Velkommen til mai

Det er den 1 mai i dag, – den dagen som er avsatt til arbeidere verden over.

I morges satt jeg å så på bilder av Petrus, tatt i kofte og sixpence. Det minner meg om gamledager og det får meg til å tenkt på den oppveksten pappaen min hadde.

Han vokste opp i en liten bygd. Han opplevde krigen på nært hold
– og han var med på å bygge opp et Norge til det landet vi har i dag

Jeg ser for meg at han står å se ut av vinduet, ser ned til hesten de hadde. Den som hadde hvite sokker på og derfor het : Sokken. Det var den de hadde med seg på tømmerhogst og kanskje på tømmerfløting. Det er litt rart å tenke på at pappa, som ikke var glad i svømmeturer, har vært med på å flytte tømmer nedover elver. Vet han ikke hadde redningsvest ( eller hjelm) som han hadde blitt utstyrt med om han skulle rafte nedover en elv i disse dager. Men hadde man skog, så måtte man også tjene penger på den.

Pappaen min ble arbeidsinnvander.
Han måtte flytte fra skog og land til by og elv for å finne jobb.

Han flyttet til Moss. Til byen som hadde bygd opp bedrifter rundt fossen, sundet og rundt om.
Han fikk arbeid. Der var han å se på jobb omtrent hver dag i de årene han var yrkesaktiv. Hver dag fra den tiden han kom til hit, fordi byen og Norge levde av å produsere ting selv. Det var før vi ble avhengig av resten av verden for å få tak i det vi trenger. Stakkars oss om vi plutselig skal bli avskåret fra alle land der ute, for mye av industrien og kompetansen er solgt eller lagt ned. Det var en liten digresjon, men på en dag som denne er det verdt å nevne den. Jeg vokste nemlig opp med norske sko, beksømstøvler, ski og alt annet, fordi vi skulle holde arbeidsplassene i landet. Det var pappas konkrete handling i forhold til ordspråket; «alt for Norge!»

I dag passer det å tenke på at  noen har bygd opp landet  vi har i dag, – de som sto sammen, sa vi, dro lasset og har lagt grunnlaget for at vi kan skrike jeg, kaste oss på «kjøp -og- kast -karusellen» og derigjennom forsøple miljøet. He, he jeg har blitt så gammel at jeg mener at enkelte ting var bedre før. Og det at ting var laget for å vare, det at man hadde lite materielle gode, som man til gjengjeld var glad i og derigjennom ivaretok, tror jeg hadde vært bedre også i dag. Det ligger mye økonomi, verdier og ivaretakelse av miljøet i det.

Ellers så er jeg glad for å bo i et Norge som faktisk er bygd opp av generasjonene før meg,
– og jeg trakk det lengste strået ved å bli født akkurat her,
i dette landet langt nord i verden.

Takk !

Ha en fin 1. mai

Petrine


Du liker kanskje også å lese dette

Kommentarer

  1. Pappa flyttet nordfra til sør for å få jobb, jeg vet ikke om noen i min generasjon som har flyttet så drastisk….. flotte mennesker som bygde landet, godt å bo her!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.