Barn


27 mai, 2018

Akkurat nå

 

– er strandbagen pakket og solkremen på
– er Petrus på fotballtrening
– er 16 åringen og Petrinemannen på dugnad i hockeyhallen. Mye lopper igjen, så stikk innom Moss ishall
– hører jeg lydbok og vurderer hvilken bok jeg skal ta med på stranden
– skal jeg lage meg en kaffe og ta turen ut av døra
– har jeg startet med å ta et bilde i timen, kanskje jeg deler dagen med dere i kved
– skal jeg ønske dere alle en knallfin dag

Nyt søndagen <3

Petrine


«Nei!», – døra smeller døra igjen og gutten går sin vei.
For 317 gang i dag er han illsint og jeg som forelder føler meg maktesløs
Barnets ører er lukket, atferden uakseptabel og jeg er maktesløs i å sette grenser.
Ikke at den kjeftinga jeg driver er noe bedre.

Det er nok flere som i perioder kan opplevende at det er krevende å være forelder. Følelsen av å være familie oppleves som alt annet enn hyggelig, – og oppdragerrollen ligger langt utenfor mestringssonen. Har man havnet inn i krigssonen så er det er trøst at det er hjelp å få.

Mange kommuner har et lavterskeltilbud til familier som har følelsen av å være i en unntakstilstand. For det er mulig å få hjelp av metoden PMTO,  – Parent Management Training – Oregon.  Det går ut på at man gjennom veiledning og samtaler kan få hjelp til å bryte det fastlåste mønsteret.

Barn og foreldre påvirker hverandre, noe som betyr at man som foreldre blir følelsesmessig påvirket av barnets måte å møte oss på. Også motsatt! Det vil si at man kan låse seg i reaksjonsmønstre som ikke er gode for barn eller foreldre. Det kan utspille seg ved at barna viser dårlig atferd og foreldre blir stresset, kjefter og barna utøver mer av den uønskede atferden. Et slikt mønster er vanlig i familier der barna utfordrer omsorgspersonene, i kortere eller lengre perioder.

Om et barn opprettholder en måte å være på som kan utfordre andre,  så er det ikke nødvendigvis foreldrene som er årsaken til det. Vi er født med ulikt temperament, og noen av de er mer stridige enn andre. Allikevel så er det vi som forelder som har ansvaret for samspillet vi har med barna våre.

Jeg skriver at barn kan utfordre oss i kortere eller lengre perioder, fordi det finnes metoder som kan være til hjelp for å forandre måten man møter hverandre på.  Det er smart om man benytter seg av det, for statistisk så kan barn med atferdsvansker få andre ting å slite med senere i livet. Det sies at de kan få rusproblemer, psykiatriske vansker og oppleve utenforskap i arbeidslivet senere i livet.
For å forebygge dette, så er det mange kommuner som tilbyr et veiledningstilbud til foreldre som ønsker å få et bedre samspill med barna sine. Man er opptatt av hva som er positivt og hvordan man kan måte barna på en adekvat måte. Man snakker om utfordrende situasjoner og forøker å legge strategier på hvordan man kan møte disse. Målet er å minske de negative metodene man ubevissst kan bruke i møte med barn sine. Gjennom å lære å bruke ros og oppmuntring til hensiktsmessig grensesetting ovenfor barna sine. Det vil si at gjennom veiledning så kan man få hjel til å styrke rollen som mamma og pappa.

Jeg var i kontakt med en som er PMTO veileder, og hun kunne fortell at man for eksempel kunne se på disse temaene sammen:

  • Hvordan gi gode beskjeder og legge tilrette for samarbeid.
  • Hvordan bygge barns selvbilde gjennom å styrke selvtillitt og selvbilde. Mestring, Ros og anerkjennelse er vesentlig.
  • Grensesetting. Forutsigbarhet og trygghet blir satt på dagsorden, for å styrke mamma – og papparollen til å sett gode rammer hjemme.
  • Positiv involvering. Gjennom å bli kjent med barnet på en ny måte og fremelske det, samt vektlegge det positive i samspilet, så vil det styrke relasjon mellom barn og voksne.
  • Kommunikasjon. Gode samtaler blitt satt på dagsorden også får man et verktøy til å få barn til å fortelle ting hjmme.

Det sies at positive foreldreferdigheter minsker angst og atferdsvansker hos barn, at samspillet i familien bedres og at man får bedre hverdager.

