Barn


 

Det norske flagg på Braåtenstuarennet

God søndag!

I dag kommer en billedlig oppsummering av dagens høydepunkt for Petrus.

I dag var det nemlig klart for Bråtenstuarennet, – og tradisjons tro stilte vi opp på på det alltid så hyggelige rennet. Det er en barnehage på øya vår som er arrangører.  De står for både løypelegging, matservering, underholdning og ikke minst premieutdeling. Petrus har vært med siden vi kunne plassere han på ski. Løpet er nemlig flatt og har en løype som gir mestring for liten og stor. Det er antall runder og hvor raskt du går som er ulikt for de som fullfører.

I år manglet en vesentlig ting, nemlig snø. Og siden nød lærer naken kvinne å spinne, eller mangle på snø gjør folk kreative, så var det selvfølgelig et alternativt  skirenn. Hinderløype fikk barna aktive, selv om min pode mente at han var dødsliten etter en runde ( og dermed ble undertegnede bekymret for kondisen hans :) ), så var det noen barn som tok flere og tyve runder.

Hinderløypa var i ren Braåtenstuastil, uhøytidelig, hyggelig og med mulighet for mestring for store og små.  Hindrene  stimulerte balanse, bevegelse, fart, krabbing og ikke minst glede.

I startgropa

På full fart ut fra start

under snora i henderløype

… og under ei snor

balanserende på planken

gå planken

gå planken

 

 

nr 81 å vei ned fra kassa

 

over kassene

 

snart i mål

For Petrus var høydepunktet medaljeutdelingen, og han ventet spent på at speakeren skulle rope han opp.
Endelig var det hans tur til å få en gylden skatt rundt halsen.
Enda en medalje å bli stolt over.

Venter på premieutdeling

 

20160131_130044

 

Premieutdeling i Bråtenstuarennet

 

Gull medaljen

 

TAKK TIL DE SOM ARRANGERTE FOR ENDA ET RENN SOM STÅR TIL GULL, – det til tross for at det var uten snø.

Petrine


23 januar, 2016

Om å sikte mot stjernene

hockeyspire?

 

«Mamma, jeg har fått ny trener!!».
Petrus er på vei inn gjennom døra, han har vært på skøyteskolen og han spretter opp og ned som en Jo – jo.
«Jeg fikk lov til å spille hoyckey. Jeg FIKK lov!!!»
Øynene dine gnistrer, stemmen er i fistel og dagens erfaring har løftet entusiasmen din et hakk eller tre.

Du hadde fått lov til  å være sammen de som har trent et år mer enn deg.  De er på det nivået der de står, svinger, stopper og starter i en svisj.  Du mangler både noe balanse og andre ferdigheter: Men, hockeyen  inneholder det elementet som du elsker over alt. Du bare elsker å få lov til å leke seg med puck og kølle, du bare digger å løpe etter de som scorer mål, stå i veien, falle i isen med et brak og være der det skjer. Jeg ser på deg, må smile og konstanterer at noen ganger så er det bra at selvtillitten er bedre enn mestringsevnen. For din motivasjon, innsats og sprudlende glede kan ingen ta fra deg. Selv ikke manglende mestring. Jeg er ikke sikker på at du ser hva du ikke får til, – og akkurat i denne sammenhengen skal jeg ikke virklighetsorientere deg. Dette drivet trenger du for å få til det du har så lyst til å klare.

Allerede på neste trening skal du over og under hindre, leke rødt lys, «do-monsteret» og andre ting for å øke ferdighetene dine, noe som vil gi deg iver og mer motivasjon. Du ser alltid når du får til noe nytt. Jeg, som ikke hadde tenkt til å la deg begynne på organiserte aktiviteter før skolestart, må kapitulere og erkjenne at det her synes du er KULT! Verken mer eller mindre. Jeg er glad for at jeg lot deg prøve og at vi faktisk lot deg ta regien.  DE gnistrende glade øynene dine, selv ved knall og fall, de vil jeg ikke være foruten.

Frigåing og lek i Moss ishall knall og fall på isen

Jeg skulle ønske jeg fant en sport som ga meg den gleden, den innsatsen og den lysten til å sikte mot stjernene. For denne barnlige gleden har jeg mistet underveis. Petrus skal få lov til å beholde sin så lenge jeg kan heie på den.

Ha en god dag med eller uten en stoor porsjon med motivajon.
Jeg skal møte venninner på afternoon tea og gleder meg veldig til det.

