jenta er nemlig bedre på sang enn Petrus selv. Han har forøvrig både piano og trommer så han kan ta andre oppgaver! Som for eksempel å være pianospiller og trommeslager. Det fordi målet er  å fylle konsertlokaler og selge mye musikk. Og å komme på tv – en da!

Petrus har helter i barnehagen også, en ansatt med stort hull i øret, kul sveis og kule sko. Petrus  har kjøpt seg sko i dag, –  fordi nettopp en av de voksne guttene har slike. Av samme grunn har jeg flettet håret hans, – for også gutter kan ha fletter i følge Petrus. Han sa: «Det er moderne, faktisk». Jeg arbeider i den videregående skole og kunne ikke si at jeg hadde lagt merke til fletter på gutta.

Jeg måtte derfor google det, – og ja, fletter på menn er moderne. Du finner det på #manbraid og #powerbun. I skrivende stund så har jeg en femåring på skøyteisen med hockeyutstyr og fletter. Det er ikke første gang at jeg har flettet håret hans. Han har så tykt hår og jeg har flettet fordi han har spurt, fordi det har vært praktisk å få bort håret og bare fordi jeg har hatt lyst, men det er altså første gang jeg har flettet fordi det er moderne.

klatrer mot nye høyder

Men, tilbake til det å ha en å se opptil. Man påvirker nok barna mer enn vi tenker og i dette tilfellet så er jeg glad for at forbildet nettopp er den det er, – en som er blid, imøtekommende og hyggelige. Og som sagt  i tillegg har på kule sko og innehar en kul sveis.

Det er jo faktisk slik at barn er geniale imitatorer, – de tar etter det vi gjør. De velger sine helter. Det er ikke bare  de perfekt voksne som barna bryr seg om. Heltene er de som ser de, de som formidler noe som det er verdt å strekke seg etter og som har en atferd, en kompetanse eller noe annet som barnet liker. Forbildene har noe man ønsker å være eller å kunne.

Det er normalt med forbilder, å være midt i barnekulturen og få med seg noe av det som skjer i samfunnet, men er det bare jeg som synes det er tidlig med «ungdomstakter» på en femåring? Eller handler det rett og slett om at jeg har en selektiv og gammel hukommelse?

((Og Petrus skal få konsertbillett i bursdagsgave. De livlige gutta skal ha konsert i en by nær oss to dager etter Petrus sin fødselsdag. Han vet ikke om det, – og da står det igjen å se om Petrinemannen klarer å holde denne gaven hemmelig HELT til september,-  han er nemlig den i huset som fjerner magien ved å røpe hva gaver er.))

 

Petrine :)


Svømmetur

 

I dag har vi vært i svømmehallen og badet.

laget varme rundstykker og kakao til lunsj,

satt sammen og spilt «Gjett hvem»

lest «Den store Pæreboka»

og bakt havrekjeks

 

Gjett hvem

 

Mitch og Sebastian i den kjempestore pæra

 

Da jeg skulle begynne med med middagen kom følgende spørsmål:

«Mamma, skal du ikke snart gjøre noe sammen med meg?»

He, he og i dag da !!

–  som jeg faktisk ikke har gjort noe annet enn å være sammen med han siden jeg sto opp

Petrine :)

 

 


09 februar, 2016

Å følge til innskriving

 

barnehage

Her er Petrus på vei inn i barnehagen for første gang. Snart skolestart

I dag var det selveste dagen!

Hovedpersonen selv våknet før fuglene.  Han var umiddelbar klar til å skrive seg inn på skolen, selv om klokkeslettet av meg blir definert som natt. Forventningene var store. Petrus hadde et ønske om å være med ei venninne og dessuten så skulle han leke, treffe vennene sine og rett og slett møte alle han kjente som er før han i utdanningsløpet. De som allerede er elever.

