Gutter er gutter, og mammen er meg….

Jeg var på vei ut av et kjøpesenter. Foran meg gikk det en mor med en gutt. En gutt som var et hode høyere enn Petrus. Han hadde blitt dresset opp til morgendagens store skrekkfest. Han hadde en djevelgaffel i den ene hånden og en pose i den andre hånden. Mammaen skrøt av utstyret, og jeg kjente det bød meg imot. Jeg kjente at bare tanken på å kle lille Petrus ut som «Mannen med Ljåen» eller andre ulumskheter  fikk det til å knyte seg i magen. Jeg kjente at jeg ønsker at Petrus skal bruke fantasien slik at vi kan skape karnevalsutstyret selv.  Da selvfølgelig i febuar…

Jeg håpet at han skal holde seg unna Halloween og at han i stedet vil kle på seg selbuvotter og lusekofte i romjulen  for å gå julebukk. Så kom jeg til å tenke på moren til Marcus i boken: «Gutter er gutter». Hun levde en generasjon etter sønnen sin, og kledde han som han var født før krigen. Med fotform sko og praktiske klær. Hun boikottet Mac Donalds og kjøpepress, var i psykisk ubalanse og ville oppdra sønnene ut fra sine verdier. Og der sto jeg og kjente igjen noen av verdiene og tankene. Hjelpes!

Jeg kjøpte inn litt til knask, så får jeg se om jeg finner på noen knep for å holde Petrus unna en djevelsk tilnærming til Halloween når den dagen kommer……

…….en gang i fremtiden.

Har du ikke lest Gutter er gutter, så anbefaler jeg den. Nick Hornby har skrevet en bok som rommer alt av følelser, les den og dere vil forstå hva jeg snakker om. By the Way, det er Will som er hovedpersonen i boka. Han er singel og på kronisk jakt etter dame. Samtidig så bruker han tid med Marcus og er hans veileder på blant annet mote og musikk.

Petrine


Du liker kanskje også å lese dette

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.