Å se utenfor sin egen tankegang – psykisk helse

høstblader Petrus og petrine

I dag er verdensdagen for psykisk helse.

På ungdomsskolen så hadde min venninne ei venninne.
Det var hun pene dere vet:
Hun som alltid hadde smilet på!
Det mørke, lange tykke håret var alltid velstelt og ansiktstrekkene var perfekte.

Begge var hyggelige å være sammen med, – og fra utsiden virket alt perfekt.
Dessverre så var det perfekte bare et illustrasjon, for det skulle vise seg at min venninnes venninne valgte å ta avskjed med livet.  Det var for trøblete!

Jeg var i tenårene.
Jeg mente at det å velge å avslutte livet var en av de mest egoistiske og stygge ting du kunne gjøre.
Det var så vanskelig å forstå for ei som gikk på ungdomsskolen, for ei som var klar for livet, for ei som hadde allsidige dager og som var aktiv med ulike aktiviteter at andre ikke hadde den samme gleden og den samme helsen som en selv. Jeg hadde ikke innsikt i at noen faktisk kunne slite med å glede seg over dagene, at andre kunne være redd for dagligdagse ting og i psykisk helse forøvrig.

Jeg hadde disse tankene helt til det var et minneord til den vakre jenta i avisa. Der sto det mange flotte ord om jenta, det sto litt om hva hun slet med og det var avsluttet med et dikt av Andre Bjerke. Da jeg hadde lest minneordet så leste jeg det igjen og igjen. Den som hadde skrevet viste så veldig respekt for livet som hadde vært og for valget som var tatt. Jeg grublet over ordene, snakket med mamma om dem og lærte mye om at psyken kan være kronglete. Jeg har møtt lignende valg med respekt siden da. Selv om det har vært vondt.

Jeg avslutter derfor innlegget med diktet, som fikk meg til å snu tankene om det å ta sitt eget liv. Jeg startet med å mene at det var dårlig gjort for de som var igjen, til å se at valget har en årsak og at det må møtes med respekt.

Med sorg og respekt.

For det gjør vondt å miste, – både for de som mistet håpet, for de som mister livsgnisten og for de som er igjen.

Lønneblad i høstfarger Petrus ogpetrine

Det er verdensdagen for psykisk helse i dag, – og jeg markerer den ved å gi dere diktet som i mange år har vært viktig for meg:

Menneskerettserklæringen §1

  • Deg er det skjenket en rett til å bli
  • død eller levende, trell eller fri.
  • Velg å bli narr eller velg å bli vis,
  • fugl eller giftslange, ild eller is!
  • Gjør du deg selv til en gjenstand for salg?
  • Ingen skal nekte deg retten til valg.
  • Velger du det som er skjendig og slett,
  • er det din helligste menneskerett.
  • Velg, om du vil, å fornedre deg selv.
  • Velg din fordervelse. Velg å bli trell!
  • Hva er din ånd? Er den sverd eller fjær?
  • Vit at ditt valg har besvart hvem du er.
  • DU er ansvarlig for den du er blitt.
  • DU har vært velgeren. Valget var fritt!
  • André Bjerke.

Har du mulighet så gi en klem, ta en telefon eller gjør noe godt for en annen. Kanskje en av de du ser så sjelden.

Petrine :)


Du liker kanskje også å lese dette

Kommentarer

  1. Det var et nydelig dikt!

    Jeg har stadig kommet opp i diskusjoner fordi jeg mener at selvmord ikke er et egoistisk valg. Det er vondt og vanskelig å bli igjen og vanskelig å forstå at noen ønsker å ta det valget. Jeg tror ikke at noen tar det valget med lett hjerte. Jeg tror det skal mye til før noen kommer så langt at de ikke ser noen annen utvei. Men det er kanskje smerten ved at vi ikke skjønte hvor ille det var som gjør at vi retter sinnet et annet sted?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.