Endelig var klokken slagen. Vi var samlet i et stort rom sammen de andre skolestarterne og foreldrene deres. Du ble ropt opp og gjorde som jeg hadde sagt: Hør etter og gjør det de sier, så skal det gå bra.

Fadderne kom inn, – og jeg ble glad for at vi kjente flere fjes. Skolestarterne og de litt mer drevne ble delt inn i grupper før de skulle på omvisning på skolen. Petrus ble med en gjeng med barn som var ukjente, han satt og hørte etter og alt gikk bra, – helt til vi kom utenfor skolen. Da kom tårene, da kom trassen og da ble verden vanskelig. Du hadde ikke lekt, du hadde ikke møtt de du kjenner og du fikk ikke være med hun du ønsket som støttespiller. Det var litt trist.

Vi ble enige om å gå på kafe, heldigvis!

For da vi kom på flotte Alby og kafeen der så traff vi en gutt som hadde vært på skolen samtidig som Petrus. Vi ble invitert til å sitte ved samme bord, gutta fant tonen og glemt var tårene og trassen fra i sta. Og, så ble de første møtet på skolen farget litt lysere.

Heldigvis noen uker igjen i barnehagen!

Petrine :)

( innlegget ble skrevet for en liten stund siden)

 


08 februar, 2016

Å alltid få være med

Bamse får alltid være med

 

Da Petrus ble født så fikk han noen kosedyr. Jeg puttet de opp til han, men han verken la seg inntil de eller grep etter de. Jeg tenkte at han ikke ville være en av de barna som blir avhenging av kosedyret sitt. Så feil kan man ta, – for da han fikk en strikket bamse så var det gjort.

 

fargebok og tusj

 

Kos med bamse og kanin

 

strikket Bamse og Kanin

Fra da hadde han en favoritt. Bamse har fulgt han siden og har blitt pålagt å gå med klær. Den har nemlig blitt tynnslitt og jeg er så redd for at den skal gå i oppløsning.

Strikket kosebamse

 

Bamse er alltid med, – og er den beste trøsten, den beste vennen og den beste sengekamerat som finnes.

Bamse

Denne strikkede lille karen har fått meg til å gå fra sted til sted i byen for å lete den opp igjen. Den hadde vært på ville veier, helt alene, – og her hjemme var det ikke ro hos minsten. Så facebook og rekontruksjon ble brukt for å få han tilbake

bamse

Jeg renger med at det ikke bare er min pode som sliter ut kosedyret sitt :) og flere enn meg som finner kosedyret på de underligste steder.

En ren hyllest til Banse, som bamsen faktisk heter <3

Ha en glad fortsettelse på dagen

Petrine :)


04 februar, 2016

Å lære seg å fotografere

nyperose i vinterdagen

Et av de tingene jeg hadde som ønske for 2016 var at jeg skulle få fotografert mer. Derfor meldte jeg meg på et kurs på nettet, hvor det gis enkle tips til hobbyfotografer. For meg har det vært ypperlig, – det har nemlig truet meg til å utforske kameraet mitt og dermed så har jeg funnet ut hva mange av knottene skal brukes til. Nå gjenstår det bare å få automatisert hvordan knottenes innstilling påvirker resultatet på bildet.

Vinterlig nype fra rosebusk

Det er nemlig ingen automatikk i at jeg har forstått prinsippet, mitt ønske om bilde og det endelige resultat. Det ligger utenfor det gyldne snitt må du vite. Men, det er kult å stille inn, knipse og se resultatet etterpå. Og når jeg ser på resultatet så lurer jeg på om jeg har fått gammelmanns syn. Jeg får stadig  uklare bilder!!

Roser i vinterfrosten

En dag, dere! En dag er kameraet og jeg gode venner,
– tror jeg!