Petrine :)

 


21 januar, 2016

Vi har sofatjeneste i dag

Sover på sofaen

Jeg ser på deg, – du har nettopp sovnet.
Det er tidlig morgen, – det er fyr på peisen, det er barnlig underholdning på tv og du ligger på sofaen under dyna di. Vi er trøtte begge to, fordi du har hatt smerter i ørene og har vært våken i natt. Det vil si at jeg har massert, trøstet, snakket, lagt hodet høyt og stelt om deg, uten å kunne ta bort det vonde. Lille gutten min, sov godt du!

Så skal pappa og jeg bestemme hvem som skal være hjemme med deg.

Det samme hver gang, den diskusjonen om hvem som kan bli hjemme. Det er heldigvis slik at vi synes at vi har en viktig jobb å fylle begge to og derfor kjenner vi på at vi ikke kommer en dag.  Jeg er glad for at vi har en avtale om at at vi bytter på å ta ut dager om poden er syk og noen ganger har vi delt opp dagen slik at jeg i alle fall får undervist timene mine og Petrinemannen har fått fylt opp noe av vakten han har på jobben.  Jeg har også en arbeidsplass som møter meg hyggelig også om jeg har et sykt barn, men alikevel så kjenner jeg på den klumpen i magen, – den litt dårlige samvittigheten fordi jeg ikke får fylt arbeidsdagen min. Jeg tenker videre at tanken er helt bak mål. Minstemann som ellers spretter rundt og er aktiv, han sover nå på sofaen.  Han er syk. Selvfølgelig skal han få være hjemme til han er frisk, så får vi voksne ta pusslespillet…

Men, si meg er det bare jeg som føler på at jeg er borte fra jobben? Det være seg om Petrus eller jeg er syke.

Vi har sofatjeneste i dag, Petrus og jeg :)

Ha en god torsdag!

Petrine


29 desember, 2015

viktigheten av å høre til

  
«Mamma, hvorfor liker de meg ikke?»

Dine mørkebrune øyne er festet til mine, – den ellers så smilende munnen er samlet til en smal strek. underleppa dirrer og de lange lyse håret ditt henger flatt, rett ned.

Du er lei deg, – og stiller det samme spørsmålet som du har stilt utallige ganger i ditt liv.

– » Mamma, hvorfor liker de meg ikke?»  «Mamma, hvorfor vil de ikke ha meg eller være med meg?» 

De spørsmålet jeg ikke kan besvare med annet enn at jeg mangler svar og med at jeg forteller at du er en flott, kjekk og grei liten gutt. Det spørsmålet jeg kan besvare med å forklare at det ikke handler om deg.                                                                                           Det spørsmålet jeg ikke kan besvare fordi det handler om en ukjent kultur.

Du har et ønske om å være god nok, du har et ønske om å få tilbakemeldinger og å bli sett av de andre og du har et ønske om å høre til:

Du vil være en del av søskenflokken, hele søskenflokken!

  • du vil være onkel,
  • Du vil være lillebror
  • du vil være verdifull i familien,
  • Du vil være gutten til mamma og pappa
  • Du vil være med venner våre og barna deres, uansett alder
  • du vil lære sammen med barna på skøytebanen
  • og du vil være med vennene dine.

Du ønsker tilhørighet og gode tilbakemeldinger. Du er sosial kompetent, du har fortsatt koblingen mellom hjerte og hjerne og du elsker mennesker, Alle mennesker!  Dessuten, – du er et lite barn. Som barn flest så tror du at det handler om deg. Kjære, lille barn, det er ikke du som det ikke er verdt å like!  Det som ikke burde hende var andres ord og handlinger.

Du ønsker å være med de som ikke har plass til deg og resultatet er at du ikke tror at du er fin nok, at du tror du ikke er god nok og du opplever at du ikke blir likt. Du er dessverre ikke så gammel at du kan se de andres rolle, de andres ansvar og du kan lite om hvordan samspill påvirkes. Og, tro meg, det hjelper ikke å være voksen med manglende verktøykasse heller. I alle fall ikke når du har et inderlig stor tro på at du ikke blir likt og når du haar et stort ønske om om å høre til. 

Du har bare et ønske som alle andre har, det å være god nok og høre til.

Ønsket ditt er et av grunnbehovene våre. Det er en viktig greie å føle tilhørighet.