Om du tenker at det hadde vært kjekt med en samtale og en veiledning på hvordan du møter ditt barn, så er det flere kommuner som har et tilbud til oss som foreldre. Om du titter inn på siden pmto.no kan du finne frem til den nærmeste veilederen til der du bor. Og om du følger denne linken så kan du finne informasjonsbrosjyren som blir delt ut i kommunen jeg bor i. 

Har du tenkt noen ganger, som jeg, at du er på ville veier når det gjelder hvordan du møter barnet ditt, og at du hadde trengt en som kan hjelpe deg inn på rett spor igjen?

Hva synes du, skal jeg starte opp med torsdagstema igjen?
Jeg blir også glad om du liker facebooksiden til bloggen. Trykk her :D

Petrine :D

Pst, jeg føler for å minne dere på at Petrus kan være hvem som helst.


ÆÆÆÆÆ, skriker han av fryd. han spretter opp og ned som en Jo- jo. Vannet spruter til alle kanter, og i takt med spruten øker intensiteten i skrikene. Det er kaldt, forfriskende og deilig med årets første bad.  Damen som hadde gradestokk sa det var 9 grader, men jeg dobbeltsjekket det ikke. Jeg var bare enig med misntemann da han synes det var på tide med en avkjølende dukkert.

Denne helgen har det gode været dratt ut av døra,. Det har vært en god smak av sommer. . Noe sier meg at jeg burde gått på et kurs slik at hagen og beddene mine hadde fått riktig førstehjelp, men når tjernet ligger der og blinker, kaffen er varm og matpakka i sekken. Da passer det bedre med en fisketur. Jeg strikket, hørte lydbok og slappt av mens gutta fisket, – og bare den største storebroren fikk fisk. Den var derimot en stor og fin ørret.

Hvordan sløyer du fisken, storebror ?

Prøver fiskelykken

Riktig utstyr

Fem bilder og en helg, en smakebit på hva vi har brukt helgen til . Hvordan er det, har du fått kost deg ute i det fine været?

Petrine

 

p

 


19 april, 2018

Å føle at man jukser

Jeg sitter sammen med Petrus, han holder på med lekser.
Jeg ser på hva han gjør og vi snakker om leksene.
Han har engelsklekse som skal oppsummere hva han kan av kroppsdeler og tall. Han teller, tegner og farger. Jeg tar en titt gjennom papirer som ligger i elevmappa hans. Der finner jeg diktaten fra sist uke. Elevene har høyfrekventord, som de skal kunne fra uke til uka. Disse ordene får de som diktat i slutten av uka. Petrus pleier å ha disse ordene inne, – og sist uke hadde han ingen feil.

Jeg kommenterte det med : «Jeg ser at du skrev alle ordene riktig på denne diktaten». 
Hvorpå poden svarte: «Ja, det er jo ikke noe rart, jeg jukset jo!»
Jeg tenkte: « I alle dager, hvorfor jukset han? Han kunne de på rams før han gikk»:
Jeg måtte følge opp dette: «Jukset du? «

Gutten så på meg, som om jeg hadde gått glipp av noe viktig, før han svarte:
«Ja, jeg øvde jo på de før jeg kom til skolen. altså jukset jeg! «

Jukset!, eller pugget som vi kalte det i gamle dager!

Uansett, øvelse gjør mester !

Ha en fin dag, med eller uten juks!

Petrine

LagreLagre

LagreLagre


Hei, folkens og friluftsfredag!

Da er det fredag og snart helg.
Det er en god dag, kjenner jeg. To dager med fri gir pusterom for hele gjengen og ikke minst mulighet til å skape noen opplevelser sammen.

Som de foregående fredagene så vil jeg vie dagen til et innlegg om friluftsliv. Her kommer 10 årsaker til at jeg vil fortsette å komme med innlegg som på en eller annen måte omhandler friluftliv på fredager

  1. Jeg var mye ute i naturen i min oppvekst og friluftsliv er en stor del av mitt verdigrunnlag
  2. I en verden hvor vi på mange måter inntar (for?) mange inntrykkene gjennom digitale medier så har jeg et ønske om at barna ( og vi voksne) skal få glede seg gjennom å sanse.
  3. Barn og voksne skal få glede seg over naturens mangfold og oppleve tilhørighet til naturen
  4. Barn og voksne kan få opplevelser sammen
  5. Naturen er en fin arena for å få kompetanse om dyr og planter
  6. Naturen er et flott sted for å utøve risikolek
  7. Veien er  målet når man er på tur, man kan være i bevegelse, sanse, oppleve, oppdage og være nysgjerrig hele tiden
  8. Det sies at barn og ung i dag har større psykiske utfordringer enn tidligere, samtidig som forskning fastslår at man senker stressnivået og øker mestringsnivået når man er i naturen. Det vil si at friluftliv kan forebygge psykisk sykdom.
  9. Naturen er vakker
  10. Ved å være ute så skaper man tilhørighet til naturen. Naturtilhørighet er en stor del av den norske kulturen. Det vil si at vi har hatt tradisjon på søndagsturer, fritidsfiske, bærplukking og fjellturer for å nevne noe.