Petrine :)


 

Slik så det ut på forrige ukes bad

 

Jeg fortalte for en stund siden at jeg gjorde flere ting som får meg utenfor komfortsonen denne høsten. Det handler ikke om å trene bort høydeskrekken, ei heller å synge på Karl Johan, men det er seriøst utenfor det jeg kan kalle komfort. Hun som utfordret meg, hun mener aktiviteten er deilig, men jeg vil definere den som forfriskende. Og, de som følger meg på sosiale medier, vet at det handler om å bade vinteren igjennom.

Ja, jeg bader enda! Ja, det er godt under ti grader! – og ja, jeg liker det! ( I dag var det tre grader )

 

klar til vinterbad

 

Hver helg har vi truffet hverandre på stranden for å bade. Vi må svømme hver gang, – og vi har badet både lørdag og søndag når det passer seg slik. De første ukene så vasset jeg sakte ut i vannet, – jeg kjente at det ble kaldere og kaldere. Da vannet kom til magen så stoppet jeg opp, før jeg la meg på svøm. Etter mye om og men.

 

bikini i snøen
Nå er den mentale styrken bedre og taktikken en annen. Jeg bare går ut og legger på svøm, sammen med den fine damen som har fått meg med på galskapen. Vi teller tak, –  og skravler der vi står i vær og vind på stranden etter nedkjølingen. Det mens blodet strømmer godt gjennom årene og ut i huden. Det kan jeg være med på at er deilig, man er lysvåken og kjenner kroppen lever. Det uten å fryse i ettertid. Jeg som alltid har vært en frossenpinne er nesten alltid varm nå, jeg vet ikke om det handler om at de sisste månedene har vært spesielt milde eller om badingen øker blodgjennomstrøningen også utenom badingen.

Da venninnen min utfordret meg så var det enda sommer, – men jeg måtte inn å lese om det var noe fornuftig i å fortsette badesesongen. Jeg fant ut at de som følger opp badingen vinteren igjennom ofte holder seg friske og at de korte badeturene har samme effekt som en løpetur. Jeg kan like noen korte treningsøkter og jeg kan like å ha god helse. Og når det også påstår at isbadere forbrenner flere karbohydrater så konkluderte jeg at det var verdt å bli med på forøke. Nå er det slik at jeg ikke har sett resultater på verken vekten eller kondisen, – men jeg håper at den målrettede, mentale styrken kan overføres til andre situasjoner senere. For jeg skal på banen igjen, – på alle plan, og jeg skal finne tilbake til meg og hvem jeg er. Det har vært veldig mye alle andre og deres problemer. Slutt på det, – men mer isbading. Prøv du og-

 

PÅ med sko og ullsokker etter badet

Drar du deg selv utenfor komfortsonen en gang i mellom?
Jeg har vært på stedet hvil litt lenge.
Jeg kretser ofte innom tanken at jeg har lyst til å finne min plass.
Kanskje en ny plass, – men jeg forblir nok i det vante.
Fordi jeg trives i det jeg holder på med.

Men, på fritiden vil jeg bli mer sosial, mer i farta, si NEI og le mer…

 

Petrine:)


31 januar, 2016

Å se tilbake på januar

januar 2016 2

Årets første måned er over og vi kan kaste et blikk over skulderen for å titte på minnene. Jeg deler noen med dere i form av bilder.

  1. Petrus rakk å lage seg en snømann før vinteren forsvant. Den sto og smilte i mange dager, men plutselig hadde tyngdekraften fått hjelp av femåringen. Dermed forsvant Kalle med et brak. De to andre bildene er tatt her på øya i det klare, kalde vinterværet. ÅHH, jeg liker når det er ordentlig vinter også.

januar 2016 1

2) Petrus har vært syk og har derfor fått god til til å bygge og leke med lego. Han fylte også dagene og ark med farger da han var på bedringens vei. Undertegnede har for første gang i sitt liv vært på Afternoon tea, noe som var både hyggelig og sosialt. Nok en gang så priser vi oss lykkelige over de dagene vi hadde med snø.