Det er viktig for oss å være del av en gjeng, en gjeng som klarer å snakke sammen, som har ord for følelser, som har felles opplevelser, som har evnen til å løse konfllikter og med et klima som er trygt nok til å være fylt med respekt, tillitt, varme og samhold. Et miljø hvor det er rom for ulikheter, hvor man heier på hverandre og hvor man fremsankker andre enn seg selv. Får man ikke dekket behovet for å være i gode relasjoner, i trygge og forutsigbare familietrukturer og når man opplever avvisning så sier forskning at det kan gi dårlig helse i voksenalder.  Dessuten så sies det at vi må både oppleve kjærlighet, tilhørighet, få dekket grunnleggende behov og være trygge for å bli det beste av oss selv. Også å ha det godt med oss selv.  

Det er i oppvekstmiljøet vi sosialiseres, der vi lærer hva som er rett, galt, tillatt og ikke tillatt. Det er sammen med andre vi får bygd opp egengverdet, vi lærer sosial kompetanse og får dannet det grunnleggende bilde på hvem man er, hva so er viktig i de ulike miljøene og hva hver enkelt er verdt. 

Egenverd og godt selvbilde er elementer som du trenger på livets vei, – både for å sette egne grenser, for å vite hva du kan og hva du trenger å trene på, hva som begrenser deg og hva som er din styrke. Dessuten er egenverd viktig for å kunne hevde seg selv, og selv om jeg vil du skal velge på øverst hylle så er det faktisk din egne styrke og dine egne valg som vil forme livet ditt. Jeg kan heie, jeg kan stoppe, jeg kan rose, kjefte, veilede og gå på hendene, uten at det kan avgjøre hva du velger og hvilken vei du går. Ikke at jeg har lyst til å styre det heller, altså. Men, jeg vil at du har styrken du trenger for å få den utdannelse, den jobb eller det liv du ønsker og fortjener.det hadde vært kjekt om du får styrke og mot til å stå for de valg du tar, også de som er skikklige skivebom.  Dessuten så vil jeg at du skal ha rom for andre, andres meninger og andres ulikhet fra deg selv, – det er trygge og generøse mennesker som får til det. 

Og nå kjenner jeg at jeg blir stressa, for hvordan skal jeg få lært deg alt dette? Du trenger gode erfaringer for at hjerte og hjerne fortsatt skal være koblet sammen. Jeg har jo mange ønsker for deg, mest av alt så håper jeg du blir en sosial kompetent person og at jeg får oppfylt ønsket mitt  om at du opplever glede, morsomme opplevelser, gode vennskap og raus familie. DA tror jeg nemlig du kann stå stormen av.  Det er nemlig slik at disse tingene henger samme, – følelsen av å høre til, kompetansen man får i en gjeng og hvordan man er mot andre.

Derfor har jeg et ønske om å lære deg å sette ord på følelser, at det er greit at man er uenige og krangler, bare man rydder opp og at det er viktig at du føler at du har en viktig rolle og at du er en del av gjengen. Jeg vil jo som sagt at du skal ha det godt med andre, at du skal holde avtaler og at du er god med andre, – at du fremsnakker og heier !  . Jeg vil at du skal tåle uenighet, at du skal skille mellom sak og person  og at du skal være et sympatisk voksent mennekse. Og skal jeg slenge til et ønske til så er det at du kommer deg ut på reise slik at du kan oppleve verden som nyansert og ikke definerer en i svart eller hvitt. Verden er allsidig, folka er forskjellige og vi skal helst ha det bra sammen. 

Alle disse ønskene er i overkant, men jeg har en tror på at om du lærer å være hyggelig mot de rundt deg, så vil de omgås deg. Så enkelt og så vanskelig

Jeg ser at jeg er urimelig nå, – jeg har ekstremt store ønsker fordi jeg vil deg alt godt. Du er verdt å være glad, du er verdt å ha familie, venner og oppleve tilhørighet. Kjære gutten min, alt dettte har jeg tenkt på, men jeg har ikke klart å gi deg et godt svar på spørsmålene dine. Annet  en det som jeg har gjentatt utallige ganger: 

«Du er fin nok og god nok som du er og det ikke er du som er årsaken til at du føler deg utenfor. »
Fine, brunøyet pjokk, jeg kan ikke fjerne det vanskelige for deg, men jeg kan forsøke å gjøre det beste jeg kan sammen med deg. Så kanskje vi lærer noe begge to :)  

Og, – ønsket om tilhørighet er en av grunnbehovene våre, så det er ikke rart du spør. 