Har du noen punkter du vil slenge på lista mi om friluftsliv?

Petrine

LagreLagre

LagreLagre


 

Fiskelykke?

Lykken er
å være syv år
og få være med til
det hemmelige fiskestedet
Til det stedet
hvor man kan få ørret

Lykken er å være syv år,
sitte på fjellknausen,
sette mark på kroken
og kaste ut snøret

Lykken er å være syv år
og vente på at duppen skal
forsvinne under vannflata

Lykken er å være syv år
og få lov til
å være med pappa på fisketur
og lure på om man har fiskelykke i dag

Lykken er å være syv år
og tro at fisketurer
er en del av hverdagen
for alle.

 

Men, kjære syvåringen min
Slik er det ikke!
Vil du ha med deg en venn?

Det er ikke alle som
som har fiskestang,
som har noen å bli med
og det er noen som
aldri har opplevd
spenningen og gleden
ved å få en fisk

Så ta gjerne med deg en venn!
– som kanskje har fiskelykke !?

Petrine :D

Fotnote:

Teamet barn i familier  med lav inntekt og friluftsliv ble forstørret for meg da det ble satt på dagsordenen av Oslofjordens friluftsråd på et seminar i januar. Vi kan ta en for laget, – og ta med venner av barna, uansett bakgrunn når vi drar på tur.

Jeg har skrevet eller lagt ut bilder om temaet her : Å ha med barn på fisketur, Aktiviteter med barn: krabbefiske , Dagen vi hadde tid til å gjøre ingenting 

 

 

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Hei,
Er det flere enn oss som har hjemmeferie eller bypåske i år? For oss handler det om å være mest mulig ute, – og for gutta handler det om å prøve fiskelykken. Det er godt det er sol, for det er ikke fritt for at jeg kan synes det er kjedelig å vente på de fiskerene støtt og stadig. Men, hva gjør man ikke når man er en del av en gjeng. Da må man vel gi og ta.

Det er jo ikke lenge siden vi var i Finland med skikkelig vinter, – og i dag da jeg så bildene så kom jeg til å tenke på pappaen min. Rett før han gikk bort så ville han kjøpe en sparkstøtting til gutten vår. Jeg sa at det trengte han ikke å bruke penger på, for sånn vintrene er her nede, så var det ikke nødvendig å ha.

Da vi var i Ruka så fikk Petrus lekt seg på en sparkstøtting, – og det gikk som en lek. Fartsfylt, fylt av glede og gjetatte ganger, helt frivillig. Det var da jeg kom på hvor morsomt det var å kjøre over skara`n i påsken da jeg var barn. Den harde overflaten gjorde det morsomt å kjøre i ful fart over jordet.

Det var da jeg bestemte meg, om vi får somlet oss til å få en hytte på tomta vi har, så skal Petrus få en spark av bestefar. For jeg ser at en spark gir glede, bevegelse og fart, – og om den ikke kan brukes her vi bor, så kan vi bruke den der det er vinter, snø og is.

He, he jeg kom på at en jeg kjenner tok med seg en sparkstøtting fra butikken, – fordi ingen skulle stjele den. Det var en super god tanke, men den var heller ikke h*ns.

Hvilke forhold har du til sparkstøtting?

Petrine

#reimakidventure #rukafinland

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Lappland lokket oss ut på isfiske

For Petrinemannen så sto isfiske høyest på listen over ting å glede seg til. Endelig kom dagen. Den dagen da isen skulle inntas og fisken lokkes frem.

Det var ikke så lett å lirke frem fisken som vi håpet på.
Petrus fikk en liten abbor og var svært fornøyd med det.
Han satt der stille og rolig og fortalte fattet at han hadde en fisk på kroken.
Han har jo fisket noen ganger. Likevel så trodde ikke jeg ikke helt på han.
Det var på en måte ikke bøy på den lille stanga vi fisket med. Og det var lite med sprell.

Fisk var det og opp kom den, – til øyesyn og fotografering, før den forsiktig ble sluppet ut igjen.