Håper dere hadde en fin januar

Petrine :)


 

Det norske flagg på Braåtenstuarennet

God søndag!

I dag kommer en billedlig oppsummering av dagens høydepunkt for Petrus.

I dag var det nemlig klart for Bråtenstuarennet, – og tradisjons tro stilte vi opp på på det alltid så hyggelige rennet. Det er en barnehage på øya vår som er arrangører.  De står for både løypelegging, matservering, underholdning og ikke minst premieutdeling. Petrus har vært med siden vi kunne plassere han på ski. Løpet er nemlig flatt og har en løype som gir mestring for liten og stor. Det er antall runder og hvor raskt du går som er ulikt for de som fullfører.

I år manglet en vesentlig ting, nemlig snø. Og siden nød lærer naken kvinne å spinne, eller mangle på snø gjør folk kreative, så var det selvfølgelig et alternativt  skirenn. Hinderløype fikk barna aktive, selv om min pode mente at han var dødsliten etter en runde ( og dermed ble undertegnede bekymret for kondisen hans :) ), så var det noen barn som tok flere og tyve runder.

Hinderløypa var i ren Braåtenstuastil, uhøytidelig, hyggelig og med mulighet for mestring for store og små.  Hindrene  stimulerte balanse, bevegelse, fart, krabbing og ikke minst glede.

I startgropa

På full fart ut fra start

under snora i henderløype

… og under ei snor

balanserende på planken

gå planken

gå planken

 

 

nr 81 å vei ned fra kassa

 

over kassene

 

snart i mål

For Petrus var høydepunktet medaljeutdelingen, og han ventet spent på at speakeren skulle rope han opp.
Endelig var det hans tur til å få en gylden skatt rundt halsen.
Enda en medalje å bli stolt over.

Venter på premieutdeling

 

20160131_130044

 

Premieutdeling i Bråtenstuarennet

 

Gull medaljen

 

TAKK TIL DE SOM ARRANGERTE FOR ENDA ET RENN SOM STÅR TIL GULL, – det til tross for at det var uten snø.

Petrine


21 januar, 2016

Vi har sofatjeneste i dag

Sover på sofaen

Jeg ser på deg, – du har nettopp sovnet.
Det er tidlig morgen, – det er fyr på peisen, det er barnlig underholdning på tv og du ligger på sofaen under dyna di. Vi er trøtte begge to, fordi du har hatt smerter i ørene og har vært våken i natt. Det vil si at jeg har massert, trøstet, snakket, lagt hodet høyt og stelt om deg, uten å kunne ta bort det vonde. Lille gutten min, sov godt du!

Så skal pappa og jeg bestemme hvem som skal være hjemme med deg.

Det samme hver gang, den diskusjonen om hvem som kan bli hjemme. Det er heldigvis slik at vi synes at vi har en viktig jobb å fylle begge to og derfor kjenner vi på at vi ikke kommer en dag.  Jeg er glad for at vi har en avtale om at at vi bytter på å ta ut dager om poden er syk og noen ganger har vi delt opp dagen slik at jeg i alle fall får undervist timene mine og Petrinemannen har fått fylt opp noe av vakten han har på jobben.  Jeg har også en arbeidsplass som møter meg hyggelig også om jeg har et sykt barn, men alikevel så kjenner jeg på den klumpen i magen, – den litt dårlige samvittigheten fordi jeg ikke får fylt arbeidsdagen min. Jeg tenker videre at tanken er helt bak mål. Minstemann som ellers spretter rundt og er aktiv, han sover nå på sofaen.  Han er syk. Selvfølgelig skal han få være hjemme til han er frisk, så får vi voksne ta pusslespillet…

Men, si meg er det bare jeg som føler på at jeg er borte fra jobben? Det være seg om Petrus eller jeg er syke.

Vi har sofatjeneste i dag, Petrus og jeg :)

Ha en god torsdag!

Petrine


Page 21 of 23« First...10...1920212223