 Jeg skal forsøke å heie på deg, uansett hvilke valg du tar. Det som er helt sikkert er at jeg elsker deg helt uten betingelser. Du behøver aldri å gjøre , oppnå eller oppfylle noe for at du skal være gutten min.

 Jeg elsker deg uansett. 

Sukk, noen ganger skulle jeg ønske at hjernen ikke tok slike tankesprang, kan bli bekymret av mindre,  – og det hadde vært enklere og bare sagt, jeg vet ikke, gått ut i bakken for å ake… 

Er det bare jeg som bruker tanker på ting jeg ikke får gjort noe med? 
Petrine 


28 desember, 2015

Endelig forsto jeg det

Hallo, alle sammen!! 

  

Disse ubetydelige tingene opptar tankene mine i blant. I dag forsto jeg noe, mange år for sent… 

På åtti – og nittitallet så var jeg super god til å trene. Det var da en gang at jeg fikk et MAGETRENERBRETT i gave.  Et brett som skulle gjøre et mirakel med muskelene, – en sixpack var ikke langt unna. Det var bare å bruke brettet, – det som var av blå plast, hadde håndtak både foran og på sidene og som hadde buet sitteplate. Brettet fikk plass under senga, som alle ting fra TV – shop gjør!!

Jeg tok utfordringen på strak arm og tapte! 

Dessverre, gaven virket ikke som en tryllestav for magemusklene mine, – ikke at jeg forsto hensikten eller hvordan den skulle brukes heller. Det ble til at jeg fortsatte med kjente mageøvelser på treningsmatte og kvittet meg med den oppskrytte plastplata. 

Jeg hadde glemt den, – helt til i dag!! 

Hele gjengen var ute og aket. Jeg var den siste som ankom bakken og fikk tildelt et rumpeakebrett. Jeg satt meg på, løftet bena og brukte armene til å få fart. Det var da jeg fartet nedover at jeg forsto det,, – å ake på minimal plass får magemusklene til å virke.  Magetreneren skulle ikke hatt plass under senga, men blant utelekene. Det skulle rett og slett blitt med i akebakken. 

For å ake gir deg et helt Kinderegg av goder, – gleden over å ake i tillegg til en kombinasjon av intervall og magetrening! 

Jeg har googlet etter dette oppskrytte mirakelet av en MAGETRENERBRETT, fant det dessverre ikke. Men for en femtilapp så kan man få kjøpt mye trening og artige timer i form av et rumpeakebrett. 

  
Er det flere en meg som har et vagt bilde av en trylleformel for magemusklene?

 En blå plate, med håndtak og en buet sitteplate?

Uansett: Have fun! 

Petrine 
PS jeg klarer heller ikke å forstå hvorfor bildene legger seg sidelengs og hvorfor jeg ikke får fjernet det igjen. Følge gjerne bloggen på fjesboka om du vil få meg deg mer eller mindre viktige tanker og refleksjoner. 


27 desember, 2015

Petrus sier det er magisk 

Jeg ser ut av det smårutete vinduet. Det snør. Rommet lukter nytraktet kaffe og peis.  Jeg står med oppvasken.

Plutselig er jeg tilbake til en annen tid og på et annet sted. Jeg er ved et smårutete vindu i et rom som lukter nykokt kaffe og vedfyring. Ute små snør det, – og jeg er i en tid som er fylt med lek, familie, opplevelse, vinter og et hav av tid.  Det er ferie. Det er min barndom,,  mitt Trysil, mine gode m inner


Under min tankeflukt så slår døren opp…

Inn kommer en liten gutt. Han er oppglødd, har røde kinn og et stort smil: «Mamma, KOM! Det er magisk! SE, det snør! Helt magisk! » Petrus er glad for ferien, for snøen og for gjengen sin.

Det er bare en ting å gjøre.

Ta på ytterklær og være med på å skape minner.

(Og om noen vet hvorfor bildene snur seg fra orginalebildet når jeg legger det på bloggen når jeg blogger på telefon,  så er jeg takknemlig for hjel. Jeg finner nemlig ikke ut hvordan jeg kan snu det heler)

Petrine


12 desember, 2015

Mas, mas, mas

Gudrun og Jason

 

«Ja da, ja da, ja da «, sier Petrus da jeg viser han klokka:
Jeg forteller at vi har dårlig tid.