Det var spennende å fiske, og jeg frøs ikke. Med ull innerst, ull eller fleece som lag to og vind/vanntett ytterst så holdt vi oss gode og varme. Alle sammen. Vi kunne ha fokus mot det lille hullete, til snøret og til forventingen om at det skulle begynne å nykke.

For dere som har is, som er sikker, så er faktisk isfiske en hyggelig aktivitet.
Det største problemet er vel å få hull i isen, – og til det trenger man et isbor. Hør med venner og bekjente kanskje de har et liggende. Det har vi, selv om vi ikke bor et sted hvor vi isfisker oftest. I tillegg trenger dere et snøre med en sluk og gjerne litt agn.

På hjemmebane så synes jeg det er litt mer skummelt å isfiske. Jeg skal vite at jeg er på et sted hvor isen er sikker. Har tenkt til å prøve fiskelykka der du bor, så ber jeg deg om å tenke sikkerhet først. Isen er ikke like trygg over alt på vannet, – ved elvemunninger og ved siv er det mer ustabilt enn der vannet er stille. Dessuten så kan isen være tynnere utover på vannet enn inne ved land. På mange fjellvann, derimot, er isen sikker hele vinterhalvåret, – så snakk også med lokalkjente.  Her, i Fiskeavisne.no kan du lese om hvordan du kan sikre deg og hva du kan ha med av utstyr som kan være til hjelp.   


Hemmeligheten bak isfiske er å tenke sikkerhet, kle seg godt, ha islagt sjø, et hull i den, et snøre med en krok og ha det gøy.
Skitt fiske!

  • og husk alt er hyggeligere med en venn.

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


23 mars, 2018

Jakten på nordlyset

Den store jakten på Nordlyset

Det var kaldt,
– så kaldt at det knitrer når vi flytter føttene
og snøfnuggene danset som sølv i luften.
Vakkert!

Det er mørkt
– og lysene i alpinanlegget får de hvitkledde trærne til å fremstå som eventyrlige figurer .

Det et sent.
Vi har vekket Petrus og byttet ut pysj med ulltøy, tykke støvler, vinterdress. Vi har selvfølgelig på lue og votter.
Selv føler jeg som Michelinmannen der jeg har lag på lag på lag under dunjakke.

Vi er mange.
Vi møtes for å gå opp på fjellet for å jakte på nordlyset.
Vi går i flokk,- oppover, oppover og oppover .
Jeg tenker det er verdt turen, selv om vi ikke får se det dansende lyset på himmelen.

Vi får se det!

Vi får også høre om det finske sagnet som sier at man i gamle dager trodde det var en rev som løp over himmelen. Den fór så raskt avgårde at farten på halen fikk det til å slå gnister.

Jeg må si at jeg liker den historien bedre enn den vitenskapelige som sier at sollys er små eksplosjoner i atmosfæren …

Petrine

#reimakidventure #reimakid #rukafinland #liveterbestute #friluftsliv #nordlys

LagreLagre


På snowboard for første gang

De første gangene ned bakken så minner han meg om Bambi på isen.
Han står, faller og forsøker å reise seg:

Han får hjelp til å komme opp på brettet igjen.

Det for så å stå, falle og forsøke å komme seg opp på brettet.

Vi får snakket med en som er god på brett.
Han forteller at han teknikken for å snu er annerledes enn på skøyter og på ski.
På snowboard var det rotasjon i overkroppen som gjaldt, ikke kontroll via bena som denne gutten er vant til.

Mammaen maste om fart.
Jeg hadde en illusjon om at det er som å sykle, – fart hjelper til for å holde balansen.

Plutselig gikk mammas masing over i jubel.
Gutten var i farta og følte mestring.
Han ble motivert til å forsøke igjen og igjen og igjen..

Snowboard er gøy!

Altså, vi har fabelaktige opplevelser i Ruka Kusamoo.
Dette er bare en smakebit fra dagen i bakken,- hvor vi alle sto slalåm.
16 åringen fikk kost seg med fart og å tøye grenser blant annet i half pipen og Petrinamannen hadde på slalåmski for første gang.
Og jeg kjørte på ski ved siden av en ivrig gutt.

Petrine

Vi er superheldige og takknemlige for å ha vunnet denne reisen. Sjekk ut #reimakidvrenture #millionhoursofjoy for flere glimt
og les selvfølgelig de små reisebrevene her.
Dessuten kan dere få mer inspirasjon under #rukafinland, #Visit finland og #coordinatorofsnow

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Page 3 of 2512345...1020...Last »