Julepresangen ala Petrus

julepresangen

 

Hei, alle sammen.

I dag har vi hatt en hyggelig dag hjemme, Petrus og jeg. Jeg blir så glad når han velger å være hjemme sammen med meg i stedet for å dra i barnehagen.  Selv om vi ikke hadde planer for dagen så rakk vi veldig masse:

Vi fikk gått en tur i solen, bakt Sara Bernhard i langpanne, spilt både Alias og Den forsvunne Diamant noen ganger, lest en julebok og sist men ikke minst så begynte Petrus på et prosjekt med spikkekniven sin. Han har tidligere fortalt at han skal lage menn ala Emil i snikkerbua. Jeg vet ikke om det var det som var målet da han startet på en vedkubbe. Han spikket både jevnt og trutt og siden jeg er glad i juletekstene til Prøysen så asssosierte jeg med Julepresangen. Dermed knipset jeg noen få bilder og deler teksten på den sangen jeg liker så godt med dere. Jeg kan røpe at prosjektet enda ligner på en vedkubbe, men han er nok klar for en ny økt i morgen.

 

spikker på julepresangen

 

Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang

Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang

Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?

Et sybor slik som mor vil ha med mange skuffer i.

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’

Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Men bena er det verste, for når han har satt dem på

Så er de to for lange og de andre to for små

Han sager av, og sager av, til slutt så er det blitt

En kiste der hvor mor kan gjemme strikketøyet sitt.

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’

Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Julepresang spikkes

 

En kiste er jo vel og bra, bevare dere vel

Da er det bare lokket som han ikke kan få tel

Og etter som han høvler, ser han klart at det vil bli

Et skrin der mor kan legge fra seg saks og broderi

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’

Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Men så skal skrinet høvles fint og jevnes lite grann

Og den som jevner flittig det er vesle Jensemann

Og ettersom han jevner, er det opplagt at det blir

En eske der som mor kan gjemme brevark og papir

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’

Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

jensemann1

 

Nå skal han bare ta og høvle høyre siden her

Men etterpå så må han høvle venstre siden der

Og plutselig er esken blitt et lite fuglebrett

Som mor kan ha ved vindu’ sitt med havregryn og fett

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’

Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Og så er gaven ferdig, selv om langemann er blå

Og tommeltott har plasterlapp, så fryder han seg nå

For gaven ligger pakket inn, og gjett hva mor skal få?

Ei spekefjøl som mor kan smøre skolematen på

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’

Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Vi stresser absolutt ikke til jul,- enda jeg ikke ble ferdig med absolutt alle gavene til 1. desember. Den 24. kommer da den kommer uansett :)

 

Har dere tid til å kose dere i desember, – og uansett så tipser jeg dere om at Pia har et nytt innlegg om Bønnas mor.

Og om noe kan forklare meg hvorfor jeg ikke får beholde mellomrommet jeg har mellom refrenget og verset før jeg viser det når det vises, så mottar jeg gjerne veiledning med takk :) Stor takk, faktisk :)
Petrine <3

 

 

 

 

 


Du liker kanskje også å lese dette

Kommentarer

  1. Jeg er ikke så god bloggteknisk, men innholdet ditt liker jeg. Så koselig at dere kan ta noen slike dager!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.