Det er en av dagene hvor jeg må levere, det betyr at vi må være i barnehagen til  den åpner. Det betyr før dagen har startet så kommer  Petrus og jeg  i interessekonflikt.
– Petrus har ønske om å sove lenger, ligge å skravle, leke på vei til badet. Jeg har et behov for å få oss tidsnok ut av døra og inn i dagen. Helst kledd for anledningen.  Jeg skal jo faktisk til den andre byen på jobb til et gitt klokkeslett.. Konsekvensene på hjemmebaner er at motivasjonen kan hoppe over både lirking og tilrettelegging, før vi befinner oss på neste level.

Det nivået som er mas, mas, mas over hele linja.
Noe som jeg ikke tror virker, men resultatet er faktisk alltid  det jeg ønsker. Vi kommer ut av døra og inn i barnehagen til en tid som sier at jeg rekker jobben.

Noen ganger, kanskje helst i anledninger hvor vi trenger å motivere, komme videre eller ønsker at andre tar ting i vårt tempo, så tenker jeg på dette diktet til Gudrun Lid Sæther. Det handler om å få mulighet til å ta alt i sitt eget tempo og velge ut fram hvem du er og hvor du skal. Men også viktigheten av å ha noen ved sin side 

Vann lek

Dittet er fjernet etter anmodning av forfatteren. Men let det gjerne opp på nette, det er kjempefint. Det heter Ikjje dytt ! 
Jeg skal forsøke å huske på det i andre anledninger, men skal jeg på jobb, så skal jeg på jobb :) Heldigvis så er det Petrinemannen som leverer de fleste dager, til senere tidspunkt enn meg. Utover det så tror jeg faktisk jeg er god på å la Petrus være akkurat den han er.

 

Petrine <3

 

 


08 desember, 2015

Julepresangen ala Petrus

julepresangen

 

Hei, alle sammen.

I dag har vi hatt en hyggelig dag hjemme, Petrus og jeg. Jeg blir så glad når han velger å være hjemme sammen med meg i stedet for å dra i barnehagen.  Selv om vi ikke hadde planer for dagen så rakk vi veldig masse:

Vi fikk gått en tur i solen, bakt Sara Bernhard i langpanne, spilt både Alias og Den forsvunne Diamant noen ganger, lest en julebok og sist men ikke minst så begynte Petrus på et prosjekt med spikkekniven sin. Han har tidligere fortalt at han skal lage menn ala Emil i snikkerbua. Jeg vet ikke om det var det som var målet da han startet på en vedkubbe. Han spikket både jevnt og trutt og siden jeg er glad i juletekstene til Prøysen så asssosierte jeg med Julepresangen. Dermed knipset jeg noen få bilder og deler teksten på den sangen jeg liker så godt med dere. Jeg kan røpe at prosjektet enda ligner på en vedkubbe, men han er nok klar for en ny økt i morgen.

 

spikker på julepresangen

 

Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang

Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang

Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?

Et sybor slik som mor vil ha med mange skuffer i.

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’

Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

(mer…)


Juletrekule

I dag vil jeg legge ut et innlegg jeg skrev i januar. Jeg la det ut etter å ha snakket med en som ikke fikk sine ønsker for julen innfridd. Denne personen er dessverre ikke alene,- og uten å debattere rus, barn og høytid så vil jeg understreke:
Tenkt dere om dere voksne, – dere har et valg.
Det har ikke barna !!
Barnas ve og vel er de voksnes ansvar.

IMG_4573

Her kommer gamle ord om igjen:

I forkant av julen så ble det debatert på mange sosiale medier om hvor mye alkohol man kunne innta med barn til stede. Ved å lese flere bloggger med kommentarfelt så konstanterte jeg at debatten fikk fart i det norske temperamentet og det fremmet meninger fra det norske folk. De som understreket at man ikke roter med alkolvanene og kosen vår!!.

Jeg skal ikke i dette innlegget debattere hvor mye alkohol som er innafor når man er i et hyggelig selskap. Det være seg uten og spesielt med barn tilstede.  Jeg vil bare nevne et barn som i denne julen har ventet forgjeves på julegaven og som har følt seg ensom på de dagene som er rammen for familiens store høytid: Dette barnets referanser for julen 2014 er foreldrenes alkoholinntak, deres atferd i fylla og ønsker som ikke ble oppfylt.

 

Juletrepynting

Det er ikke juleglans i historien barnet forteller, – etter en alt for lang juleferie:
I to uker har det forsøkt å finne frem til hvordan man lager mat, i stedet for å glede seg over gaver og samhold.
De to ukene som det hadde sett frem til med forventing ble fylt av skuffelse,
dagene ble fylt av redsel,
timene fylt av lengsel
og minutter av håpet om at foreldrene skulle slutte å drikke.

Hvert sekund gledet barnet seg til hverdagen,
den som setter rammer for de foresatttes alkoholinntak.
De har hver sin jobb å ivareta.
Heldigvis!

Jeg vet ikke hvor mye foreldrene drakk før barnet opplevde det som ubehagelig.
Jeg vet ikke hvor lenge det ventet på julegave før det forsto at den ikke kom.
Jeg vet ikke hvor mange måltider det forsøkte å mekke
Jeg vet heller ikke om foreldrene drakk hver eneste dag.
Det eneste jeg vet er at barnet hadde en opplevelse av at julen ikke innfiridde ønskene.

Barn skal slippe å oppleve at alle drømmer og trygge rammer faller i grus!

Jeg bryr meg ikke om hvor mye du drikker,
men jeg bryr meg når det om det går utover omsorgsevnen og barnets opplevelse av trygghet.

Jeg bryr meg nemlig om barnet.

 

Petrine <3

 

 

 

 

 

 


01 desember, 2015

Luke 1: Engel

brettet engel

Da jeg var liten så hadde jeg et bilde på veggen over sengen min. Det var et bilde av en engel med blå kjole og flotte gyldne vinger. Jeg pleide å se på bildet med beundring i blikket og jeg ønsket meg både vakker kjole og vinger å fly med. Tenk å kunne ta seg en tur rundt i verden med noen enkle vingeslag. Selv i dag, så har jeg et romantisk forhold til engler, – og den aller fineste julepynten til treet er nettopp det, en engel.

Engler er sett på som et overnaturlig, åndelig vesen som i ulike religioner er Guds tjenere og budbringere. I juleevangeliet så var det en engel som både kom med informasjon til Maria at hun var gravid og det var en annen engel som ga gjeterne at Guds sønn var født i nærheten. Hun fikk dem til å lete opp Jesus, som lå svøpt i en krybbe. I kristendommen så blir engelen sett på som medhjelpere og sendebud. Englene har hatt en sentral plass i kirkelig tradisjon og er forent med folkelig religiøsitet.

engel

I dag blir engel også sett på som noe overnaturlig, – som støttende kraft og som representerer lyset.  Begrepet  engel blir brukt til de som gir av seg selv, de som stiller opp for andre og som er gode tvers igjennom.

engel

Da jeg var på kurs hos Kreasiw og skulle lære å lage julepynt med fokus på gjenbruk så lærte jeg å lage de fineste, – ja, nettopp, engler.

 

For å lage de så trenger du :

to boksider,
en kule enten av filt, tre eller vatt,
hyssing,tråd og nål.

Hurtiglim, limpistol eller dobbeltsidig tape kommer også godt med.

 

papirengel

 

  • Bruk to sider fra en gammel bok eller klipp strimler i et papir du liker. Jeg fant et oppskrift et sted på at strimlene burde være ca 30 x 8 cm, men jeg har brukt ulike størrelser med hell.
  • Brett papiret som et trekkspill. Jeg hadde hver brett på ca halvannen cm. Se en video her 
  • Finn en kule, jeg brukte en av ull, ferdigkjøpt på Panduro, men det er helt innenfor å bruke trekuler, cellovattkuler eller hva du måtte ha som passer i størrelsen til papiret du bruker.
  • Brett trekkspillpapirene på midten.
  • La punktet med bretten, midt på papiret, på utsiden møtes og lim de sammen. Da vil du se at armene på det ene arket går oppover og på det andre arket nedover.
  • sy en hyssing gjennom begge arkene i bretten og videre gjennom kula.
  • Lim sammen skjørtet midt på nede med limpistol, dobbeltsidig tape eller lim (hold da sammen med en binders til det tørker)

Nå kan du ønske en engel velkommen!

Denne ideen fikk jeg på et kurs som Kreasiw hadde. Hun sprer om seg med gode ideer på alle sosiale medier og følg henne gjerne om du trenger inspirasjon :)

Har du noen enkle tips til hva vi kan lage i desember?

Petrine <3

By the way: Hos oss blir kalendergavene åpnet på kvelden fra i dag, – fordi det var natten da Petrus ønsket å stå opp for å sjekke kalenderen.

Jeg jobber med saken, men tanken er at du kan finne oss på instagram og snapchat som @petrusogpetrine, – og på en facebookside. Følg med da vel :)

 

 


Page 20 of 25« First...10...1819202122...Last »